Helt gal etter godteri

[AnonymBruker]

Jeg har en jente som er 8 år og som ikke kan styre seg når det gjelder godteri, boller, kaker, is, potetgull etc. Hun kan ikke si nei og hun slutter ikke å spise før noen stanser henne. Dette går greit når vi foreldrene er sammen med henne for da har vi kontroll, det går ikke så greit når hun er alene med venner. Vi har et normalt forhold til godteri i familien og lillebror har ikke det samme problemet.

Hun er foreløpig ikke overvektig, men det er fordi vi passer på. Etter hvert er hun mer alene sammen med venner og jeg er redd dette kan bli et problem for henne.

Er det noen som har noen tips for hvordan hun skal greie å moderere seg selv?

Anonymous poster hash: f99fa...618

[AnonymBruker]

Høres ut som meg.

Blir hun aldri mett eller kvalm?

Jeg var helt gal etter alt som var søtt og godt!

Selv var jeg alltid tynn som barn helt til jeg ble 16, da ble jeg mer slank. Først når jeg ble 18 begynte jeg å bli smålubben, og det la jeg merke til selv og begynte å passe mer på hva jeg spiste, etter jeg kom i 20-årene skjønte jeg at jeg ikke kunne spise så mye karbohydrater som sukker, ris, pasta, brød, poteter,hvetemel, godt, brus, og passer på å heller å spise mer grønsaker, protein og fett - og vann.

Jeg kunne fint kjøpe masse godteri i smug og da kjøpte jeg en 1,5 l cola, en stor stratos, en pose potetgull og en stor smågodtpose.

Dette satt jeg og tyllet i meg til jeg ble kvalm. Jeg tror jeg var deprimert, og mye alene, så jeg trøstespiste, tror jeg.

Etterhvert fikk jeg ting å gjøre på, og da hadde jeg ikke tid til å bli trist og lei eller å trøstespise så mye.

Anonymous poster hash: e6dc4...7a9

[Gjest Gjest]

Er ikke alle unger gale etter søtsaker da?

[Gjest gurimalla]

Er ikke alle unger gale etter søtsaker da?

Hehe, de fleste blir fornøyd etter en stund, men ikke min frøken. Hun får ikke spise til hun spyr, men det hadde kanskje vært en løsning...

[Gjest gurimalla]

Og da var jeg ikke anonym, men det var heller ikke så farlig ;-)

[Gjest Gjest]

Hehe, de fleste blir fornøyd etter en stund, men ikke min frøken. Hun får ikke spise til hun spyr, men det hadde kanskje vært en løsning...

Ja, sånn at hun ser hva som skjer når hun ikke slapper av med godterietinga.

[calio]

Jeg kjenner meg veldig igjen, og for min del endte det med at jeg utviklet bulimi når jeg etterhvert begynte å legge på meg. Tror egentlig ikke det var noe foreldrene mine kunne gjort annerledes for å endre det heller... Jeg var rett og slett gal etter godteri, og siden jeg kun fikk godteri hjemme på lørdager brukte jeg alle pengene mine på godteri som jeg smugspiste på rommet mitt. Det ble oppdaget noen ganger, og mamma ble sint, men jeg klarte aldri å slutte. Håper det ender litt bedre for datteren din

[Gjest gurimalla]

Jeg kjenner meg veldig igjen, og for min del endte det med at jeg utviklet bulimi når jeg etterhvert begynte å legge på meg. Tror egentlig ikke det var noe foreldrene mine kunne gjort annerledes for å endre det heller... Jeg var rett og slett gal etter godteri, og siden jeg kun fikk godteri hjemme på lørdager brukte jeg alle pengene mine på godteri som jeg smugspiste på rommet mitt. Det ble oppdaget noen ganger, og mamma ble sint, men jeg klarte aldri å slutte. Håper det ender litt bedre for datteren din

Det er det jeg er redd for, at hun skal få et problem med godteri og at det skal utvikle seg. Jeg vil jo ikke kjefte på henne for at hun har et problem... Og så vil jeg ikke at hun skal gjemme seg på rommet i skam.

[Vival]

Jeg var sånn som barn, hadde en vanskelig barndom og det er nok en del av grunnene til det. Når jeg kom i tenårene fortsatte den vanskelige oppveksten, men jeg sluttet derimot å spise og gikk ned masse vekt. Mistet mensen og var kjempe utafor. Søsteren min var også sånn sånn, men har bare lagt mer og mer på seg. Nå er hun 30 kg overvektig. Jeg råder deg til å ta kontakt mes bup f.eks. dette kan utvikle seg videre. Trenger ikke å være noe med familien, men det kan ligge noe bak. Ta kontakt med helsesøster eller fastlegen som evt kan henvise videre, slik at dere kan kontrollere det mens det enda er "enkelt". Lykke til

[Gjest gurimalla]

Jeg var sånn som barn, hadde en vanskelig barndom og det er nok en del av grunnene til det. Når jeg kom i tenårene fortsatte den vanskelige oppveksten, men jeg sluttet derimot å spise og gikk ned masse vekt. Mistet mensen og var kjempe utafor. Søsteren min var også sånn sånn, men har bare lagt mer og mer på seg. Nå er hun 30 kg overvektig. Jeg råder deg til å ta kontakt mes bup f.eks. dette kan utvikle seg videre. Trenger ikke å være noe med familien, men det kan ligge noe bak. Ta kontakt med helsesøster eller fastlegen som evt kan henvise videre, slik at dere kan kontrollere det mens det enda er "enkelt". Lykke til

Det var en trist historie, hakk for svar.

I vårt tilfelle tror jeg sukkerbehovet er mer fysisk enn psykisk, så jeg kan spørre fastlegen ved anledning.

[Gjest Runforit]

Hmmm. Jeg var også gal etter godteri, bakst og mat generelt. Men jeg var tynn som en spiker og ekstremt aktiv. Var først da jeg begynte på ungdomsskolen at valpefettet kom, men det forsvant igjen siste året på ungdomsskolen.

Nå fikk jeg kun godteri på lørdager og ved spesielle anledninger. Ellers så var jo ikke slike ting tilgjengelige. De få gangene jeg fikk det utenfor hjemmet så spiste jeg til jeg lå og gråt av metthet, men det kunne jeg faktisk også gjøre om det var snakk om skikkelig god mat

Så lenge barnet ellers får sunn og god mat og er et aktiv barn skal så ser jeg ikke helt det store problemet eller fare for at ungen skal bli overvektig fordi det i blandt overspiser på godis.

Om dere er bekymret så pass på at barnet får i seg nok proteiner og fett og mindre raske karbohydrater slik at blodsukkeret blir mer stabil og gjerne sørg for at barnet får i seg et skikkelig måltid før det får tilgang på godteri og kaker.