Føler jeg må ha "alt på plass" før jeg kan date

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på 27, og har vært singel i over 3,5 år nå. Jeg har egentlig hatt lyst til å date i flere år, men jeg føler at alt må være på plass før jeg kan begi meg ut på noe dating. Og da tenker jeg egentlig på nettdating for jeg har en litt begrenset omgangskrets så jeg ser det ikke som sannsynlig at jeg slumper på å treffe noen via venner egentlig.

Jeg har blant annet barn, to stykk på 7 og snart 4 år, og i datingens verden er jo barn bagasje, og jeg begynner å tenke på hvilken mann som kan tenke seg å date noen med to barn egentlig. Så vet jeg heller ikke om jeg ønsker flere barn en gang i fremtiden (må selvfølgelig forutsette at jeg har noen å få barn med) eller om flere barn er totalt uaktuelt for min del. Det kan jo være litt viktig å ta et standpunkt her i og med at det er litt dårlig gjort å bli sammen med en mann som ønsker barn for så å noen år senere bestemme meg for at jeg har nok med de to jeg har.. Akkurat nå synes jeg egentlig at to holder i bøttevis, men så har jeg jo (sannsynligvis) en del fruktbare år igjen og plenty med tid til å ombestemme meg så gudene vet.. På en måte føler jeg at jo eldre jeg blir, jo mer sannsynlig møter jeg en mann som har barn og har sagt seg ferdig med det og at vi kan leve med dine og mine og være fornøyde.

Så har jeg alltid tenkt at jeg må ha en fast jobb før jeg kan date, at som student eller som jobbsøker (nå er jeg jobbsøker og jobber deltid ved siden av) så fremstår jeg som ei som er ute etter en mann til å forsørge henne og ungene. Jeg ønsker imidlertid å være i stand til å forsørge både meg og ungene med egne midler, og det siste jeg vil er å være til byrde for noen økonomisk. Derfor bør jeg i mitt hode ha fast jobb og helst ha jobbet der en stund før jeg kan date. Det handler jo også litt om at den første tiden i ny jobb er krevende og hvis jeg skal date i tillegg så blir det kanskje litt mye.

Så tenker jeg selvfølgelig at det passer ikke nå fordi jeg ikke er tynn nok, har den sprettrumpa jeg inderlig vil ha, osv, noe jeg egentlig vet er tåpelig fordi jeg er ganske slank og trent, og en som dumper meg for at rumpa er litt flatere enn det optimale ikke er verdt tiden min uansett, men det er vel unnskyldninger jeg lager for meg selv fordi jeg kanskje er litt redd for å begi meg ut på "kjøttmarkedet".

En del av meg tenker at hvis jeg skal fortsette å lage sånne "regler" for meg selv (jeg kan ikke date før ditt og datt) så blir jeg fort 30++ uten å ha vært på en eneste date. Jeg har jo egentlig lyst til å kaste meg ut i det, og ha noen hyggelige/katastrofale/spennende/pinlige/koselige dater. Men jeg bør i alle fall først få meg fast jobb eller? Jeg er vel ikke helt på bærtur med "reglene" mine?

Anonymous poster hash: 524a7...4b6

[Gjest brutal_mann]

Det du sier er at du velger å være singel fordi du tror du må være perfekt.

[AnonymBruker]

Det var som å lese om meg selv.

Jeg er i 30-årene, har ikke barn men er fortsatt student. Leier leilighet hos min mor og jobber deltid. Føler "alle andre" på min alder har alt på stell.

Tror man bare må kaste seg ut i datingen, uten å tenke for mye på det man ikke har "på plass".

Det er garantert mange andre som ikke har "alt på plass" også, og det er jo dine personlige egenskaper som betyr mest. At du er alenemor og studerer viser jo at du er driftig og målbevisst.

Jeg tror slike regler er noe vi selv bryr oss mest om, og for menn betyr det mindre. Og som du selv er inne på: En mann som ikke vil ha deg pga. at du ikke er "perfekt"..han er ikke verdt å samle på uansett.

