Sitter her og tenker på selvmord...

[AnonymBruker]

Dette emnet passer inn under flere kategorier, derfor havner det her.

Vær så snill å ta tid til å lese dette.

Jeg er på siste krampetak nå...

Jeg er 22 år. Har alltid vært glad i å prestere på skolen og alltid gjort mitt beste for nå mine mål. På barneskolen fikk jeg mye kjeft for motorisk uro og konstant snakking, ADHD ble tatt opp noen ganger fra lærernes side, men de avfeide det like fort fordi jeg var jo en faglig flink elev og "Barn med ADHD er jo ikke skoleflink" hørtes det ut som. Har hele tiden slitt med konsentrasjon og har måttet jobbe minst dobbelt så hardt som mange andre i klassen for å oppnå resultater. Har aldri klart å lese en hel bok i mitt liv fordi jeg bare ender opp med å lese noen linjer, så husker jeg ikke hva jeg leste på linja over og ender opp med å lese samme linjene opp og opp igjen.

Da jeg var fire år fikk jeg noe som de trodde var en barnesykom, men som legene ikke kunne diagnostisere. jeg fikk byller over hele kroppen som vaks og som måtte klemmes ut for de var stor og full av bakterieverk. Det var grusomt smertefullt men forsvant til slutt. Når jeg ble 17 år fikk jeg plutselig en kul under armen i armhula, en svulst/byll som verket og voks til den sprakk og ut kom masse gul-grønn bakterie som jeg husker igjen fra jeg var barn. det ble åpent hull i armhula som til slutt grodde igjen og begynte å vokse med verk inni igjen til den sprakk og sånn drev den på i flere måneder og det var grusomt smertefullt å trene og i det hele tatt gå for det gnisset under armen og det gikk jo ikke å plastre det slik at det ble tett for det er jo svettekjertler der. Dro til legen som sendte meg videre til sykehus og fikk opplyst om at det var Hidradenitis Suppurativa (HS) som er en kronisk autoimmun sykdom som ligger latent i genet og som man må leve med hele livet. Mange har det i genet sitt men får ikke utbrudd. det må være noe som utløser det som får det til å starte og når det først har startet blir du plaget resten av livet. Stress eller kutt ved barbering som gror feil og tetter i svettekjertler kan være utløsende faktorer.

Fikk operert bort svulsten og det tok flere måneder med svære krater-arr under armen og mye smerter før det grodde etter operasjonen. Det tok et år så begynte det å vokse kul på samme viset rett under arret etter operasjonen!
HS har for meg medført mye smerte, gjort trening vondt og vanskelig i perioder og har gitt meg mange søvnløse netter. Har nå kuler under begge armene som er veldig smertefullt.

Jeg var virkelig nede og deprimert første året på universitetet på grunn av at jeg slet så med å holde tritt i fagene og følte meg slapp, trøtt og utmattet, samtidig som det var noe urolig inni meg og slet med å sove når jeg skulle sove og endte opp med å sove når jeg ikke skulle sove. Både pga. Hidradenitis Suppurativa og pga. konsentrasjonsproblemer. jeg begynte å gå til psykolog som utførte mange tester i 8 måneder og jeg fikk diagnosen ADHD. jeg var da 19. Da legen tok blodprøver for å sjekke leververdier og alt, før jeg skulle få begynne på ADHD medisiner, ringte de fra legekontoret og sa det fastende blodsukkeret mitt var på 12, så jeg måtte komme tilbake dagen etter for ny blodprøve.. blodsukkeret var fortsatt høyt og jeg ble sendt til sykehuset i all hast da de mistenkte Type 1 diabetes som er farlig hvis det går ubehandlet. Ble der i 2 dager og fikk Diagnosen Type 2 diabetes, så alt med ADHD'en ble lagt på hylla ettersom diabetesen var viktigst å få kontroll over.

