Kjæresten min er rusmisbruker

[hypes]

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Inni meg har jeg det så utrolig vondt og jeg er grusomt stressa, føler beina svever høy over bakken. Har nemlig gått opp for meg at kjæresten min, som jeg har vært sammen med i ca. 3 mnd nå, er avhengig av rus.

Da jeg ble kjent med ham gjennom noen venner for litt over ett år siden, hadde han lenge hatt rusproblemer. Kort tid etter dette dro han på avrusning (han var avhengig av amfetamin), og klarte seg bra en god stund uten at jeg skal si for sikkert hvordan han allikevel klarte å havne utpå igjen etter ca et halvt års tid. På denne tiden var vi bare venner, snakket av og til på facebook helt til vi møttes igjen i vår og vi ganske enkelt ble skikkelig forelska, begge to, tidlig i vår en gang. Da vi tok opp kontakten trodde jeg han hadde fått ting skikkelig på stell, ja, jeg trodde faktisk han var nykter. Men jeg tok så skrekkelig feil.

Etter ca en uke som "nesten" kjærester, hadde vi allerede blitt kjempeglad i hverandre. Vi har så utrolig bra kjemi, noe jeg merket fra første stund. Det var kanskje derfor jeg falt så fort for ham, uten å tenke meg om. For etter kort tid sa han for eksempel at "jeg er jo faktisk narkoman", eller "jeg er egentlig alkoholiker".. "Men jeg kommer meg på jobb da!". Det var kanskje sistnevnte som gjorde at jeg ikke så helt hvor ille det var. For saken er den at han kommer seg på jobben, og han gjør jobben sin bra. Får stadig skryt av sjefen (som for øvrig ikke vet om hans nåværende rusproblem, men han vet derimot at han har HATT rusproblemer..han tror bare at problemene er over, at han er nykter).

Med tanke på hvor ærlig han er mot meg, får jeg dårlig samvittighet bare av å skrive dette. For en ting dere skal vite, så er det at han er virkelig verdens snilleste gutt. Han behandler meg helt fantastisk, og det er nettopp dette som gjør alt så vanskelig! For det er ikke tvil. Han ER en rusmisbruker. Det er HVER ENESTE GANG JEG ER PÅ BESØK, at han må ha rusmidler tilgjengelig. Har han ikke øl i kjøleskapet, eller piller i toalettmappa.. Ja, da kan man bare glemme alt av kjærestekos. Alt er for han en kamp for å få tak i enten dop eller alkohol. Drikker han ikke øl, spiser han piller (eller andre ting, så lenge det er rusmidler..). Og selv om han vet at jeg ikke liker det, og jeg sier til han at jeg helst vil at han skal la være å drikke når jeg er der, så gjør han det allikevel. Sist jeg var hos han, for eksempel, drakk han øl hver eneste dag, og hver eneste dag sa jeg at "du veit hva jeg syns om det, men jeg kan jo ikke nekte deg det".. Jeg mener, det er såklart hans valg, men det sårer meg veldig at rusen er så mye viktigere.

Det skal nevnes at han prøver å slutte, og han sier også at det er mye lettere å klare det når han har meg. Men for å si det slik, så har han prøvd å slutte sikkert snart 10 ganger siden vi ble sammen.. Og han faller jo tilbake hele tiden. Prøver han for eksempel å slutte med piller, drikker han istedet litervis med øl..

Han sier også at han er kjempeglad for å ha meg der, og at han nesten blir deprimert når jeg ikke er der. Et par ganger har han faktisk prestert å mumle fram noe om at hvis jeg drar dra han, ja da vurderer han å ta sitt eget liv..

Jeg er bare 18 år, det er ikke meningen at jeg skal ha en kjæreste som er rusmisbruker, er det vel? Det sliter meg ut, jeg blir lei meg, usikker og nesten deprimert. Allikevel er han verdens snilleste gutt, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg har blitt forferdelig glad i ham! Vær så snill, noen, hjelp meg! Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

[Chloe-]

Du må forlate han nå.

