Er han ikke bra nok for meg!?

[Gjest Frk.Kresen]

Jeg har funnet "drømmemannen",

det er bare synd jeg ser så mange feil med han

Jeg vil det ikke,men de er så åpenlyse.

F.eks han kunne vært mer ivrig med nesehårstrimmeren,

han kunne kjøpt seg noen stilige klær/sko.Han er egentlig veldig rynkete.

Beveger hendene på en rar måte når han går.

Utenom det der er han perfekt.

Å han elsker meg akkurat som jeg er.

Jeg lengter etter han,men når vi treffes ser

jeg bare "feilene".

Det er frustrerende.

[Gjest Anonymous]

Jeg er kanskje ikke det!?

[Gjest Frk.Kresen]

Nei,jeg er langt fra perfekt.

Ingen er vel det.

Det jeg lurer på er hvorfor de tankene er der?

Jeg vet ikke helt hva jeg vil.

Er jeg redd for å binde meg?

[Gjest Frk.Kresen]

Jeg er sikker på at vi kunne levd lykkelig sammen,

så hvorfor er de tankene der.

Jeg lengter meg syk.

[Gjest Eir]

Alle mennesker har feil, trikset i ett forhold er vel å finne ett menneske som har feil man kan leve med?

[Venus_venus]

Dette er nok ikke mannen i ditt liv. Da hadde du oversett dette du mener er feil med han. Ref; kjærlighet gjør blind... Eller i det misnte tolerant..

[Tusenfryd]

Hvis du ikke kan kjøpe han en elektrisk nesehhårstrimmer og en kul genser matchende hans nye sko som du også har kjøpt til ham og løse det hele på den måten - da er han nok ikke mannen i ditt liv.

Og ja, jeg synes du er kresen. Dette du nevner her er ting som kan gjøres noe med.

Eller også er ikke dette problemet ditt i det hele tatt.

Uansett - lykke til i jakten på Mannen. Han finnes for deg også.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en kjæreste som jeg trodde jeg var veldig forelsket i, ja i starten da. Men han hadde utrolig mange irriterende sider, bare småting slik som du nevner. Han elsket meg ubetinget og var utrolig forståelsesfull overfor mine skyggesider.

Jeg trodde det ville gå over, fordi han var slik en fin fyr og så perfekt på så mange måter...men neida.

Selv om jeg ble glad i han, så utviklet jeg aldri dypere følelser for han. Ikke fordi det var så mye som var galt med han i forhold til andre menn, men han var bare ikke den rette for meg. Jeg hadde nok valgt han mer med hode enn hjerte...

Så møtte jeg en mann som slett ikke var drømmemannen i følge kriteriene mine, men jeg fallt pladask. "Feilene" hans (som hvis de forekom hos andre var håpløse) ble sjarmernde og skjønne..jeg tok meg i føle ømhet i stedet for irritasjon. Etterhvert som forelskelsen går over så er jo ikke "feilene" like skjønne da, men de er til å leve med...jeg er jo så glad i han, og han har så mange flott sider og egenskaper som utvilsomt veier de opp.

Jeg tror du underbevisst vet at du ikke føler så mye for denne mannen som du gjerne vil, og derfor så blir du så opphengt i alle disse små irritasjonsmomentene. Vær ærlig mot deg selv og unn deg litt ekte kjærlighet, og unn ham en kvinne som VIRKELIG elsker han for den han er.

[Gjest *Fiona*]

He-he... Velkjent, velkjent!

Jeg har etter hvert utviklet såpass selvinnsikt at jeg har kommet frem til følgende - er det riktig, så MÅ sånne småting stemme. Det betur ikke at du er spesielt kresen, det betyr at du er intuitiv og veldig "på nett" med hva du vil ha - og det er BRA!

Jeg opplever ofte det samme - møter superhyggelige fyrer, de falle rpladask og er prfekte oppvartere.. og så begynne rjeg å legge merke til sånne helt idiotiske småting, måten han går, står på, latter, stemme, talefeil, lukt, neglebiting, etc etc. Sånne ting som liksom ikke skal bety noe, men som gjør det - ikke fordi de tingene er viktig, men det er rett og slett et slags barometer for hvor riktig han er for deg...

Den dagen du møter en som er rett for deg, er du ikke i nærheten av å legge merke til sånne ting engang... Og om du gjør det, er det ikke irriterende slik du opplever det nå. Jeg møtte en fyr for en stund siden, verdens mest nydelige, snille, følsomme (premie-elsker!!!) type, og hver gang jeg så han hadde jeg EN tankerekke - TENK så digg det hadde vært å forelske seg i ham, så synd at han er SÅ tynn/røyker/ung/rare føtter...

Øh..? Sånn ER det jo ikke hvis man er forelsket... Synes du skal droppe det jeg, for hans skyld.

Det høres ut som du er forelsket i selve forelskelsen, ikke i ham, og da burde du droppe det...

