jeg tror jeg kutter ut en i familien min snart.

[AnonymBruker]

jeg og et familemedlem har alltid vært gode venner. beste venninner faktisk men det tok brått en ny vending.

jeg er over 25 år og bor hjemme. hver dag blir jeg bedt om å gjøre noe for noen i familien. handle inn mat som en slave, selvom vi har masse mat, og dette må jeg gjøre hver dag, søke jobb noe jeg forstår jeg skal - har bare blitt demotivert av å blitt hakket ned hele tiden på mine forrige jobber og i de nye jobbene jeg har søkt på, som jeg også fikk, jeg blir noen ganger helt overstyrt. hvis jeg får en sms skal personen vite hvem det er og hva som står skrevet. hvis jeg skal ut har jeg til og med innetid, og det midt på lyse dagen. hvis jeg ljuger finner personen ut med en gang og jeg eide ikke privatliv. om morningen kom personen løpende inn på rommet mitt. jeg blir behandlet som jeg er tolv år. maks fjorten kanskje. ikke mer tror jeg. jeg blir kalt opp, føler jeg selv.

jeg er "paranoid", snakker ikke nok, ellers snakker jeg for mye. jeg gir alt jeg klarer for tiden, men blir bedt om å gjøre mer og mer og mer. til slutt kapitulerer jeg helt og gir meg hen, og sier ja til absolutt alt. jeg gjør alt for denne personen i slike dager. igjen får jeg en ny kommanderende beskjed om å gjøre enda noe mer. som om personen vil tyne meg for alt.

personen har sjeldent noe godt å si om noen jeg liker. alle er fæle, men til tross så er det visst min egen feil. diskusjoner oppstår om alt. til og med om en bitteliten filleting. hele tiden! alt som er galt i omgangskretsene våre får jeg skylden for. det er min skyld alt. alt!

jeg kapitulerer og orker ikke personen mer. jeg er "bare et menneske". og når jeg ikke tilsvarer til personens forventninger så har ikke personen noe i mitt liv å gjøre! jeg bare bare i midten av tyveårene og har vondt i hjertet allerede nå, men jeg antar det er min feil også.

Anonymous poster hash: 0bbd0...81d

[Batteri]

Over 25 og bor hjemme? Hvorfor?

Hvis svaret er at du er arbeidsledig, kan du ta en midlertidig drittjobb som gir deg penger, og flytte ut.

Problem solved.

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du blir mast på. 25 år og bor hjemme er vel litt tafatt fra din side? Kanskje personen bare vil gi deg et spark bak. Ser ut som du trenger det.

Anonymous poster hash: 00f01...36f

[AnonymBruker]

Over 25 og overrasket over at du må bidra hver dag? Ærlig talt

Anonymous poster hash: 5ede2...8c5

[mara2012]

Flytt ut å få deg en jobb!

[Jade]

Jeg går ut i fra at dette er snakk om moren din, siden det er litt ulogisk at en storesøster av deg fortsatt bor hos foreldrene dine.

Nå er det litt vanskelig å kutte ut en person som faktisk gir deg gratis tak over hodet.

Mange har en regel; Mitt hus, mine regler. Disse reglene høres ikke så kjekke ut, men eneste måten å slippe unna på er nok å flytte ut. Godt mulig at det er slitsomt å ha et voksent menneske boende hos seg også, at de prøver å få deg til å flytte ut ved å behandle deg som et barn.

At en gjør husarbeide og handling og matlaging og ikke kommer og går akkurat som det passer en, er helt vanlig når en bor i en annens hus (ihvertfall gratis).

[AnonymBruker]

Du skriver at du blir behandlet som om du er 12 maks 14 år... Det er jo ikke rart. Du oppfører deg jo som det.

Skaff deg en jobb, et eget sted å bo og bli voksen!

Anonymous poster hash: 77e32...fb7

[Gjest Coolaid]

Det vil alltid være personer rundt deg som mener at du skal gjøre en hel del ting fordi " du har jo så mye tid til overs - du gjør jo ingenting"...... så spørsmålet er hvor mye tid har du ? (ikke at det rettferdiggjør at andre legger seg opp i livet ditt og krever ting av deg)

Dersom du ønsker å bli behandlet som en voksen 25 åring så er løsningen å oppføre seg som en voksen 25 åring.

Ta ansvar og stram deg opp, glem gammel drit fra arbeidsgivere og gå videre. Det er ikke mer synd på deg enn alle andre. Start med å gjøre konstruktive og positive ting for å komme deg i jobb. Start med trening og annen fysisk aktivitet for å få opp selvtilliten din. Bestem deg for at når du kommer i neste jobbintervju så er det den nye deg som kommer.

Skal du få andre til å la deg være i fred så må du være engasjert og sjef i eget liv.

Mener ikke på noen som helst måte å tråkke deg ned eller å få deg til å føle deg kjip. Tvert om, jeg ønsker du skal finne interesse for livet ditt og starte i dag. Lediggang er roten til alt vondt. Det vet jeg og jeg skjønner godt hvordan du har det. Ikke godta at du er falt utenfor.

Dette kan du klare !

(Skriv meg gjerne et pm om du vil ha noen å prate med, jeg lover å være 100% ærlig og heie på deg)