han er ikke klar

[AnonymBruker]

Har en stund trodd at min kjære planla å fri til meg om ikke så lenge grunnet diverse ting jeg la merke til. Vi har vært sammen 1 år og planlegger bå flytte sammen snart. Han har hele tiden sagt at han vil dele resten av livet sitt med meg men at forlovelse ikke ville skje før vi hadde bodd sammen en stund. Jeg var enig i dette men begynte å lure på om han hadde endret tankegang i den siste mnd grunnet dette.

1. Han har en hemmelighet for meg som han sier han vil avsløre når det passer og det kan være i morgen eller om flere år. Han smiler og er veldig hemmelig rundt det.

2. Han omtaler meg som kona hans til andre men må rette på seg selv til å si dama istedenfor og det har skjedd flere ganger. Forklaringen hans var at han forsnakket seg..

3. Jeg sier ja nå er vi jo snart forlova og han sier ja.. så nei.. kanskje det.

Alt dette fikk meg til å tro at det kom til å skje snart så for å høre med han vedr det på en diskre måte spurte jeg han hva som hadde skjedd om jeg hadde fridd til han. Nei han visste ikke. Kunne ikke sette seg inn i situasjonen osv. Til slutt sa han vel at han ikke følte seg klar for det enda men at han vil jo ha meg resten av livet da. Igjen kom det med at han ville bo sammen først osv.

Jeg har vært enig hele veien men ser at vi har litt forskjellige tankemønstere rundt det. Jeg må ikke ha ting på plass så lenge jeg vet jeg vil leve resten av livet med han. Jeg kan hoppe i ting og tar det som det kommer. Han må ha det og det på plass først. Han sa han ønsket å forlove seg når han ble klar.

Jeg er villig til å vente til han blir klar. Samtidig var jeg vel litt for håpefull slik at jeg ble såret fordi jeg trodde han skulle fri så tok jeg feil. Jeg fridde ikke men føles ut som jeg gjorde det og fikk et avslag mitt i fjeset.

Var jeg helt på bærtur som trodde dette? Har jeg rett til å være litt lei meg?

Anonymous poster hash: d1a20...ca6

[ekkoet]

1. Dere har vært sammen i ett år og ikke bodd sammen? Jeg ville ikke gått og ventet på et frieri så tidlig i forholdet, du bare stresser deg selv.

2. Slik som han omtaler deg så er ting på rett vei.

3. Det å gå og fiske etter å bli fridd til ved å si "nå er vi jo snart forlovet" virker bare mot sin hensikt. Han har nok lyst å overraske deg når den dagen kommer. Vil du han skal fri til deg fordi han føler han må?

4. Et diskre spørsmål ang "hva som hadde skjedd om du hadde fridd til ham?". Hva i alle dager tenker du på? Det er 3 mulige svar på dette spørsmålet.

Det første er JA!. Da har du i praksis fridd og han har svart ja. Hvor i alle dager er moroen i et slikt frieri?

Det andre er NEI! Hehe - Hvordan hadde du likt det svaret?

Det tredje er det svaret han gav deg. Han var unnvikende fordi han ikke har lyst å svare på det spørsmålet nå, kanskje fordi han har lyst å stille spørsmålet selv, kanskje fordi han ikke er klar, noe du bør respektere.

5. Du høres veldig giftesyk ut. Hvorfor er dette så viktig for deg så tidlig?

For meg høres det ut som du har konstruert situasjonen litt selv ved å presse dette veldig. Jeg synes ikke du bør være lei deg. Du bør la det ligge og la ting gå sin gang.

[AnonymBruker]

Hva mener du med "rett til å bli lei deg?"??

Det er lov å føle det du føler. Om du kan forvente sympati for dine følelser, er noe annet.

Du har selvsagt rett til å bli skuffet og lei deg. Men jeg ville ikke forventet noe sympati fra omverdenen.

Han har vært tydelig på at han vil bo sammen før forlovelse.

Dumt at deg å konstruere noe helt annet utifra småting som ellers blir sagt.

For øvrig enig med den over her, du virker veldig giftesyk og det kan definitivt virke mot sin hensikt.

Dere skal bli samboere!! Er ikke det spennende nok for deg??

Anonymous poster hash: b3a6a...19d