Anonymous poster hash: 891e3...18a

[AnonymBruker]

Lettere å finne deg noen nå som du bare er 27 iallefall, enn 30+. Jeg ser masse uføretrygdede damer på datingsider. Så ville ikke tenkt så mye på å kaste meg ut der, selv om du ikke har jobb ennå.

Anonymous poster hash: 1e95e...4d6

[Tøytigern]

En del av meg tenker at hvis jeg skal fortsette å lage sånne "regler" for meg selv (jeg kan ikke date før ditt og datt) så blir jeg fort 30++ uten å ha vært på en eneste date.

Anonymous poster hash: 524a7...4b6

Du kan bli 80...

[Gjest lnx]

Det du sier er at du velger å være singel fordi du tror du må være perfekt.

Har du noen konkrete tips til henne?

[Gjest brutal_mann]

Har du noen konkrete tips til henne?

Har du?

[AnonymBruker]

Jeg har alt på plass pluss litt og er fremdeles ikke attraktiv, så det der er bare ditt eget hode.

Anonymous poster hash: c6c25...bb6

[AnonymBruker]

Pff, date og kos deg.

Anonymous poster hash: 60f09...5c7

[AnonymBruker]

Lettere å finne deg noen nå som du bare er 27 iallefall, enn 30+. Jeg ser masse uføretrygdede damer på datingsider. Så ville ikke tenkt så mye på å kaste meg ut der, selv om du ikke har jobb ennå.

Anonymous poster hash: 1e95e...4d6

Som om 30+ damer er uføretrygdede.

Vil nok tro at hvis en mann kan velge mellom en kvinne med to barn eller ei eldre ei uten og som vil ha barn så går han for det siste. Sorry.

Anonymous poster hash: 73635...f24

[AnonymBruker]

Lettere å finne deg noen nå som du bare er 27 iallefall, enn 30+. Jeg ser masse uføretrygdede damer på datingsider. Så ville ikke tenkt så mye på å kaste meg ut der, selv om du ikke har jobb ennå.

Anonymous poster hash: 1e95e...4d6

Som jente ser jeg ganske mange menn 30+ i samme kategori.

Anonymous poster hash: 891e3...18a

[Nettinettet]

Det eneste jeg tenker at du må endre før du begynner å date, er den negtive holdningen du har til deg selv. De fleste av oss tror at alle andre har mer på stell enn vi har, så det er normalt, men ikke sunt!

Det mest tiltrekkende en mann vet er ikke damer med karriere, som ikke har barn, som har sprettrumpe, og fin leilighet. Det mest tiltrekkende en mann vet er en dame som smiler og er glad og får han i godt humør. Ei dame som er tilfreds med den hun er på tross av det hun ikke har. Ei som liker de få eller mange kiloene hun har for mye, som elsker ungene sine og prioriterer dem, og som trives i den leiligheten hun har, eid eller ikke..

Og de som setter merkelapper og ikke ser verdien i kvinner som deg, de er ikke noe for deg uansett!

[Britt Banditt]

Det er vel bare å prøve. Blir du ikke kjent med noen interessante menn som liker deg som du er så er det jo ikke verre enn å la vær

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg, men kun pga jeg nylig er komt ut av et forhold. Jeg har 3 barn og 34. Det er tankegangen min og selvfølelsen min jeg vil jobbe med. Er såpass voksen og trygg på meg selv med tanke på kropp ol. Det er ikke det en mann faller for. Jeg har mer enn nok oppmerksomhet og ingen problemer å møte noen, men jeg er ikke klar, vil ikke... Du setter dine egne begrensinger. Uansett du vil ha en mann som liker deg akkurat sånn som du er og som ikke tenker at ungene dine er bagasje ellet noe som et negativt. Alt det du ramser opp er bare unnskyldninger du lager selv;)

Anonymous poster hash: 067a6...e4b

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja, jeg skulle vel helst ha vært perfekt før jeg begynte å date. Jeg ser jo at jeg kanskje stiller litt høye krav til meg selv, og at jeg ikke kan ha orden på absolutt alt før jeg tar steget ut i datingverdenen. Jeg vil jo ikke leve alene resten av livet, og da må jeg jo før eller senere gjøre noe med det. Det er kanskje bare unnskyldninger jeg kommer med, men jeg skjønner ikke helt selv hvorfor.. om jeg er redd for å bli avvist, vurdert eller hva. Når jeg selv føler at jeg ikke er bra nok, og så blir jeg avvist av andre så blir det en bekreftelse på dette på en måte. Selv om jeg egentlig vet at jeg er bra nok, jeg burde i alle fall føle meg bra nok, selv om jeg jeg ikke egentlig føler meg bra nok. Men jeg vet at jeg burde føle at jeg er bra nok.. (om dere skjønner).

