Vurdere om å skille oss..

[AnonymBruker]

Vi har det siste året havnet i feil spor og forholdet vårt har møtt veggen.

Sammen har vi levd litt hver for oss og gitt litt opp begge to..

Vi elsker hverandre, men begynner å tvile om det er nok til å vare sammen livet ut.

Forskjellige behov og synspunkt om ting, klarer ikke kommunisere skikkelig heller..

Når vi har det godr, er alt perfekt, men kontrasten er som natt og dag..

Skal man holde sammen og kjempe for ekteskapet, på død og liv, når begge allerede har gitt opp litt og aller helst foretrekker å pusle med sitt?

Føler også det er for lett å gi opp den dag i dag, og tror heller ikke at gresset er grønnere på den andre siden, men er det bedre å være ensom alene fremfor ensom i et ekteskap?

Har vært gift i 2 år og har en sønn på 7mnd som tar opp mye av min tid og energi da jeg fullammer og tar meg av han til alle døgnets tider.

Mannen har vært flink til å bruke tid på seg selv mens jeg driver med nattevåk, stell og amming..

Anonymous poster hash: 3a8ee...481

[Tøytigern]

Skal man holde sammen og kjempe for ekteskapet, på død og liv, når begge allerede har gitt opp litt og aller helst foretrekker å pusle med sitt?

Anonymous poster hash: 3a8ee...481

Hva er det dere eventuelt skal slåss for å redde?

Det er spørsmålet.

Vet dere svaret på hva det er viktig å holde sammen for, så er det noe å slåss for.

Vet dere hva dere begge har å vinne på å skilles, er det dette dere må vurdere om dere vil ha i stedet.

[xeno]

Hufff, det var jo så kjedelig siden dere har sønn på 7 mnd.

Hvorfor kan dere ikke bare prøve å ordne opp??

Alt skal og kan ordnes opp, bruk tid sammen, siden dere har sønn på 7 mnd så er det litt kjedelig at Mamma er for seg selv og at Pappa ikke bor sammen med Mamma.

[AnonymBruker]

Forsøk iallfall parterapi først.

Anonymous poster hash: b26be...d61

[AnonymBruker]

Vi har det siste året havnet i feil spor og forholdet vårt har møtt veggen.

Sammen har vi levd litt hver for oss og gitt litt opp begge to..

Vi elsker hverandre, men begynner å tvile om det er nok til å vare sammen livet ut.

Forskjellige behov og synspunkt om ting, klarer ikke kommunisere skikkelig heller..

Når vi har det godr, er alt perfekt, men kontrasten er som natt og dag..

Skal man holde sammen og kjempe for ekteskapet, på død og liv, når begge allerede har gitt opp litt og aller helst foretrekker å pusle med sitt?

Føler også det er for lett å gi opp den dag i dag, og tror heller ikke at gresset er grønnere på den andre siden, men er det bedre å være ensom alene fremfor ensom i et ekteskap?

Har vært gift i 2 år og har en sønn på 7mnd som tar opp mye av min tid og energi da jeg fullammer og tar meg av han til alle døgnets tider.

Mannen har vært flink til å bruke tid på seg selv mens jeg driver med nattevåk, stell og amming..

Anonymous poster hash: 3a8ee...481

ALLE er slitne når man har baby og småbarn. Sånn er livet og dere har valgt å få en baby, så her må dere bare ta ansvar.

Tror du det er enklere å leve for seg selv med en baby? Tror du at du vil finne kjærligheten på nytt med en liten baby?

Nei, dere bestiller time til samtale på familievernkontoret og får hjelp der! Mannen din må hjelpe til og du må realitetsorienteres om at det å få barn endrer livet fullstendig og gjør deg dødstrøtt de neste 6 årene. Velkommen til voksenlivet!

Anonymous poster hash: b2b2c...b8b

[Gjest Bud]

Ammer du en 2-åring? Er det normalt?