Fortsatte å studere med dårlig konsentrasjon, angst og depresjoner som kom av plager fra Hidradenitis Suppurativa, Vanskelig på universitetet når jeg var så nede og hadde null motivasjon og konsentrasjon, samtidig som jeg måtte jobbe for å ha råd til å leve og slite med diabetesen og hadde ingen tid til annet enn prøve å lese på fag + jobbe. Endte opp med at jeg ble utbrent og før eksamener måtte jeg bare melde meg av noen eksamensmeldinger fordi jeg visste jeg ikke var klar for eksamen i de fagene pga. jeg hadde slitt med alt dette og ikke hadde ADHD medisin, så konsentrasjonen var elendig, samtidig som disse andre plagene hele tiden var i tankene. og Noen av de fagene jeg hadde eksamen i fikk jeg ikke det resultatet som krevdes for å komme videre inn på studiet, så måtte ende opp med å ta fag opp på nytt for å prøve å bedre karakter, endret også studie underveis da jeg fant ut at psykolog ikke var rette yrket for meg og endring av studievalg satte meg også tilbake noen poeng.

Mottok brev fra lånekassen i går hvor det sto at jeg fikk avslag på studielån fordi jeg var forsinket med 100 studiepoeng og må nå ta fag uten støtte fra lånekassen ihvertfall 1 år. Så nå vil det altså si:

- jeg har lidelser som har gjort det vanskelig for meg og som også har ført til depresjoner og plager

- jeg henger etter på studiepoeng hovedsaklig på grunn av ADHD og konsentrasjonsvanskene det medfører og har ingen medisin for det, siden det ble lagt på vent da jeg fikk diabetes

- Jeg må nå skaffe meg enda en deltidsjobb for å få det til å gå rundt siden jeg ikke får studielån, så jeg som allerede sliter med konsentrasjon, motivasjon og fag skal liksom både være fulltidsstudent uten støtte fra lånekassen, samtidig som jeg må jobbe to jobber for å få det til å gå rundt. På universitetet om dagen og studere helt til kvelden, så rett på nattevakter og helgevakter. Så ender opp med å bare sove et par timer her og der som kommer til å føre til mer stress, høyere blodtrykk og det kommer til å gå ut over diabetesen og Hidradenitis Suppurativa-en min som får utbrudd i stressende perioder.

- Siden jeg ventet på studielån som jeg ikke får har det jo dukket opp et nytt problem; mens jeg nå søker og leter etter jobb, må jeg låne penger hos foreldrene mine og andre for å få dekket utgifter til jeg får så pass mye jobb at det går rundt. Dette er noe som kværner i hodet mitt og gjør det ENDA VANSKELIGERE å skulle fokusere på skolearbeidet.

Jeg føler nå at jeg er ved veis ende og gir opp... når jeg i tillegg blir en byrde for andre og må låne penger, er det ikke verdt det. Får heller ikke kontroll over sykdommene mine når det er som det er.

Har sotte hele kvelden og tenkt over hvilke gleder jeg har i livet, og finner bare sykdom, smerte, depresjon, konsentrasjonsvanser, umotivert osv. Hvorfor er jeg i det hele tatt her...?


Alt hadde kunnet ordnet seg om jeg hadde fått lån hos lånekassen, da hadde det gått rundt og jeg kunne fått time hos legen og nå prøvd ut hvilken ADHD medisin som virker for meg,, men nå er det håpløst når jeg må studere uten lån og jobbe to deltidsjobber... og for å komme ajour med studiepoengene må jeg ta 100 studiepoeng nå på et år, og det vanlige er 60stp per år for studenter. Jeg må ta 60 studiepoeng nå i høst og 40 studiepoeng til våren samtidig som jeg skal jobbe to jobber.. det går ikke.

Anonymous poster hash: af56c...cd2

[Supernova17]

<3 <3

[Judas2]

Du må ta kontakt med fastlegen din så snart som mulig! Skriv ut dette på et ark, hvis du har problemer med å forklare deg verbalt! Du må ha hjelp snarest! Fokuset ditt nå må være på din egen helse, du trenger hjelp, la andre hjelpe deg nå! . Får inntrykk av at du presser deg alt for mye, det er på tide at du tar i mot hjelp! Ta vare på deg selv! Ønsker deg lykke til!!!!!

[AnonymBruker]

Dette emnet passer inn under flere kategorier, derfor havner det her.

