Elskerinne

[AnonymBruker]

Kan de som er elskerinnen fortelle sin historie? Hvorfor valgte dere situasjonen og tror dere at dere at han går fra kona/samboer?

Anonymous poster hash: 4f023...e09

[AnonymBruker]

Jeg er ikke "elskerinne" lenger, men jeg har vært med en person som var i et forhold. Men jeg så aldri på dette som utroskap, da det var et avstandsforhold hvor begge to gjorde sitt.

Jeg fikk vite at han hadde dame 2 gangen vi traff hverandre pluss deres enighet om å ha det man kaller et åpent forhold (man kan rote med andre). Jeg fortalte han mitt syn på utroskap, i den forstand at jeg ikke ønsker å være en person som bidrar til utroskap den ene eller den andre veien. Men så lenge de hadde denne enigheten var det ikke å bidra til utroskap. Jeg tenkte ikke et eneste øyeblikk at han skulle forlate henne eller at vi skulle ha et forhold, hvis jeg ville hatt et forhold hadde ikke han vært min type. Men vi hadde det fint i hverandres selskap og vi passet sammen sånn som vi hadde det. Vi respekterte hverandre, likte hverandre, hadde god kjemi - men ingen følerier og forelskelser.

Hun er en vakker, spennende og intelligent jente med mange jern i ilden, som samtidig passer godt inn ved hans side.

Anonymous poster hash: 99956...42c

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte dere situasjonen

Glemte å svare på hvorfor jeg valgte dette. Det er sikkert ikke min situasjon du etterspør sånn 100%, du etterspør utroskap hvor man går bak ryggen på hverandre og trår over grensene. Men jeg tror noen elskerinner uansett sto i mitt ståsted, sett bort i fra at jeg ikke hadde valgt å bidra til utroskap mens jeg var i mitt ståsted.

Jeg gjorde det fordi jeg ikke var ute etter å være i et seriøst forhold. Jeg ville gjerne være alene og bare tenke på meg selv. Jeg ville ikke være forelsket i en person og ønsket ikke å bli forstyrret av følelser for et annet menneske. Men jeg ville ha nærhet, flørt og et slikt forhold til et annet menneske. Forskjellen kommer inn der at det mennesket skulle være ute etter det samme, men også ryddig nok til å ha sitt på stell, ikke være utro og alt det der. Jeg ville ha en person som jeg syntes var akseptabel med integritet, for jeg vil ikke ha sexpartnere som jeg ikke respekterer eller liker personligheten til. Så selv om han ikke skulle være en fast partner i den forstand, har jeg visse krav til mennesker jeg skulle tenne på. Jeg tror mange elskerinner har det sånn, det passer dem å ha noen der, samtidig som de får ha sin frihet ellers. Men jeg synes mennesker som bidrar til utroskap bevisst, er mennesker som ikke eier stolthet og moralske krav til seg selv.

Anonymous poster hash: 99956...42c

[AnonymBruker]

Når man er i et åpent forhold, er man jo per definisjon ikke utro. Jeg tipper TS var ute etter elskerinner til menn som faktisk er utro, ikke kvinner som har pulekompis.

Anonymous poster hash: 8b0ee...dd9

[AnonymBruker]

Holdt på med en gift mann av og på i halvannet år fra jeg var 19. Han var da 38. Han hadde barn og kone, og på et tidspunkt tenkte jeg faktisk at det kom til å bli oss. Selvsagt gjorde det aldri det. Følte vi hadde spesiell kjemi, og at alt kom til å ordne seg. Endte med at jeg mistet følelsene, og vi har ikke kontakt per i dag. Grunnen til at jeg kom i kontakt med han var at vi holdt begge på med bdsm, og han fikk ikke den siden av sexlivet fra kona. Jeg ble den magiske, unge, spennende - og dette ble selvsagt avhengighetsskapende. Vi delte tilslutt mye mer enn dette, og var ganske "deep in shit" for å si det sånn. Var veldig komplisert og ble mer og mer følelser, og selv om han sa at om han var yngre, ikke hadde møtt kona osv, så hadde det blitt oss to, så klarte jeg ikke la vær å tenke at det var en mulighet der. Har absolutt ikke noe å gjøre med bdsm nå, det sluttet med det forholdet. Jeg tenkte sjelden på at det vi drev med var gærent, og jeg følte ikke særlig skyld. Var ung, dum og naiv.

Anonymous poster hash: bbd0b...0d8

[AnonymBruker]

Jeg ble involvert med en opptatt mann under studiene, da jeg var tidlig i 20- årene. Han var bare litt eldre enn meg, men i et langvarig (samboer) forhold. På den tiden hadde jeg blitt single noen mnd før, og ville leve livet. Jeg brydde meg ingenting om at denne fyren hadde kjæreste. Vi studerte sammen, og hadde felles studievenner. Alle felles venner visste at vi hadde et seksuelt forhold. Jeg skammer meg når jeg tenker tilbake. Grusom ting å gjøre mot hans kjæreste.

Som det ofte gjør, så utviklet det seg følelser for min del. Han påsto at han var forelsket i meg også, men fortsatte forholdet til samboeren sin. Jeg dumpet ham for å skåne megselv.. Og begynte å gå ut med en annen fyr. Men innså tydeligvis han jeg i utgpnkt holdt på med, at det var meg han ville ha, og gikk fra samboeren sin...

Det ble oss to til slutt, vi har vært gift i flere år nå og har to barn sammen.