[AnonymBruker]

Ammer du en 2-åring? Er det normalt?

Ehh leste du litt fort nå?

De har vært gift i 2 år og hun ammer et 7 mnd gammelt barn.

Anonymous poster hash: b2b2c...b8b

[debattanten]

Herregud... Du har vært gravid i 9 mnd og dere har nå en baby på 7mnd? SELVFØLGELIG er dere slitne og lei.

Hva med å slutte med ammingen og be den mannen din ta litt ansvar? Start å jobb med forholdet... Dere er jo ikke lei hverandre. Dere er slitne og lei den situasjonen de aller fleste havner i når de får barn.

Dette er ikke skilsmissegrunn. Her må dere bite tenna sammen og jobbe. Som sagt, la mannen ta litt mer del på nattevåk og generelle babyting. Du må også få noe tid for deg selv til å gå ut med venner osv.

Lykke til.

[Gjest Bud]

Ehh leste du litt fort nå?

De har vært gift i 2 år og hun ammer et 7 mnd gammelt barn.

Anonymous poster hash: b2b2c...b8b

Ups

[AnonymBruker]

Syns dere gir opp for lett. Det er bare to år siden dere lovte hverandre livet ut. Tenk på det.

Ikke rart det er mange skillsmisser i verden.

Anonymous poster hash: 13da7...c4c

[AnonymBruker]

Med mindre det er vold eller andre grove overtramp i bildet så kaster man ikke inn håndkleet 7 måneder etter man har fått et barn.

Anonymous poster hash: 66876...74d

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er alt for tidlig, og jeg tror denne følelsen du har kommer mest av situasjonen (småbarnstid, livet snudd opp ned, sliten, trøtt osv) og ikke av at dere er lei hverandre. Iallefall tror jeg du får en ubehagelig overraskelse hvis du tror at dette blir så mye enklere med en annen partner. Gjett hva, hverdagen vil antageligvis fortone seg noenlunde lik da også!

Så mitt forslag et at dere jobber litt hardere med å se hverandre og strekke dere litt ekstra for å ha det koselig og bryte rutinen. Ja, det er slitsomt men du vil se at det gir så mye tilbake.

Anonymous poster hash: cdd5f...435

[Euphemia]

Herregud... Du har vært gravid i 9 mnd og dere har nå en baby på 7mnd? SELVFØLGELIG er dere slitne og lei.

Hva med å slutte med ammingen og be den mannen din ta litt ansvar? Start å jobb med forholdet... Dere er jo ikke lei hverandre. Dere er slitne og lei den situasjonen de aller fleste havner i når de får barn.

Dette er ikke skilsmissegrunn. Her må dere bite tenna sammen og jobbe. Som sagt, la mannen ta litt mer del på nattevåk og generelle babyting. Du må også få noe tid for deg selv til å gå ut med venner osv.

Lykke til.

Enig her. Jeg minnes om et sitat jeg leste nettopp, det var "Remember, your partner is not the enemy. The baby is the enemy!"

[AnonymBruker]

Dere bør gi dette en sjanse. Jeg mistenker at du er sliten og med grunn, og da er det lett å lene seg mot skilsmisse for å ha noen fridager å se fram til mens han har barnet og du har barnefri?<br />Jeg sluttet å amme når barnet var åtte mnd. og det ble med ett enklere for alle parter.<br /><br />Jeg kan ikke se at dere skilles med det førte, men det virker som du er sliten av nattevåk og at han overlater det meste til deg. Sett dere ned og ta en prat. Fortell at du føler deg alene om ansvaret og at det ikke var dette du så for deg før dere ble foreldre. Samtidig kan du ikke kreve alt av han hvis han jobber og du er i permisjon.<br /><br />Du må også la han gjøre ting på sin måte uten innblanding mht husarbeid og stell av barnet. Kan dere ikke skaffe barnevakt og gjøre kjæresteting sammen av og til?<br /><br /><br /><br />

Anonymous poster hash: ace6e...2be

[Ulla Ullsokk]

Jeg synes det skulle vært forbudt å skille seg når mens barna er under 3-4 år, for alt blir så mye lettere siden!