Vær så snill å ta tid til å lese dette.

Jeg er på siste krampetak nå...

Jeg er 22 år. Har alltid vært glad i å prestere på skolen og alltid gjort mitt beste for nå mine mål. På barneskolen fikk jeg mye kjeft for motorisk uro og konstant snakking, ADHD ble tatt opp noen ganger fra lærernes side, men de avfeide det like fort fordi jeg var jo en faglig flink elev og "Barn med ADHD er jo ikke skoleflink" hørtes det ut som. Har hele tiden slitt med konsentrasjon og har måttet jobbe minst dobbelt så hardt som mange andre i klassen for å oppnå resultater. Har aldri klart å lese en hel bok i mitt liv fordi jeg bare ender opp med å lese noen linjer, så husker jeg ikke hva jeg leste på linja over og ender opp med å lese samme linjene opp og opp igjen.

Da jeg var fire år fikk jeg noe som de trodde var en barnesykom, men som legene ikke kunne diagnostisere. jeg fikk byller over hele kroppen som vaks og som måtte klemmes ut for de var stor og full av bakterieverk. Det var grusomt smertefullt men forsvant til slutt. Når jeg ble 17 år fikk jeg plutselig en kul under armen i armhula, en svulst/byll som verket og voks til den sprakk og ut kom masse gul-grønn bakterie som jeg husker igjen fra jeg var barn. det ble åpent hull i armhula som til slutt grodde igjen og begynte å vokse med verk inni igjen til den sprakk og sånn drev den på i flere måneder og det var grusomt smertefullt å trene og i det hele tatt gå for det gnisset under armen og det gikk jo ikke å plastre det slik at det ble tett for det er jo svettekjertler der. Dro til legen som sendte meg videre til sykehus og fikk opplyst om at det var Hidradenitis Suppurativa (HS) som er en kronisk autoimmun sykdom som ligger latent i genet og som man må leve med hele livet. Mange har det i genet sitt men får ikke utbrudd. det må være noe som utløser det som får det til å starte og når det først har startet blir du plaget resten av livet. Stress eller kutt ved barbering som gror feil og tetter i svettekjertler kan være utløsende faktorer.

Fikk operert bort svulsten og det tok flere måneder med svære krater-arr under armen og mye smerter før det grodde etter operasjonen. Det tok et år så begynte det å vokse kul på samme viset rett under arret etter operasjonen!

HS har for meg medført mye smerte, gjort trening vondt og vanskelig i perioder og har gitt meg mange søvnløse netter. Har nå kuler under begge armene som er veldig smertefullt.

Jeg var virkelig nede og deprimert første året på universitetet på grunn av at jeg slet så med å holde tritt i fagene og følte meg slapp, trøtt og utmattet, samtidig som det var noe urolig inni meg og slet med å sove når jeg skulle sove og endte opp med å sove når jeg ikke skulle sove. Både pga. Hidradenitis Suppurativa og pga. konsentrasjonsproblemer. jeg begynte å gå til psykolog som utførte mange tester i 8 måneder og jeg fikk diagnosen ADHD. jeg var da 19. Da legen tok blodprøver for å sjekke leververdier og alt, før jeg skulle få begynne på ADHD medisiner, ringte de fra legekontoret og sa det fastende blodsukkeret mitt var på 12, så jeg måtte komme tilbake dagen etter for ny blodprøve.. blodsukkeret var fortsatt høyt og jeg ble sendt til sykehuset i all hast da de mistenkte Type 1 diabetes som er farlig hvis det går ubehandlet. Ble der i 2 dager og fikk Diagnosen Type 2 diabetes, så alt med ADHD'en ble lagt på hylla ettersom diabetesen var viktigst å få kontroll over.