For hver dag du blir kommer han til å spille mer og mer på samvittigheten din.

Forlat han NÅ.

[Gjest brutal_mann]

DRA! Dra så fort og så langt som overhode mulig!

[hypes]

Du må forlate han nå.

For hver dag du blir kommer han til å spille mer og mer på samvittigheten din.

Forlat han NÅ.

Det er nok det beste ja, begynner å skjønne det nå.. men jeg bare klarer ikke å tenke på hvor såra han kommer til å bli:(

[hypes]

DRA! Dra så fort og så langt som overhode mulig!

Heldigvis bor han et stykke unna.. Og samvittigheten blir bare dårligere for han snakker hele tiden om at han har lyst til å leie en leilighet som er enda nærmere meg..

[Chloe-]

Det er nok det beste ja, begynner å skjønne det nå.. men jeg bare klarer ikke å tenke på hvor såra han kommer til å bli:(

Han kommer til å bli enda mer såra om du venter lenger før du drar fra han.

For å forlate han må du uansett: Du har ingen fremtidsutsikter med en narkoman.

Du må bare tenke at det er ikke mannen i seg selv du må forlate - det er rusmisbrukeren i han.

[Gjest brutal_mann]

Som Chloe- sier, dra jo før jo heller. Og ikke legg skjul på at det er rusmisbruket som er årsaken til at du stikker.

[emilia12]

Skriv gjerne pm til meg om du trenger noen å snakke med... Vet hvor tøft det er da jeg var i samme situasjon med eksen

[AnonymBruker]

Hvorfor forlate han ? still han et ultimatum.Deg eller rusen.Han må ha hjelp, hvis han ikke vil bli kvitt ruslivet sitt, så kan du ikke bli hos han må du si.

Anonymous poster hash: 8d0ef...077

[Chloe-]

Hvorfor forlate han ? still han et ultimatum.Deg eller rusen.Han må ha hjelp, hvis han ikke vil bli kvitt ruslivet sitt, så kan du ikke bli hos han må du si.

Anonymous poster hash: 8d0ef...077

Det fungerer aldri.

Han må fikse seg selv på eget initiativ.

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor forlate han ? still han et ultimatum.Deg eller rusen.Han må ha hjelp, hvis han ikke vil bli kvitt ruslivet sitt, så kan du ikke bli hos han må du si.

Anonymous poster hash: 8d0ef...077

Fordi han har "prøvd" å slutte ti ganger allerede? Rusen er betydelig viktigere for han en hva hun er. Hun har ETT valg, å stikke som bare faen og aldri se seg tilbake.

[Gjest Chloe87]

Jeg har vært(eller er) i samme situasjon som deg, bare at i mitt tilfelle er ikke rusmisbruket hans like ekstremt og det er i hovedsak hasj det er snakk om. Han har klart å holde seg unna i noen måneder nå, men muligheten for å sprekke er selvfølgelig stor og noe jeg er forberedt på at kan skje. Rusmisbrukere har dette med å love ting, men sjelden holder det. Nå har jo jeg vært sammen med kjæresten min over ett år og er veldig glad i han, det er derfor jeg blir. Det får briste eller bære. Men vi bodde sammen tidligere, men pga situasjonen har jeg fått min egen leilighet i tilfelle han havner utpå igjen. Jeg har sagt at han får bevise for meg over tid at han klarer dette og tar forholdet vårt seriøst. Jeg er forberedt på det verste, men håper på det beste.

Det er ikke bare bare å være i en situasjon som dette og du er flere år yngre enn meg, bare 18 år og i den alderen syntes jeg dette er en ekstra tung bør for dine skuldre. Du skal være lykkelig og nyte tenårene uten en sånn bekymring. MEN du er jo glad i denne fyren og kan gi han en sjanse til å bli nykter, men ikke forvent at han klarer det.

