Ekstremt gneldrete hund. Jeg er drittlei!

[AnonymBruker]

Vi har en hannhund på 2 år av typen bichon frise / cotton som i utgangspunktet er typen hund med litt lyd i når det ringer på døra, posten kommer osv. Problemet vårt er at denne gneldringen nå i løpet av disse to årene har utartet seg til å gjelde andre mennesker, sykler, barnevogner, biler og for ikke å snakke om andre hunder. I begynnelsen reagerte han bare på store hunder men nå er det stort sett alt på fire bein. Han er egentlig en utrolig kosete hund og så lenge dette ikke tar overhånd så er han er lydhør hund. Problemet er at han ofte går inn i det som nærmest kan betegnes som en transe, spesielt når han ser andre hunder. Han forsvinner fullstendig og ingenting fungerer når han er slik. I løpet av sommeren har dette eskalert noe voldsomt og han har blitt veldig på vakt og reagerer på den minste lyd, har begynt å løpe mot biler vi møter og det som før var intens bjeffing høres nå ut som en skikkelig agressiv bikkje. Problemet er at han ikke er det for de gangene han får hilse på så roer han seg stort sett etter en stund.

Vi vet virkelig ikke hvordan vi skal gripe dette an for vi har gjort absolutt ALT som står i boka. Ignoreringsmetoden fungerer ikke. Nei og stille er kommandoer kan han i gitte situasjoner men de blir glatt ignorert når han finner det for godt. Godbiter for å dra fokuset bort fra det som skaper gneldringen fungerer ikke. Halsbånd med sitronsprut funket en stund helt til han elegant ignorerte det også. Valpe og dressurkurs fungerte ikke fordi han ikke klarte å roe seg pga av de andre hundene. Som sagt, denne "transen" han går inn i i visse (og alt for mange) situasjoner overgår absolutt alt vi gjør. Nå har det gått så langt at han skremmer livet av 3 åringen de gangene han setter i gang, spesielt innendørs og ved en anledning holdt han på å dra med seg ungen ut i veibanen med båndet da en bil passerte som han skulle "ta". Vi gjør tydeligvis et eller annet galt, men hva? Kan det fungere med kastrering? Er det noen som noen råd å komme med som vi enda ikke har forsøkt?

Vi er jo tross alt glad i bikkja, spesielt 3 åringen, men fy faen dette tar bort så ekstremt mye av gleden ved å ha hund

Anonymous poster hash: 8545c...8e4

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om dere burde vurdere kastrering..

Anonymous poster hash: fc783...a15

[AnonymBruker]

Kastrering har ikke noe med saken å gjøre. Og bekalger å måtte si det, men antagelig har ikke TS prøvd alt på den riktige måten, eller vært konsekvent nok. Da er nok ikke innlæringen gjort helt riktig. Gå på kurs eller få oppfølging av en hundetrener eller noe.

Anonymous poster hash: fc287...95d

[Sapientia]

Høres veldig slitsomt ut. Men jeg tror heller ikke kastrering vil gjøre noen forskjell her. Det er svært få adferdsmønstre hvor kastrering kan ha en positiv effekt, og selv da må det følges opp av trening. Er denne bjeffingen grunnet i usikkerhet så kan kastrering til og med gjøre hunden verre. Dette må nok tas på en annen måte.

Finn en hundeskole eller hundetrener som har erfaring med problematikken, ikke forvent en rask og umiddelbar løsning. Dette må jobbes med over tid. Når dere ser en bedring ikke glem treningen, det er bare å fortsette ellers kan hunden raskt få tilbakefall. Som i all trening må dere være konsekvente på det dere gjør, og hold dere til en utvalgt metode før dere eventuelt prøver på en annen, helst i samråd med en hundetrener.

Hvor i landet bor dere?
Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er langt flere hundeskoler og hundetrenere å velge mellom på det sentrale østland enn i "indre gokk".

[Wildberry]

Kastrering vil normalt sett ikke hjelpe, i allefall ikke på den problematikken som beskrives her. Når man har med en usikker hund å gjøre, så er sjangsen større for at kastrering har negativ innvirkning på hunden, og problemet blir større.

Det er veldig vanskelig å si uten å se hunden, derfor vil jeg absolutt anbefale å kontakte en adferdsspesialist. Gruppetrening eller kurs er ikke det dere trenger, dere trenger hjelp til å vurdere hunden, og planlegge treningen.

Jeg har erfaring med denne typen problematikk på egen hund, og jeg vet hvor vanskelig det er å jobbe med det. Når hunden først har gått inn i den transen du beskriver, så er det bare å glemme. Da kan dere ikke trene, da er det snakk om brannslukking, altså å komme seg ut av situasjonen. Trening må skje FØR hunden reagerer. En så redd hund klarer for eksempel ikke å spise, som du beskriver i innlegget ditt. Det nytter ikke hvor fantastisk gode godbiter du bruker da. Den vil ikke gi deg respons på kommandoer, og deres sinne/frustrasjon/anspenthet/nei-ing vil bare gjøre alt mye, mye verre.

