Avslutte forholdet eller bli

[Jentepå28]

Jeg håper noen der ute har noen gode råd til meg, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg og min samboer har vært sammen i 8 år og vi har hatt veldig bra sammen! Han er en utrolig snill og omtenksom gutt, og er min beste venn. Men det siste halve året føler jeg at vi er blitt mer som venner enn kjærester.

Han var i starten av forholdet utro både på nett, meldinger og hadde sex med en jente, men likevel fant vi tilbake til hverandre og jeg tilga han fordi jeg elsket han så høyt. De siste årene tviler jeg på at han har vært utro, da han bruker veldig mye tid sammen med meg. Så dette bekymrer meg ikke så veldig.

Derimot har vi sex svært sjeldent, det begynte å dabbe noe av litt og litt. Vi gir også hverandre bare små kyss, det er ingen klining lenger. Nå føler jeg at det er jeg som må mase om sex, men det som er rart er at det virker som har lyst på sex med meg, men liksom bare utsetter og utsetter. Så der sitter vi heller begge på hver sin mobil/pc eller ser på tv.

Jeg føler at jeg trenger det seksuelle i forholdet og har snakket med han om det flere ganger, og han er jo enig med meg. Jeg merker at når jeg har hatt sex med han, gror lidenskapen litt igjen og jeg kjenner de kjærlige følelsene komme tilbake.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, om jeg skal avslutte forholdet eller prøve mer. Kjæresten er også blitt så avhengig av meg og min familie, at hvis jeg slår opp, er jeg redd han skal føle at han ikke har mer å leve for. Han har blitt mer og mer avhengig av meg, er ikke like mye sammen med venner som før, og er stort sett sammen med meg og min familie i alle ferier og høytider.

Jeg elsker han, men jeg vet ikke om jeg er forelsket lenger. Jeg har til og med begynt å titte rundt på andre menn, bare flørtet foreløbig, men jeg er redd jeg skal bli fristet. Burde jeg bli i forholdet og jobbe med oss som par, eller er det bedre at jeg slår opp nå?

Jeg kan jo egentlig se for meg et liv med han, men samtidig tenker jeg at jeg vil ha en kjæreste og ikke en bestevenn. Help!

[AnonymBruker]

Jeg håper noen der ute har noen gode råd til meg, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg og min samboer har vært sammen i 8 år og vi har hatt veldig bra sammen! Han er en utrolig snill og omtenksom gutt, og er min beste venn. Men det siste halve året føler jeg at vi er blitt mer som venner enn kjærester.

Han var i starten av forholdet utro både på nett, meldinger og hadde sex med en jente, men likevel fant vi tilbake til hverandre og jeg tilga han fordi jeg elsket han så høyt. De siste årene tviler jeg på at han har vært utro, da han bruker veldig mye tid sammen med meg. Så dette bekymrer meg ikke så veldig.

Derimot har vi sex svært sjeldent, det begynte å dabbe noe av litt og litt. Vi gir også hverandre bare små kyss, det er ingen klining lenger. Nå føler jeg at det er jeg som må mase om sex, men det som er rart er at det virker som har lyst på sex med meg, men liksom bare utsetter og utsetter. Så der sitter vi heller begge på hver sin mobil/pc eller ser på tv.

Jeg føler at jeg trenger det seksuelle i forholdet og har snakket med han om det flere ganger, og han er jo enig med meg. Jeg merker at når jeg har hatt sex med han, gror lidenskapen litt igjen og jeg kjenner de kjærlige følelsene komme tilbake.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, om jeg skal avslutte forholdet eller prøve mer. Kjæresten er også blitt så avhengig av meg og min familie, at hvis jeg slår opp, er jeg redd han skal føle at han ikke har mer å leve for. Han har blitt mer og mer avhengig av meg, er ikke like mye sammen med venner som før, og er stort sett sammen med meg og min familie i alle ferier og høytider.

Jeg elsker han, men jeg vet ikke om jeg er forelsket lenger. Jeg har til og med begynt å titte rundt på andre menn, bare flørtet foreløbig, men jeg er redd jeg skal bli fristet. Burde jeg bli i forholdet og jobbe med oss som par, eller er det bedre at jeg slår opp nå?

Jeg kan jo egentlig se for meg et liv med han, men samtidig tenker jeg at jeg vil ha en kjæreste og ikke en bestevenn. Help!

De fleste er ikke forelsket i sin partner resten av livet. Forelskelsen går ofte over i kjærlighet. Du sier at du elsker han. Hvorfor er det viktig å føle forelskelse?

Kan du sette ord på det å elske, slik som du elsker han? (Hva innebærer det for deg?)

Anonymous poster hash: 06eb5...3c2

[Jentepå28]

Nei du har rett i det. Veldig rett! Det er rett og slett sånne ting jeg trenger å høre! Det er derfor jeg er så usikker på om jeg kanskje heller jobbe med forholdet, prøve å finne litt av lidenskapen tilbake. Forelskelsesfølelsen er ikke så viktig for meg, men jeg føler vi bare er gode venner som bor sammen med hverandre til tider. Sex hver andre måned, et lite nuss hver dag. Og det at jeg har disse tankene om å eventuelt slå opp, hele tiden..

[Jentepå28]

Og før var jeg HELT sikker på at jeg ville gifte meg med han og få barn med han. Nå føler jeg at jeg bare vil utsette alt, fordi jeg ikke vet om jeg vil det lenger.