[AnonymBruker]

Jeg har vært(eller er) i samme situasjon som deg, bare at i mitt tilfelle er ikke rusmisbruket hans like ekstremt og det er i hovedsak hasj det er snakk om. Han har klart å holde seg unna i noen måneder nå, men muligheten for å sprekke er selvfølgelig stor og noe jeg er forberedt på at kan skje. Rusmisbrukere har dette med å love ting, men sjelden holder det. Nå har jo jeg vært sammen med kjæresten min over ett år og er veldig glad i han, det er derfor jeg blir. Det får briste eller bære. Men vi bodde sammen tidligere, men pga situasjonen har jeg fått min egen leilighet i tilfelle han havner utpå igjen. Jeg har sagt at han får bevise for meg over tid at han klarer dette og tar forholdet vårt seriøst. Jeg er forberedt på det verste, men håper på det beste.

Det er ikke bare bare å være i en situasjon som dette og du er flere år yngre enn meg, bare 18 år og i den alderen syntes jeg dette er en ekstra tung bør for dine skuldre. Du skal være lykkelig og nyte tenårene uten en sånn bekymring. MEN du er jo glad i denne fyren og kan gi han en sjanse til å bli nykter, men ikke forvent at han klarer det.

Jeg kan nesten garantere deg at han røyker i smug.

Anonymous poster hash: ff6b0...935

[AnonymBruker]

Hvilke type rusmidler?

Anonymous poster hash: 6c1ec...aef

[hypes]

Han kommer til å bli enda mer såra om du venter lenger før du drar fra han.

For å forlate han må du uansett: Du har ingen fremtidsutsikter med en narkoman.

Du må bare tenke at det er ikke mannen i seg selv du må forlate - det er rusmisbrukeren i han.

sant nok.. men jeg tror litt, håper hvertfall veldig, hele tiden at han skal klare å slutte, og han gir uttrykk for det selv at "ja NÅ, nå går det bra! For i dag har jeg ikke drikki en eneste øl".. Små seire og nederlag om hverandre hele tiden.. For neste dag sprekker han igjen.. Er så vanskelig å vite hva som egentlig er riktig, men jeg vet jo at for min egen del er det absolutt best å dra.

[hypes]

Skriv gjerne pm til meg om du trenger noen å snakke med... Vet hvor tøft det er da jeg var i samme situasjon med eksen

Tusen hjertelig takk, det setter jeg utrolig stor pris på

[hypes]

Hvorfor forlate han ? still han et ultimatum.Deg eller rusen.Han må ha hjelp, hvis han ikke vil bli kvitt ruslivet sitt, så kan du ikke bli hos han må du si.

Anonymous poster hash: 8d0ef...077

Saken er jo den at han VIL så gjerne slutte, men klarer det ikke.. Har prøvd flere ganger på bare den korte tiden vi har vært sammen prøver å hinte til han at dette sliter meg ut, så han vet nok innerst inne at jeg ikke blir lenge om det fortsetter slik.. Merker det på ting han sier til meg når han er full, for da "får han en sjanse til å åpne seg til meg", sier han, og blir sur hvis jeg sier at det blir FOR mye depressiv prat. "han klarer jo ikke å åpne seg til meg når han er edru"..

[AnonymBruker]

Saken er jo den at han VIL så gjerne slutte, men klarer det ikke.. Har prøvd flere ganger på bare den korte tiden vi har vært sammen prøver å hinte til han at dette sliter meg ut, så han vet nok innerst inne at jeg ikke blir lenge om det fortsetter slik.. Merker det på ting han sier til meg når han er full, for da "får han en sjanse til å åpne seg til meg", sier han, og blir sur hvis jeg sier at det blir FOR mye depressiv prat. "han klarer jo ikke å åpne seg til meg når han er edru"..