Anonymous poster hash: ee4e1...941

[AnonymBruker]

Jeg ble involvert med en opptatt mann under studiene, da jeg var tidlig i 20- årene. Han var bare litt eldre enn meg, men i et langvarig (samboer) forhold. På den tiden hadde jeg blitt single noen mnd før, og ville leve livet. Jeg brydde meg ingenting om at denne fyren hadde kjæreste. Vi studerte sammen, og hadde felles studievenner. Alle felles venner visste at vi hadde et seksuelt forhold. Jeg skammer meg når jeg tenker tilbake. Grusom ting å gjøre mot hans kjæreste.

Som det ofte gjør, så utviklet det seg følelser for min del. Han påsto at han var forelsket i meg også, men fortsatte forholdet til samboeren sin. Jeg dumpet ham for å skåne megselv.. Og begynte å gå ut med en annen fyr. Men innså tydeligvis han jeg i utgpnkt holdt på med, at det var meg han ville ha, og gikk fra samboeren sin...

Det ble oss to til slutt, vi har vært gift i flere år nå og har to barn sammen.

Anonymous poster hash: ee4e1...941

Og du er ikke redd for at han gjør akk det samme mot deg? Ikke at det er synd i deg av den grunn men.

Anonymous poster hash: 60422...9ad

[AnonymBruker]

Joda, jeg tenkte litt på det de første årene vi var sammen. Men jeg er ikke sjalu av meg, hvorfor skal jeg tenke at det skjer? Folk kan forandre seg. Utroskap kan ha med det eksisterende forholdet å gjøre, selv om enkelte ikke vil innse det. Handler også om modenhet.

Men hvis det skjer, overlever jeg det også. Trenger ikke at noen synes synd på meg i så tilfelle, så det er helt greit du

Og du er ikke redd for at han gjør akk det samme mot deg? Ikke at det er synd i deg av den grunn men.

Anonymous poster hash: 60422...9ad

Anonymous poster hash: ee4e1...941

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold med en som er gift i snart 2 år.

Årsaken er at jeg har vært skilt noen år, forsøkt å date endel menn (er i 40-årene), men det ender alltid bare med tull og tøys, og jeg ble til slutt utrolig lei av alle de single mennene som ikke visste hva de ville, og i tillegg hadde så mye bagasje at det ikke kunne fungere. Selv følte jeg at jeg ble ødelagt av dette.

Traff denne gifte mannen tilfeldig ute 3 ganger før jeg bestemte meg for at han kanskje var eneste muligheten til å få det jeg ønsket meg: spenning, oppmerksomhet, humor, dype samtaler, bra sex, uten masse forpliktelser, tull og tøys.

Jeg er blitt veldig sær med årene(er også veldig selvstendig) og tror at det er utrolig få menn jeg vil fungere i et seriøst forhold med, men jeg har likevel behov for "noen".

Jeg har datet andre litt innimellom siste 2 årene også, men ender fortsatt på samme måte som før: tull og tøys.

Da er det godt å ha han som er gift i bakgrunnen, for da gjør jeg meg raskt ferdig med tullingene jeg dater.

Han er forøvrig i sitt 3.seriøse forhold, han og kona har ingen barn sammen, bare hver sine med andre partnere, og han vil bli økonomisk ruinert om han velger å gå fra henne da de har gjeld til oppover ørene begge to.

I løpet av de 2 årene har vi dog utviklet følelser begge to, men kan ikke slippe dem helt løs, pga settingen.

Han er forøvrig en "god" mann utad, også mot meg, og han har opplevd endel tragiske ting tidligere i livet som har gjort at han har behov for noe mer enn det han får hjemme, både mantalt og fysisk. Vi er på en måte hverandres psykolog og sexpartner.

Så kan man spørre seg hvorfor han valgte å gifte seg med den kona han har nå: Svaret er at det handlet om å overleve i den settingen han var i da (som var veldig vanskelig).

Så alt er ikke svart hvitt alltid ifm utroskap.

Men det kommer likevel aldri til å bli oss 2, om han går fra kona kommer han til å ha så dårlig samvittighet at det vil ødelegge ham, ihvertfall på det nåværende tidpunktet. Om 5 år er kanskje situasjonen annerledes, men da er sikkert ikke jeg der lenger vil jeg anta.

Anonymous poster hash: 0d86e...6d3

[AnonymBruker]

Jeg vurderer det samme som hun over. Er voksen, lei av de evige ungkarer som aldri klarer å bestemme seg for hva de vil.

Anonymous poster hash: 84610...ef3

[Gjest Gjest]

Kan de som er elskerinnen fortelle sin historie? Hvorfor valgte dere situasjonen og tror dere at dere at han går fra kona/samboer?

Anonymous poster hash: 4f023...e09

JEg var elskerinnen til en fyr en gang, jeg tød til vettet og avsluttet hele greia.

[NoFuss]

Hvordan vet dere at det mannen forteller om forholdet til kona er sant? At det ikke er noe han sier for å rettferdiggjøre seg selv og sine handlinger?

[AnonymBruker]

Jeg har også vært elskerinnen til en mann med samboer og barn. Jeg visste ikke at han var opptatt i begynnelsen fordi han pendlet. Jeg endte forholdet fordi det ikke passet meg å leve på en løgn og være med på å såre hans samboer selv om hun ikke visste noe. Jeg håpet aldri på noe forhold /ekteskap etter at jeg oppdaget at han var opptatt på sin kant. Jeg kom fra et voldelig forhold og ville ikke satse på en mann og urhjernen ble koblet inn og sa til meg at det var ok med en mann som allerede var etablert, mindre problemer og ingen forpliktelser.<br />Jeg vil aldri gjenta det.

Anonymous poster hash: 9df57...70a