Flytte for kjærligheten

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ikke en flittig bruker av slike forum. Men jeg trenger sårt noen råd!

Jeg har bestemt meg for å flytte for kjæreligheten. Jeg har funnet en helt super mann som bor 5 timer unna, og vil satse! Ingen av oss har barn og siden jeg er "kun" 29 år, så tenker jeg at om jeg skal satse og gjøre en litt halv sprø beslutning, er det bedre å gjøre det nå, enn når jeg er 45.

Vi møttes i november, og jeg følte at jeg endelig hadde funnet det jeg har lett etter, men ikke helt trodd fantes. Grunnen til at det er jeg som flytter og ikke ham, er rett og slett fordi jeg allerede var klar til å gå videre til en nytt sted. Jeg flyttet til byen jeg bor nå (halve landet unna familien og venner), fordi jeg fikk relevant jobb etter endt studietid. Dette er nå 5 år siden. Når jeg møtte "supermannen" hadde jeg gått å tenkt på å starte jobbsøking i Oslo, der jeg har mange venner og flytte dit. Men tanken min nå er at jeg heller søker jobb der han bor og prøver det først. Om det skulle vise seg at det ikke blir evig, er det jo bare å flytte videre til Oslo da.

Arbeidsmarkedet innenfor mitt fagfelt (design) er ganske tynt for tiden. Har vært på 2 intervjuer, der jeg er blitt nr 2 blandt rundt 70 søkere begge gangene, og marginene for at det ikke ble meg er små. Så jeg vet jo at jeg er aktuell. Men jeg har nå begynt å tenke på om jeg skal søke en urelevant jobb... f eks Rema 1000 bare for å få kommet meg dit, uten at det drøyer for mye tid. Vi kjenner begge på at avstander er tung. Det er nesten som å få kjærlighetssord når vi reiser fra hverandre. Og vi er begge i en alder der vi vil satse. Ingen av oss er tilhengere av eller ønsker avstandsforhold.

Problemet jeg gjerne skulle hatt svar på er om det er helt idiotisk av meg å ta en helt urelevant jobb, for å få flytta opp. Jeg er redd det kan skade mulighetene mine til å gå tilbake til yrket jeg er utdannet som.

Tar i mot råd, tips og "dette gjorde jeg" med STOR TAKK!

Anonymous poster hash: 791f7...ce0

[Kamikatze]

Butikkjobb er vel like god som en annen jobb, om du er et menneske som trives med å jobbe med mennesker og service. En utdannelse er noe en tar for å sikre seg en større sjanse til å få en jobb, eller for å sikre seg noe en vet en trives med.

Jeg jobber innen noe helt annet enn det jeg er utdannet til, og trivselen var upåklagelig i begge leire. Bare ulike former for trivsel. Paradoksalt nok tjener jeg mer i et "lavtlønnsyrke" enn det med litt høyere "status". Best av alt er at i min nye jobb treffer jeg daglig horder av hyggelige mennesker, og høster også positivt fra det på det sosiale plan.

Hva en jobb kan gjøre for deg. beror hundre prosent på hvilken innstilling du har til den og de du omgir deg med. Er du innstilt på å trives, gjør du det. Gremmes du over å ikke få "din jobb" blir hverdagene dine fiender.

Synes det virker fornuftig å ta en jobb du får der du er. Selv om din drømmejobb ikke vokser på trær, kan det hende at du kommer foran i køen dersom det er et lite sted, hvor din arbeidssituasjon gjør at du får bli litt på hils med de som avgjør ansettelsesforhold dit du vil. Har du utdanning og yrkespraksis innen ditt fag, vil ikke en annen type jobb telle negativt. Det viser bare at du har arbeidsmoral og ikke en prinsessen-på-erten-mentalitet, som heller ruger NAV enn å skitne til fingrene. Å ansette er en risikosport.

Endret 12. august 2014 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Å ruge på nav har aldri vært et alternativ. Jeg er jo i full jobb nå, og har vært i jobb siden jeg var 18 år (deltid i studietiden selvfølgelig). Og har jobbet i butikk og på lager og i fjøs i den perioden. Så skittne hender har jeg hatt ofte.

Det er det at jeg sier opp en fulltids designstilling for å flytte til en ny by. Og da flytter jeg ikke før jeg har fått ny jobb. Men det er det at jeg er redd for at jeg ikke skal være like aktuell på markedet lenger, om jeg tar en butikkjobb i mellomtiden. Jeg prøver ikke å være negativ til butikkarbeid, men jeg vet at jeg har funnet MITT yrke. Jeg visste hva jeg ville allerede som 16 åring og jeg brenner for det.

TS

Anonymous poster hash: 791f7...ce0

[AnonymBruker]

Hvor er dette andre stedet, da? Du trenger jo ikke si nøyaktig hvor, men som designer er det jo vanskelig å finne jobb i de små byene.

Er drømmemannen villig til å flytte til Oslo innen et år, hvis du ikke finner jobb på hans hjemsted?

Anonymous poster hash: 1d739...20b

[Kamikatze]

Bare sørg for å få med deg en "rosemalt" attest.

Endret 12. august 2014 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Ikke lett for deg, nei.

Jeg har selv vært i noe lignende... Du kan jo flytte og se hvordan du trives?! Gi deg selv 1/2-1år og se hva du synes. MEN, jeg ville ikke gitt fullstendig "f" i karrieren. Dere kan begge møttes halvveis eller komme til en kompromiss. It is all about give and take:).

Bedre å gjøre noe og angre enn å lure på resten av livet om hva utfallet hadde vært.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 2a3f5...9bd

[teit1]

Hvorfor flytter ikke han til Oslo? Det er jo lettere for han å finne jobb i Oslo, enn for deg som deisgner å finne en jobb på et lite sted