Fortsatte å studere med dårlig konsentrasjon, angst og depresjoner som kom av plager fra Hidradenitis Suppurativa, Vanskelig på universitetet når jeg var så nede og hadde null motivasjon og konsentrasjon, samtidig som jeg måtte jobbe for å ha råd til å leve og slite med diabetesen og hadde ingen tid til annet enn prøve å lese på fag + jobbe. Endte opp med at jeg ble utbrent og før eksamener måtte jeg bare melde meg av noen eksamensmeldinger fordi jeg visste jeg ikke var klar for eksamen i de fagene pga. jeg hadde slitt med alt dette og ikke hadde ADHD medisin, så konsentrasjonen var elendig, samtidig som disse andre plagene hele tiden var i tankene. og Noen av de fagene jeg hadde eksamen i fikk jeg ikke det resultatet som krevdes for å komme videre inn på studiet, så måtte ende opp med å ta fag opp på nytt for å prøve å bedre karakter, endret også studie underveis da jeg fant ut at psykolog ikke var rette yrket for meg og endring av studievalg satte meg også tilbake noen poeng.

Mottok brev fra lånekassen i går hvor det sto at jeg fikk avslag på studielån fordi jeg var forsinket med 100 studiepoeng og må nå ta fag uten støtte fra lånekassen ihvertfall 1 år. Så nå vil det altså si:

- jeg har lidelser som har gjort det vanskelig for meg og som også har ført til depresjoner og plager

- jeg henger etter på studiepoeng hovedsaklig på grunn av ADHD og konsentrasjonsvanskene det medfører og har ingen medisin for det, siden det ble lagt på vent da jeg fikk diabetes

- Jeg må nå skaffe meg enda en deltidsjobb for å få det til å gå rundt siden jeg ikke får studielån, så jeg som allerede sliter med konsentrasjon, motivasjon og fag skal liksom både være fulltidsstudent uten støtte fra lånekassen, samtidig som jeg må jobbe to jobber for å få det til å gå rundt. På universitetet om dagen og studere helt til kvelden, så rett på nattevakter og helgevakter. Så ender opp med å bare sove et par timer her og der som kommer til å føre til mer stress, høyere blodtrykk og det kommer til å gå ut over diabetesen og Hidradenitis Suppurativa-en min som får utbrudd i stressende perioder.

- Siden jeg ventet på studielån som jeg ikke får har det jo dukket opp et nytt problem; mens jeg nå søker og leter etter jobb, må jeg låne penger hos foreldrene mine og andre for å få dekket utgifter til jeg får så pass mye jobb at det går rundt. Dette er noe som kværner i hodet mitt og gjør det ENDA VANSKELIGERE å skulle fokusere på skolearbeidet.

Jeg føler nå at jeg er ved veis ende og gir opp... når jeg i tillegg blir en byrde for andre og må låne penger, er det ikke verdt det. Får heller ikke kontroll over sykdommene mine når det er som det er.

Har sotte hele kvelden og tenkt over hvilke gleder jeg har i livet, og finner bare sykdom, smerte, depresjon, konsentrasjonsvanser, umotivert osv. Hvorfor er jeg i det hele tatt her...?

Alt hadde kunnet ordnet seg om jeg hadde fått lån hos lånekassen, da hadde det gått rundt og jeg kunne fått time hos legen og nå prøvd ut hvilken ADHD medisin som virker for meg,, men nå er det håpløst når jeg må studere uten lån og jobbe to deltidsjobber... og for å komme ajour med studiepoengene må jeg ta 100 studiepoeng nå på et år, og det vanlige er 60stp per år for studenter. Jeg må ta 60 studiepoeng nå i høst og 40 studiepoeng til våren samtidig som jeg skal jobbe to jobber.. det går ikke.

Anonymous poster hash: af56c...cd2

Det høres vondt ut å streve slik så mye, og i tillegg få problemer med økonomien pga sykdom.

Kan du be legen din om å skrive en dokumentasjon (som kan legges ved søknader for å forklare og bekrefte din situasjon angående dine helseplager, som kunne hjulpet deg i forhold til søknader hos Lånekassen og evt også i forhold til søknader hos NAV dersom du trenger å søke om hjelp derfra?

Jeg ønsker deg lykke til! Jeg tror at det vil ordne seg

Anonymous poster hash: 49004...d76

[slemgutt81]

Been there - lånekassa er håpløs.

Overlevde til slutt med glans, men ble utrolig bitter.