[AnonymBruker]

Nei du har rett i det. Veldig rett! Det er rett og slett sånne ting jeg trenger å høre! Det er derfor jeg er så usikker på om jeg kanskje heller jobbe med forholdet, prøve å finne litt av lidenskapen tilbake. Forelskelsesfølelsen er ikke så viktig for meg, men jeg føler vi bare er gode venner som bor sammen med hverandre til tider. Sex hver andre måned, et lite nuss hver dag. Og det at jeg har disse tankene om å eventuelt slå opp, hele tiden..

Husk at han også må være med på å jobbe med forholdet. Jeg håper at dere får gode samtaler om dette og kommer frem til gode grep som kan gjøre ting bedre

Anonymous poster hash: 06eb5...3c2

[AnonymBruker]

Nei du har rett i det. Veldig rett! Det er rett og slett sånne ting jeg trenger å høre! Det er derfor jeg er så usikker på om jeg kanskje heller jobbe med forholdet, prøve å finne litt av lidenskapen tilbake. Forelskelsesfølelsen er ikke så viktig for meg, men jeg føler vi bare er gode venner som bor sammen med hverandre til tider. Sex hver andre måned, et lite nuss hver dag. Og det at jeg har disse tankene om å eventuelt slå opp, hele tiden..

I denne tråden er det mange gode råd om det å prate sammen og jobbe sammen om å gjøre forholdet bedre:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=861074&page=2

Anonymous poster hash: 06eb5...3c2

[Jentepå28]

Takk for rådene;-)

[AnonymBruker]

Jeg håper noen der ute har noen gode råd til meg, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg og min samboer har vært sammen i 8 år og vi har hatt veldig bra sammen! Han er en utrolig snill og omtenksom gutt, og er min beste venn. Men det siste halve året føler jeg at vi er blitt mer som venner enn kjærester.

Han var i starten av forholdet utro både på nett, meldinger og hadde sex med en jente, men likevel fant vi tilbake til hverandre og jeg tilga han fordi jeg elsket han så høyt. De siste årene tviler jeg på at han har vært utro, da han bruker veldig mye tid sammen med meg. Så dette bekymrer meg ikke så veldig.

Derimot har vi sex svært sjeldent, det begynte å dabbe noe av litt og litt. Vi gir også hverandre bare små kyss, det er ingen klining lenger. Nå føler jeg at det er jeg som må mase om sex, men det som er rart er at det virker som har lyst på sex med meg, men liksom bare utsetter og utsetter. Så der sitter vi heller begge på hver sin mobil/pc eller ser på tv.

Jeg føler at jeg trenger det seksuelle i forholdet og har snakket med han om det flere ganger, og han er jo enig med meg. Jeg merker at når jeg har hatt sex med han, gror lidenskapen litt igjen og jeg kjenner de kjærlige følelsene komme tilbake.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, om jeg skal avslutte forholdet eller prøve mer. Kjæresten er også blitt så avhengig av meg og min familie, at hvis jeg slår opp, er jeg redd han skal føle at han ikke har mer å leve for. Han har blitt mer og mer avhengig av meg, er ikke like mye sammen med venner som før, og er stort sett sammen med meg og min familie i alle ferier og høytider.

Jeg elsker han, men jeg vet ikke om jeg er forelsket lenger. Jeg har til og med begynt å titte rundt på andre menn, bare flørtet foreløbig, men jeg er redd jeg skal bli fristet. Burde jeg bli i forholdet og jobbe med oss som par, eller er det bedre at jeg slår opp nå?

Jeg kan jo egentlig se for meg et liv med han, men samtidig tenker jeg at jeg vil ha en kjæreste og ikke en bestevenn. Help!

Jeg vet ikke om jeg har noen råd, men du er ikke alene om å føle det slik ihvertfall. Her er også forelskelsen borte, jeg ville ikke lenger sagt ja på flekken ved frieri eller spørsmål om barn. Han har ingen venner han henger med lenger, og vi tilbringer mesteparten av tiden i to ulike rom i leiligheten. Han har ingen igjen på plassen vi bor om det blir slutt. Sex er også et evig mas, må mase i dagesvis. Vanskelig å vite hva man skal gjøre. Blir det bedre om sexen kommer tilbake? Vil man tilbringe mer tid sammen da? Har dere felles verdier? Meningsfulle samtaler og diskusjoner om andre ting enn kun forholdet? Tenker man likt om hva man ønsker for resten av livet? Har man samme syn på oppdragelse eller ant. barn man vil ha?

Det er også lett å flykte fra forholdet mentalt, når man møter nye spennende mennesker. Så lenge man jobber aktivt for å slukke brannen, så holder man seg unna å leke med ilden. Den andre personen er som regel ikke noe særlig likevel, men fremstår slik i forhold til den man deler den kjedelige hverdagen med. Har selv kvelt en beundring, nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg skjenket dette mennesket en tanke.

Du må nesten bestemme deg for hva du ønsker, innerst inne. Det er enkelt å bli i forholdet, selv om man går på kompromiss med hva man føler er best. Man slipper brudd, sorg, deling av ting, tunge samtaler, skyldfølelse og whatnot. Men om man ikke virkelig VIL jobbe for forholdet man blir i, så endrer det seg sjeldent.

Lykke til!

Anonymous poster hash: fbe16...369