Anonymous poster hash: 85568...72f

[AnonymBruker]

Det er meg som skrev posten ovenfor. Jeg vet hvordan det er. Brent barn skyr ilden? Vi er lei av å mislykkes og det er naturlig å kjenne på frykten for å date igjen. Kanskje du ikke er klar enda? Uansett vi kan bare jobbe med tankegangen våres. Livet er for kort til å bekymre seg for mye. Vi vet aldri hva morgendagen bringer. Enklere sagt enn gjort jeg vet. Prøv å ikke ha fokus på dette. Lev livet ditt sånn du ønsker. Kanskje du plutselig møter en som du liker godt og guarden din automatisk går nerd. Men du må ikke tenke at alt skal være perfekt, da sliter du deg bare ut.

For min del etter å ha mislykkes igjen frister det ikke litt per i dag med en ny dag, men jeg vet at den dagen kommer når jeg er klar for det. Akkurat nå skal jeg ta vare på meg selv, men har ikke tenkt å vente i over 3 år med å date igjen:-) Vi må se verdien i oss selv. Vi fortjener ha det bra!

Anonymous poster hash: 067a6...e4b

[AnonymBruker]

Ts her.

Etter å ha opprettet denne tråden i går og lest svarene deres så tenkte jeg "what the heck" og registrerte meg på tinder bare for gøy. En venninne av meg møtte kjæresten sin der, og hun har anbefalt appen til meg mange ganger, for "det er jo så enkelt og uforpliktede", osv. Vet jo at det mest sannsynlig (garantert) er masse mannfolk som bare er ute etter en ting, men venninna mi har bevist at det finnes menn som er litt mer seriøse der også.

Jeg fikk masse matcher med en gang, men jeg torde jo ikke begynne å snakke med noen av dem. Helt til en av dem begynte en samtale med meg, da svarte jeg. Og han virket jo veldig hyggelig og jordnær, og han sa i alle fall at han er ute etter noe mer seriøst.. Vi skrev til hverandre i mange timer, og nå har jeg plutselig en date..(!!!) Vi skal på fjelltur sammen om noen dager. Ser for meg nervene når dagen kommer, men jeg har jo ikke noe å tape så det får bare stå til.. Uææ..

Anonymous poster hash: 85568...72f

[Nettinettet]

Så bra!!! Det er jenta si det!! Masse lykke til på date og hold oss oppdatert!

[AnonymBruker]

Føler på det samme jeg også, og det er nok ennå verre for oss menn (der forventes det faktisk at man har alt på stell i svært mange tilfeller, som toppjobb, topp leilighet, bil, hytte etc.) Ikke rart man er singel i dag når man bare blir møtt med alskens materielle krav. Personlig har jeg vel funnet ut at jeg ikke gidder lenger men ønsker de som fortsetter å prøve lykke til.

Anonymous poster hash: 5ea2d...018

[AnonymBruker]

Føler på det samme jeg også, og det er nok ennå verre for oss menn (der forventes det faktisk at man har alt på stell i svært mange tilfeller, som toppjobb, topp leilighet, bil, hytte etc.) Ikke rart man er singel i dag når man bare blir møtt med alskens materielle krav. Personlig har jeg vel funnet ut at jeg ikke gidder lenger men ønsker de som fortsetter å prøve lykke til.

Anonymous poster hash: 5ea2d...018

Spørs jo hvilke damer du går etter det. Høres ut som du går etter damer i toppsjiktet og de får jo sikkert mye tilbud fra menn i den kategorien. Hvis du blir avvist hele tiden så anbefaler jeg deg å fire på kravene.

Anonymous poster hash: 1e95e...4d6