[Gjest Frk.Kresen]

Det er så vanskelig.

Jeg har slike "innestengte" følelser for han her,

og det som irriterer meg kan jo rettes på?

Han har bedt meg bli med å kjøpe klær til han.

Å det med hendene hans tror jeg kan skyldes

nervøsitet. (vet ikke hvor han skal gjøre av dem?)

Jeg har innestengte følelser fordi vi enda ikke har

"gjort noe".Ikke engang kysset.

Jeg tør ikke.

Bare han er i nærheten av meg kribler det i hele kroppen,

og det føles som jeg skal sprenges av lyst.

Jeg har en slik lyst på han. Et kyss fra han og da er jeg hans.

Kommer til å falle pladask jeg da.

Å det tør jeg ikke ta sjansen på hvis det er feil.

[Gjest Frk.Kresen]

Hvis han er feil for meg,hvorfor lengter jeg slik?

Hvorfor har jeg det vondt?

Hvorfor tenker jeg på han hele tiden?

[Musemor]

Hvis han er feil for meg,hvorfor lengter jeg slik?

Hvorfor har jeg det vondt?

Hvorfor tenker jeg på han hele tiden?

Er du sikker på at det er HAN og ikke NOEN du lengter etter?

Hvis du irriterer deg over feil ved han nå som du skal være nyforelsket tror jeg ikke han er mannen i ditt liv.

Da pleier man glatt å overse sånne småting...

[Gjest Frk.Kresen]

Jeg er så forvirret.

Kanskje jeg skal snakke med han om det!

[Gjest Anonymous]

Er du sikker på at det er HAN og ikke NOEN du lengter etter?

Der fikk jeg noe å tenke på.

Godt spørsmål Musemor!

[Gjest Frk.Kresen]

Der fikk jeg noe å tenke på.

Godt spørsmål Musemor!

Men hvordan kan jeg være sikker?

[nyibyen]

Hvis det med nesehår og prikkfritt antrekk er så viktig for deg, så må du gjerne ta over min ex!

Hvis du orker å ha en fyr som må stryke skjortene før han går ut, tar solarium 3 ganger i uken og peser i vei på treningsstudio for å være attraktiv for damene? Og går til barberer for å brenne ut ørehår og trekke nesehår, har gått til alle massasjestudioene i byen for å få pleie og ansiktsbehandling. Brukte mer tid foran speilet og mer penger på parfyme enn JEG!

Fy f... aldri mer en sånn fyr som gjør alt for å ta seg ut for damene. Nå vil jeg ha en med krøllete skjorter, ørehår og ølmage! En som bryr seg litt om MEG og ikke bare seg selv.

Men vi er alle forskjellige

[Gjest ¤Humlen¤]

Irriterer du deg over ting som egentlig er ubetydelige, men fordi han er slik så blir det irriterende, så er du jo rett og slett ikke interessert. Klarer du heller ikke andre mennesker som har hendene sine på en spesiell måte? Det er ikke noe i å like en person bare fordi han liker deg. Slik som mange andre her har poengtert.

En annen ting er hvis du ikke har så höye tanker om deg selv, da klarer du heller ikke at andre har det. Du får ikke respekt for en person som virkelig bare liker deg for den du er, og som du ikke må kjempe for . Fordi du ikke respekterer deg selv. Da er det som sagt vanskelig å respektere en som liker deg, fordi du rett og slett ikke forstår det, eller er vant til det. Hvis du skjönner hva jeg mener her?

Forferdelig kronglete skrevet :-?

[Gjest Anonymous]

Alle mennesker har feil' date=' trikset i ett forhold er vel å finne ett menneske som har feil man kan leve med? [/quote']

Du er et klokt menneske eir!!

[Varja]

Kan det være at du er litt redd for følelsene dine for ham og underbevisst forsøker å finne noen feil ved ham for liksom å "slippe" å bli bedre kjent med ham? (Er ikke psykolog altså, men det var bare noe som slo meg når jeg leste innleggene dine).

Forøvrig hadde jeg selv for mange år siden en kjæreste en gang som absolutt ikke kunne kle seg. Han var ikke akkurat nerd, men hakket før. Jeg pleide å være med når han handlet klær, noe han satte stor pris på. Etter et par år så han rimelig OK ut. Han var likevel ikke mannen i mitt liv, så det ble slutt mellom oss. Hun som han giftet seg med for noen år siden har sikkert glede av at han faktisk hadde opparbeidet seg noe som likner på god smak i løpet av de to årene.

[Gjest Frk.Kresen]

Kan det være at du er litt redd for følelsene dine for ham og underbevisst forsøker å finne noen feil ved ham for liksom å "slippe" å bli bedre kjent med ham? (Er ikke psykolog altså' date=' men det var bare noe som slo meg når jeg leste innleggene dine)[/quote']

Ja det var det jeg mente jeg også.

Hvis jeg da ikke prøver å lure meg selv.

Hva ville dere gjort i samme situasjon da?