Ikke sitt oppe om natta, for det er da selvmordstankene er verst.

Jeg tror du kan få ganske mye leeway av lånekassa om du får legehjelp til depresjon, og om du har sykdom. Få legeerklæringer.

Innlegget ditt kommer til å forsvinne kjapt, da du nevnte selvmord. Det kan du ikke nevne på KG, de er livredde for søksmål, dersom noen tar livet sitt og de ikke reagerer.

Endret 13. august 2014 av Niennas

[AnonymBruker]

Skjønner at du er stressa pga det her, men er det verdt livet ditt?

Få dokumentasjon fra legen din om helseplager dine (ADHD, HS og DM) og send inn til Lånekassen. Man kan få støtte selv om man er forsinket over 100 poeng hvis man har en helsemessig årsak som er skyld i det.

Et annet alternativ (hvis det ovenfor skulle vise seg å gå skeis) er å bruke et år på å ta inn de 40 poengene du trenger mens du jobber.

Du har jo klart masse i livet! Bare å komme seg inn på Uni etter en hel skolegang med udiagnostisert ADHD står det stor respekt av.

Løft hodet, ta et problem av gangen og ikke gi deg. Selvmord er ikke løsning på noe som helst.

Regner med tråden blir slettet relativt raskt siden den omhandler selvmord, men håper du rekker å lese dette først.

Anonymous poster hash: 97074...65c

[Frk.K]

Jeg har ikke så mye å komme med. Det ser sikkert veldig svart å dystert ut nå, men det kommer en lysere tid å ting kommer til å ordne seg for deg. Det gjør som regel det.

Jeg ønsker deg lykke til, å hver så snill - ikke gi opp!

Endret 13. august 2014 av Frk.K

[AnonymBruker]

Skjønner at du er stressa pga det her, men er det verdt livet ditt?

Få dokumentasjon fra legen din om helseplager dine (ADHD, HS og DM) og send inn til Lånekassen. Man kan få støtte selv om man er forsinket over 100 poeng hvis man har en helsemessig årsak som er skyld i det.

Et annet alternativ (hvis det ovenfor skulle vise seg å gå skeis) er å bruke et år på å ta inn de 40 poengene du trenger mens du jobber.

Du har jo klart masse i livet! Bare å komme seg inn på Uni etter en hel skolegang med udiagnostisert ADHD står det stor respekt av.

Løft hodet, ta et problem av gangen og ikke gi deg. Selvmord er ikke løsning på noe som helst.

Regner med tråden blir slettet relativt raskt siden den omhandler selvmord, men håper du rekker å lese dette først.

Anonymous poster hash: 97074...65c

Kan du sende svaret ditt på PM til TS?

Anonymous poster hash: 49004...d76

[slemgutt81]

Vil bare også si at det er mange kreftformer jeg vil ha før HS. Så jeg føler med deg. Du har virkelig trukket jævlige lodd.

Provoserende når du blir spyttet sånn i trynet av samfunnet, og så sier folk at alt er så godt, og vi har så godt sosialt nettverk. Personlig mener jeg at hele samfunnet kan dra til helvete, og at velferdsstaten kan legges ned. Den er urettferdig.

[AnonymBruker]

jeg vet ikke noe jeg har rett på eller kan få hjelp til. Sykdom og funksjonshemming hos lånekassen gjelder vel bare sykdom som plutselig oppstår under studier som lungebetennelse osv.

og hos NAV har vel studenter ingen rettigheter?

Anonymous poster hash: af56c...cd2

[slemgutt81]

Lagre siden med gode råd før den blir slettet TS.

[AnonymBruker]

jeg vet ikke noe jeg har rett på eller kan få hjelp til. Sykdom og funksjonshemming hos lånekassen gjelder vel bare sykdom som plutselig oppstår under studier som lungebetennelse osv.

og hos NAV har vel studenter ingen rettigheter?

Anonymous poster hash: af56c...cd2

Ved sykdom har du rettigheter

Anonymous poster hash: 49004...d76

[slemgutt81]

jeg vet ikke noe jeg har rett på eller kan få hjelp til. Sykdom og funksjonshemming hos lånekassen gjelder vel bare sykdom som plutselig oppstår under studier som lungebetennelse osv.

og hos NAV har vel studenter ingen rettigheter?