Den eskaleringen i adferd som du beskriver kan være knyttet til alder, men den kan også være knyttet til deres reaksjoner. Jeg vet at jeg alltid hadde klump i magen og så etter potensielle triggere da jeg gikk tur med min, og hunder merker sånt. Hunden min ble enda ivrigere etter å speide etter trusler.

[AnonymBruker]

Wildberry her har mange gode poeng.

Jeg har også en sånn hund og har prøvd alt. Nå har vi i samråd med dyrlegen funnet ut at han må stå på Clomicalm resten av livet. Det er ingen mirakelkur men det gjør han mer oppmerksom på oss og ikke livredd for de triggerne han vanligvis ville klikket på. Nå er han mye flinkere ute på tur og bryr seg lite om lyder han hører hjemme også.

Vår hund ble angrepet av en stor en og måtte opereres i vår. Etter det ble han mye verre når han ser store hunder. Clomicalm har hjulpet litt på det også. Det skal vanligvis kun brukes i korte perioder sammen med mye trening, meb dyrlegen vår mente at han måtte stå på medisinen resten av livet for å få bedre livskvalitet.

Ta med hunden din til dyrlegen og hør hva de anbefaler. Kanskje clomicalm sammen med atferdsterapi hadde vært tingen.

Skjønner også godt at dere ikke vil kvitte dere med hunden. Samme her også, vi er så glade i han at det går ikke. Vi får heller tilrettelegge så godt vi kan for å kunne beholde han nesten litt "godt" å høre at andre har sammr problemer som oss

Anonymous poster hash: 613c1...e43

[AnonymBruker]

:skratte:

Jeg er glad jeg ikke har hund!

Anonymous poster hash: 714ac...960

[Gjest Pink.Pearls]

:skratte:

Jeg er glad jeg ikke har hund!

Anonymous poster hash: 714ac...960

Kan noen fjerne fjortissene fra KG?

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk til alle dere som har svart. Jeg har brukt en del timer på å google denne problematikken de siste månedene og dette med adferdsspesialist er stort sett det rådet som kommer opp, desverre. Vi har søkt etter og forsøkt å finne men vi bor desverre i "gokk" og det nærmeste vi kom var den kompetansen som lederen av valpe/dressurkurset satt med. Og det var desverre ikke tilstrekkelig. Det er derfor vi sliter så voldsomt med dette for det finnes virkelig ingen adferdsspesialister i området uten at vi beveger oss til en annen landsdel. Derfor hadde jeg håpet på noen spesifikke råd eller tiltak som vi kan forsøke på egenhånd, selv om jeg begynner å innse at dette har vokst oss litt over hode nå.

Dette med sterilisering er jeg veldig usikker på om kommer til å løse problemet selv, for jeg er veldig usikker på om reaksjonene til hunden stammer fra territoriell adferd, angst eller hormonelle reaksjoner. Han er jo et typisk flokkdyr og liker best at vi er samlet alle sammen. Men han har likevel ingen problemer med å være hjemme alene. Han bjeffer litt akkurat i det vi låser døren, men går jeg inn igjen og gir han stillekomandoen og ber han legge seg så gjør han det og holder fred. Ikke kommer han løpende så fort vi kommer hjem heller men ligger bedagelig på stua til vi kommer inn. Samtidig så skvetter han også lett til ved høye lyder osv. så noen Lassie er han jo ikke.

At vi ikke er konsekvent nok det stemmer ikke, for det er vi og det vet han. Problemet kommer som sagt når han bikker et visst punkt (noe han gjør relativt raskt) for da funker ikke en pøkk lengre. Da blir absolutt alt ignorert bortsett fra det han har fokuset på. Dette med energien jeg tar med meg ut sammen med han er jeg i grunnen klar over selv for det å gå tur med hunden slik han er i dag er rett og slett blitt et lite hat prosjekt for meg. Jeg er så drittlei av å være hun der med den rabiate bikkja og jeg blir både sint og frustrert på meg selv som ikke klarere å håndtere han, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å endre den energien for jeg gruer meg hver bidige gang vi skal ut døra

Anonymous poster hash: 97fcc...802

[Wildberry]

Reagerer hunden likedan hvis du lar noen andre gå en tur med den? Noen som ikke tilhører familien, og som hunden kanskje ikke kjenner så veldig godt fra før?

Ellers er jeg litt usikker på hva du oppfatter som hovedproblemet. Du beskriver mange situasjoner hvor hunden bjeffer, men i hvilke situasjoner går hunden inn i en sånn "transe"? Når dere får besøk? Når dere møter hunder ute? Når den hører skumle lyder, som f.eks. fyrverkeri? Når den møter fremmede mennesker? I bilen?

[Gjest Badebuksa]

Kindereggmetoden da?