Jeg kan være lykkelig alene, men jeg vil ikke

[AnonymBruker]

I dag føler jeg for å rett og slett lette litt på trykket. Jeg trodde det gikk bedre, men sannheten er at jeg hater den perioden av livet mitt jeg er inne i nå.

Jeg vet jeg kan være lykkelig alene. Ha det fint med meg selv, smile og le. Jeg har mye i livet å være takknemlig for, gode venner, en flott familie og en trygg hverdag. Det er jo ikke sånn at jeg må ha han eller noen andre for å være lykkelig, jeg var jo lykkelig før jeg møtte han.

Nå ser jeg lyset i enden av tunnelen. Jeg har alltid visst at det finnes der, men jeg har oppriktig talt slitt med å se det. Det går opp og ned. Noen dager er livet helt fint, mens jeg i går gråt meg i søvn fordi jeg vet det er over. Jeg tar samtidig meg selv i å hele tiden håpe, for å trøste meg selv.

Jeg har ikke lyst til å være alene, for jeg trives så mye bedre i forhold og med han. Han var med på å gjøre meg lykkelig og han fikk frem det beste i meg.

Hvordan jeg skal forklare det vet jeg ikke, men jeg har bare så utrolig lyst til å være med han. Ja, jeg vet vi hadde problemer vi måtte jobbet med og at mye måtte ha forandret seg. Forandringer gjør vondt, men livet kunne blitt mye bedre for oss begge. Hvis vi bare hadde prøvd.

Noen som har vært i samme situasjon? Hvordan klarte dere å slutte å håpe?

Anonymous poster hash: 3af07...f74

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet akkurat det samme som deg. Jeg vil ikke være uten han, men han kommer nok aldri tilbake denne gangen. Vi hadde en vanskelig start pga mye avstand og travle liv begge to. Han mest, mens jeg gjorde alt for den mannen. Uansett pga usikkerthet/frykt og misforståelser klarte han ikke mer. Han bare forsvant uten å møte meg denne gangen. Fikk et par meldinger den dagen han gjorde det slutt. Etter dette (snart 3 uker siden) har jeg ikke hørt en lyd fra han. Han gir ingen respons på meld. Jeg har sendt flere. Bla om han ikke kunne møtes en siste gang. Kanskje hans måte å gå videre på. Vet han elsket meg høyt, men herregud så vondt det gjør. Jeg må bare innse at håpet er ute, men samtidig er det så vanskelig å gi slipp! Har aldri hatt så sterke følelser for en mann før. Vet med tiden hadde vi funnet ut av det, men hva hjelper det når det er bare meg som har troen.

Har du kontakt med din? Er han redd?

Sender deg en god klem.

Anonymous poster hash: c362f...98c

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet akkurat det samme som deg. Jeg vil ikke være uten han, men han kommer nok aldri tilbake denne gangen. Vi hadde en vanskelig start pga mye avstand og travle liv begge to. Han mest, mens jeg gjorde alt for den mannen. Uansett pga usikkerthet/frykt og misforståelser klarte han ikke mer. Han bare forsvant uten å møte meg denne gangen. Fikk et par meldinger den dagen han gjorde det slutt. Etter dette (snart 3 uker siden) har jeg ikke hørt en lyd fra han. Han gir ingen respons på meld. Jeg har sendt flere. Bla om han ikke kunne møtes en siste gang. Kanskje hans måte å gå videre på. Vet han elsket meg høyt, men herregud så vondt det gjør. Jeg må bare innse at håpet er ute, men samtidig er det så vanskelig å gi slipp! Har aldri hatt så sterke følelser for en mann før. Vet med tiden hadde vi funnet ut av det, men hva hjelper det når det er bare meg som har troen.

Har du kontakt med din? Er han redd?

Sender deg en god klem.

Anonymous poster hash: c362f...98c

Ts her.

Han har respondert på alt, men jeg har nok spoila sjansene mine for å prøve på nytt. Tror ikke han er redd, han har alt annet på stell - så jeg er den som sitter med alt føler jeg.

Anonymous poster hash: 3af07...f74

[Gjest brutal_mann]

Noen som har vært i samme situasjon? Hvordan klarte dere å slutte å håpe?

Anonymous poster hash: 3af07...f74

Ved å stikke fingeren i jorden og se fremover. Ingen grunn til å dvele ved det som har vert.

[AnonymBruker]

Ved å stikke fingeren i jorden og se fremover. Ingen grunn til å dvele ved det som har vert.

Tro meg - det prøver jeg så godt jeg bare klarer. Jeg føler selv jeg har kommet en god vei, fra å håpe flyet kræsjer til å se at jeg faktisk kan være lykkelig alene.

TS.

Anonymous poster hash: 3af07...f74