Anonymous poster hash: af56c...cd2

Tenk kreativt og hopp fra lege til lege, til du finner en som gidder å sloss litt for deg.

Du kommer til å være en jævla plagsom pasient, alle psykiske pasienter er det.

Det er viktig at du er proff på kommunikasjon, og det betyr å kunne fortelle ila max 2min hva som er problemet ditt, i et nøtteskall. Å begynne kronologisk med tidligere sykdommer er en dum ide.

Endret 13. august 2014 av Stjernesol

[slemgutt81]

Du må også ta utgangspunkt i at de fleste saksbehandlere ikke kan regelverket, og ser på deg som en person de må bli kvitt fortest mulig, helst ikke til din fordel. Man skaffer seg mindre hodepine ved å avvise. Sånn er byråkratiet. Men de som sloss, kan komme langt. Problemet er at når man er nede, så fungerer ikke hjernen godt. Derfor må du ha hjelp, dessverre.

[AnonymBruker]

Lagre siden med gode råd før den blir slettet TS.

Godt råd. TS må vel kopiere teksten i tråden inn i et dokument? Det var sikkert det du mente. For hvis tråden slettes, hjelper det ikke å ha tråden lagret.

Anonymous poster hash: 49004...d76

[AnonymBruker]

Takk for så mye støtte.

Har bare internett på mobilen, så har tatt screenshot av de gode tilbakemeldingene. De er lagret som bilder.

Anonymous poster hash: af56c...cd2

[AnonymBruker]

jeg vet ikke noe jeg har rett på eller kan få hjelp til. Sykdom og funksjonshemming hos lånekassen gjelder vel bare sykdom som plutselig oppstår under studier som lungebetennelse osv.

og hos NAV har vel studenter ingen rettigheter?

Anonymous poster hash: af56c...cd2

Det skader ikke å søke. ADHD går/kan gå under nedsatt funksjonsevne. Les litt på Lånekassen om ordningene de har ved nedsatt funksjonsevne, få evt hjelp av foreldrene dine eller andre til å formulere en søknad. Eller ta kontakt med en pasientforening. Og snakk med legen din.

Anonymous poster hash: 97074...65c

[AnonymBruker]

Takk for så mye støtte.

Har bare internett på mobilen, så har tatt screenshot av de gode tilbakemeldingene. De er lagret som bilder.

Anonymous poster hash: af56c...cd2

Takk for hyggelig tilbakemelding! Flott at du har fått lagret de!

Kontakter du fastlegen din i morgen og forteller han det som du har fortalt her, og ber han om å ordne med dokumentasjoner for deg? Fastleger kan også hjelpe til med å skrive søknader for sine pasienter.

Anonymous poster hash: 49004...d76

[AnonymBruker]

Takk for så mye støtte.

Har bare internett på mobilen, så har tatt screenshot av de gode tilbakemeldingene. De er lagret som bilder.

Anonymous poster hash: af56c...cd2

Fortell også fastlegen det som du skrev i hovedinnlegget, eller vis han utskrift av innleggene dine i tråden dersom det er vanskelig å snakke om.

Anonymous poster hash: 49004...d76

[AnonymBruker]

Fastlegen min er nesten umulig å få tak i, så jeg lette etter mail til han eller legesenteret slik at jeg kunne sende mail til han så han kunne ringe tilbake når han hadde hatt tid til å se på det, men finner ingen mail info til hverken legesenteret eller fastlegen. Bare telefon til kontoret hvor man ringer i 15-20 min før man kommer igjennom og får da beskjed om at legen ringer tilbake når han har ringerunde og da ringer han som oftest tilbake i 22-23 tiden på kvelden og høres stresset ut og har egentlig ikke tid til å høre hva problemene er. Legen ser helst at man kan si hva det gjelder i en setning, siden han har mange flere å ringe.

Han er en fantastisk og grundig lege, men så er han blant legene i nord-norge med flest passienter...

Anonymous poster hash: af56c...cd2