Du må ut av dette forholdet. Jeg er selv rusmisbruker og du er i ferd med (om du ikke allerede er det) å bli hans medavhengige. Det nytter ikke at du bryr deg om ham, det nytter ikke at du er glad i ham. Han må selv ville slutte og det er åpenbart at han ikke har nådd det punktet.

Anonymous poster hash: ff6b0...935

[hypes]

Jeg har vært(eller er) i samme situasjon som deg, bare at i mitt tilfelle er ikke rusmisbruket hans like ekstremt og det er i hovedsak hasj det er snakk om. Han har klart å holde seg unna i noen måneder nå, men muligheten for å sprekke er selvfølgelig stor og noe jeg er forberedt på at kan skje. Rusmisbrukere har dette med å love ting, men sjelden holder det. Nå har jo jeg vært sammen med kjæresten min over ett år og er veldig glad i han, det er derfor jeg blir. Det får briste eller bære. Men vi bodde sammen tidligere, men pga situasjonen har jeg fått min egen leilighet i tilfelle han havner utpå igjen. Jeg har sagt at han får bevise for meg over tid at han klarer dette og tar forholdet vårt seriøst. Jeg er forberedt på det verste, men håper på det beste.

Det er ikke bare bare å være i en situasjon som dette og du er flere år yngre enn meg, bare 18 år og i den alderen syntes jeg dette er en ekstra tung bør for dine skuldre. Du skal være lykkelig og nyte tenårene uten en sånn bekymring. MEN du er jo glad i denne fyren og kan gi han en sjanse til å bli nykter, men ikke forvent at han klarer det.

Uff, godt men samtidig trist å høre at flere er i samme situasjon. Jeg skjønner veldig godt hvordan du tenker, for jeg tenker ganske likt selv. Håper jo selvfølgelig at han skal slutte, og jeg håper for din del at kjæresten din klarer det! Kjæresten min røyker også en del hasj, men det blir på en måte en bagatell når jeg vet hvor mye skade alkoholen og alle pillene gjør Også er jeg jo så veldig glad i ham, det gjør liksom ikke ting noe lettere

[AnonymBruker]

Det gjør deg ingenting godt ved å være i et sånt forhold. Ja, dere har fine stunder, du elsker han og han kan være en fantastisk gutt. Men, det forandrer ikke det at han er en narkoman. Jeg har vært der selv, og holdt ut i mange år. Han gjorde meg aldri noe vondt, og i perioder klarte han å holde seg unna ting. Men han falt alltid tilbake, og han falt hardere og hardere for hver gang. Stoffene ble tyngre og rusen skulle sitte i lengre. Når jeg ser tilbake på forholdet så husker jeg først og fremst de fine stundene, for det var faktisk mange av de, men graver jeg litt dypere så kan jeg også kjenne på følelsene jeg hadde på den tiden. Og de var ikke gode. Å leve med en person som du aldri helt kan stole på, redselen for at noe har skjedd hver gang han ikke tar telefonen eller uroen du kjenner på når han drar på guttekveld. Etterhvert blir man så vant med å ha det vondt at man nesten ikke tenker over det lenger. Man tviholder på håpet om at han skal forandre seg, at denne gangen så vil det gå den riktige veien, men skuffelsen er like stor hver gang han tyr til enda et rusmiddel. Alltid en unnskyldning på lur.

Jeg fikk nok en dag, og han hadde fått nok av å skuffe meg. Vi gikk hvert til vårt, og jeg har det i dag kjempefint med ny kjæreste. Jeg er kjempeglad i eksen min, og det gleder meg at han har fått det bedre, men ting mellom oss var for ødelagt. Du må nesten velge hva du selv ønsker, men han trenger uansett hjelp - profesjonell hjelp. Om det skal funke mellom dere så er dette det eneste alternativet. Han klarer dette tydeligvis ikke på egenhånd. Om du virkelig vil være sammen med han så gi det et par måneder. Gi rett og slett forholdet en frist, og gå om han ikke klarer det.

Anonymous poster hash: 050fd...f20