Tilgi eller gå videre?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ganske ny her, men hadde håpet på noen gode råd som hodet mitt ikke helt er kapabel til å finne ut selv nå...

Kort fortalt, jeg har vært i et forhold nå i 2 år med en som viser seg å være litt av en drittsekk, men som alltid klarer å "lure" meg tilbake igjen.

Vi holdt på en god stund før vi ble sammen og kun 1 mnd etter vi ble sammen så hadde jeg er forferdelig dårlig magefølelse og jeg tittet på telefonen hans, noe jeg aldri hadde hatt trang til å gjøre tildligere, men magefølelsen min var så klar på at noe var galt og jeg gjorde selv om jeg vet at det er fryktelig galt, men som magefølelsen min fortalte meg så var det noe galt.. Kjæresten min hadde i de månedene vi holdt på hatt en annen på si hele tiden, jeg kjente sinnet eksploderte inni meg, for jeg hadde faktisk spurt han 3 mnd før om det var Okei å date andre, da fikk jeg et klarte svar på at det var absolutt ikke Okei så jeg ditchet den andre personen jeg datet. Hvordan kan han be meg slutte å date andre når han gjør akkurat det samme! Det er noe av det værste jeg har opplevd, men jeg tilga han siden de ikke hadde sex som han sa, noe jeg er veldig usikker på om er sant nå etter at jeg fant ut av det jeg skal fortelle nå.

Han fortsatte bare å lyve og skjule ting og det kommer til et visst punkt hvor en person ikke klarer det mere og det kom for meg, følelsene hadde vært borte en stund og jeg bestemte meg for å dumpe han, for jeg fortjente ikke det her. Et par måneder senere så møtte jeg en type jeg hadde sex med en gang og en annen fyr jeg begynte å date. I løpet av disse månedene trodde jeg at jeg kom meg videre, noe som var den beste følelsen, men på en eller annen måte klarte eksen min å "lure" meg til å tro han hadde forandret seg og det eneste han ba om var en ny sjangse til vennskap. Når han begynte å kjøpe gaver, være ærlig og faktisk kjempe for meg utviklet vennskapet seg og vi endte opp der vi slapp, en avgjørelse jeg angrer forferdelig mye på i det jeg skriver nå, jeg hadde jo kommet videre, hvorfor er jeg så dum at jeg lar meg lure og tro han hadde blitt bedre!

Noen måneder senere la jeg merke til at han slettet meldinger igjen, løy til meg om hvor han var, han hadde tydeligvis vært med en annen jente som jeg først har funnet ut nå, dette foregikk og kort fortalt jeg ble fortalt at de hadde hatt sex,

Han nektet og jeg trodde han. Venninnenne mine har vært bestemt på å finne ut mere og det klarte vi og jeg fikk ut en tilståelse. De hadde hatt sex og møttes i skjul mens jeg var bortreist og før han dro på jobb en del ganger. Jeg føler meg fullstendig lurt og det eneste han sier var at han ville ta igjen for det jeg gjorde når det var slutt, såre meg på samme måte han hadde blitt såret av at jeg gikk videre med livet mitt, men når blir det greit å være utro for å ta igjen, det er jo egentlig fullstendig uakseptabelt!

Det er bare det at følelsene for han er så forferdelig sterke, jeg klarer rett og slett ikke gi slipp... Hvordan skal jeg komme meg videre??

Jeg vet at jeg aldri han tilgi han, det går ikke. Han fortjener meg ikke, men pga han er selvtilliten så lav at jeg rett og slett bare ikke vil være alene.

Anonymous poster hash: 77539...318

[Ava Mae]

Forsøk å se slik på det: dette har du brukt TO ÅR av livet ditt på. To fullstendig bortkastede år på en mann som ikke har respektert deg, som ikke har bragt fram noe godt i deg og som ikke en gang anser deg verdig nok til å være tro mot. Er du virkelig villig til å ofre flere år av livet ditt bare fordi du ikke ønsker å være alene? Har du tenkt tanken at hans oppførsel mot deg er nettopp det som har gjort selvtilliten din så dårlig som den er og at dette kommer til å endre seg så fort du går ut døra? DU er den eneste personen som kan ta ansvar for din egen lykke. Fortsetter du forholdet tuftet på din egen redsel og dårlige selvtillit så er også det et valg du selv tar...

Endret 14. august 2014 av Ava Mae

[Tba]

Det vil bare bli vanskeligere jo lenger du venter med å bryte ut av det destruktive forholdet.

Hvis du forsetter i forholdet blir du mer nedbrutt og selvtilliten enda dårligere.

Ikke kast bort livet ditt.

[Gjest krokodillen]

ta ansvar for eget liv og ikke legg det opp i hendene til fremmede (KG)

[Gjest krokodillen]

Forsøk å se slik på det: dette har du brukt TO ÅR av livet ditt på. To fullstendig bortkastede år på en mann som ikke har respektert deg, som ikke har bragt fram noe godt i deg og som ikke en gang anser deg verdig nok til å være tro mot. Er du virkelig villig til å ofre flere år av livet ditt bare fordi du ikke ønsker å være alene? Har du tenkt tanken at hans oppførsel mot deg er nettopp det som har gjort selvtilliten din så dårlig som den er og at dette kommer til å endre seg så fort du går ut døra? DU er den eneste personen som kan ta ansvar for din egen lykke. Fortsetter du forholdet tuftet på din egen redsel og dårlige selvtillit så er også det et valg du selv tar...

bortkastet og bortkastet. ingen erfaringer er bortkastet, hverken positive eller negative. det er slik vi utvikler oss som mennesker