Hold ut litt til, og se hva som skjer!

[AnonymBruker]

Jeg sier som de andre her, ikke gi opp! Du har vært gravid i 9 mnd, dere har en baby på 7 mnd. Det er mye som har skjedd i løpet av den tiden du sier at forholdet har skrantet. Helt naturlig at forholdet dere imellom endrer seg. Dere elsker hverandre sier du jo? Hvorfor skal dere da gå fra hverandre? Forhold er hardt arbeid, spesielt når man har barn sammen. Det blir mest sannsynlig mye lettere når barnet er eldre.

Parterapi kan også være lurt!

Anonymous poster hash: f763c...67e

[AnonymBruker]

Dere elsker jo hverandre. Ville du taklet at han fikk ei ny dame nå? Nei vet du hva, kjemp for det du har kjært. Alle forhold blir satt på prøve med baby. Veldig synd mange gir opp for lett. Man får ikke drømmelivet, man må skape det selv, man må virkelig prøve der man er. Gift i 2 år og baby veldig fort. Selvfølgelig skjedde det mye veldig tidlig her. Nei, sett deg ned med din mann og SNAKK. Finn ut av dette SAMMEN!!!

Anonymous poster hash: 4c6c9...df0

[AnonymBruker]

Herregud... Du har vært gravid i 9 mnd og dere har nå en baby på 7mnd? SELVFØLGELIG er dere slitne og lei.

Hva med å slutte med ammingen og be den mannen din ta litt ansvar? Start å jobb med forholdet... Dere er jo ikke lei hverandre. Dere er slitne og lei den situasjonen de aller fleste havner i når de får barn.

Dette er ikke skilsmissegrunn. Her må dere bite tenna sammen og jobbe. Som sagt, la mannen ta litt mer del på nattevåk og generelle babyting. Du må også få noe tid for deg selv til å gå ut med venner osv.

Lykke til.

Så med andre ord, må hun prioritere mannen framfor å gjøre det som er best for barnet. Amming anbefales inntil barnet er 1 år. WHO anbefaler 2 år.

Kan vær mannen burde våkne opp her og ta i et tak i stedet for å la egoismen råde. Her tar hun seg av babyen og alt mannen tar seg av er seg selv. Typisk.

Anonymous poster hash: 8ab38...f98

[debattanten]

Så med andre ord, må hun prioritere mannen framfor å gjøre det som er best for barnet. Amming anbefales inntil barnet er 1 år. WHO anbefaler 2 år.

Kan vær mannen burde våkne opp her og ta i et tak i stedet for å la egoismen råde. Her tar hun seg av babyen og alt mannen tar seg av er seg selv. Typisk.

Anonymous poster hash: 8ab38...f98

Det beste for barnet er foreldre som holder ut, men ja, kanskje man burde trappe ned ammingen litt og gi flaske slik at mannen kan ta over litt.

Dette med amming og hva som er best for barnet er vel nokså omstridt, leste vel her for litt siden at barn som fullammes etter 4mnd kunne få for lite av diverse næringsstoffer.

Endret 14. august 2014 av debattanten

[AnonymBruker]

Så med andre ord, må hun prioritere mannen framfor å gjøre det som er best for barnet. Amming anbefales inntil barnet er 1 år. WHO anbefaler 2 år.

Kan vær mannen burde våkne opp her og ta i et tak i stedet for å la egoismen råde. Her tar hun seg av babyen og alt mannen tar seg av er seg selv. Typisk.

Anonymous poster hash: 8ab38...f98

Gjelder ikke de rådene for Uland da?

Anonymous poster hash: b26be...d61