50/50 vs. 40/60 - hva er den EGENTLIGE grunnen for ditt valg?

[AnonymBruker]

Man hører ofte mødre med argumentet "barna bør ikke bo i en koffert", "det er bedre å ha et fast hjem" ol.

Er det egentlig barna de tenker på her, eller er det egoisme i form av penger (stønader) og/eller kontakt med barnet?

Vil forskjellen mellom 40/60 og 50/50 være så stor for et barn? Vil ikke barnet fremdeles føle at det bor to steder om det er 40/60 løsning? Tror du (små) barn teller dager på den måten? Det eneste de vet er vel at de har to hjemsteder og hos den ene er de mer?

Ved å ha lik prosent vil man i det minste skåne barnet mot dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: b8427...11c

[Chloe-]

Jeg har hatt 50/50 og ville ikke hatt det på noen annen måte!

De av vennene mine som hadde skjevere fordeling har uttrykt at de følte seg som en "gjest på besøk" hos far, og de har generelt ikke like god kontakt med far i dag som det jeg har.

Blir heller ikke mindre reising av å være hos far feks én ukedag og annenhver helg - det blir bare mindre tid til å slå seg til ro.

Beklager om innlegget mitt fremstår som ensidig, men er så lei av at foreldre som velger 50/50 til stadighet blir kalt egoister.

Takk, mamma og pappa, for at jeg hadde to HJEM.

[Eliza Doalot]

Vi har 50/50 med samme begrunnelse som Chloe nevner.

Jeg er ikke i tvil om at det er en del forutsetninger som må være på plass - som godt samarbeid og geografisk nærhet mellom de to hjemmene - for at en sånn ordning skal fungere, men når de er på plass ser jeg rett og slett ikke at 40/60 skal medføre mer stabilitet for barna. Det er akkurat like mye flytting, men det flyttes mellom et A- og et B-hjem i steden for mellom to likeverdige. Det er større risiko for " å bo i bag", siden det ikke er økonomisk forsvarlig for B-hjemmet å anskaffe alt utstyr. Vi, og mange andre 50/50 hjem har dobbelt opp, og det er kun skolesaker som flyttes mellom hjemmen.

Det viktigste argumentet synes jeg likevel er at barnet faktisk har to likeverdige foreldre og hjem, og slipper å være på besøk i 40% av livet sitt.

[AnonymBruker]

Datteren vår har samvær med pappaen sin annenhver helg, og hatt det siden bruddet i 2007. Da var hun 9mnd gammel. Jeg og barnet flyttet til en annen by, siden jeg kom inn på høyskole der. Flyttet tilbake til hjembyen etter utdannelsen, hvor bf bor.

Han ønsket 50/50 da vi flyttet tilbake, og jeg var med på å trappe opp samværet for å se om det ble 50/50 etter hvert. Da var barnet vårt 3,5år. Hun har særskilte behov, så det var viktig for meg å ta det rolig i hennes tempo.

Men det at bf ville trappe opp samværet var kun prat og jeg ønsket selv å trappe opp, for at hun skulle være mer sammen med pappaen sin og halvsøsteren sin der. Bf ville ikke øke samværet, for at det var så langt å kjøre!! Innkalte til mekling og fikk igjennom samværet fra annenhver fredag til mandag morgning.

Tok opp flere ganger med han om å øke mer, men han ønsket ikke...

2 år senere møter jeg min nåværende samboer som bor i nabokommunen. Hvor han har barna sine annenhver uke. Da vi hadde vært sammen i 2 år ønsket vi å flytte sammen, siden jeg har mitt barn mest så ble det til at vi flyttet til nabokommunen.

Bf klikker i vinkel!!! Hvorfor?? Han ønsket ikke mer samvær og har hele tiden hatt annenhver helg, og det kan fint fortsette selv om vi flyttet. DUST!!!

Anonymous poster hash: b9c68...5fa

[AnonymBruker]

Vi har 60/40. Dvs jeg har 9/14 netter (altså har han én natt mer enn vanlig samvær over en 14 dagers periode), men det blir ca 60/40 i og med at vi deler på ferier/helligdager.

Her betaler ikke faren noenting, så det er ikke synd på han økonomisk. Jeg lot han slippe barnebidrag fordi han er så gjerrig og klager sånn på det (han tjener bedre enn meg), at jeg ikke syns det var verdt det. Penger var generelt en stor krangel i vårt forhold (at han ikke ville være med på å betale på ting).

Jeg skulle gjerne hatt barna våre mer (2 og 4 år), men det var nå dette vi ble enige om begge to. Jeg tror faktisk ikke han hadde ønsket 50/50 selv (eller hovedomsorgen for den saks skyld).

Anonymous poster hash: b616c...a66

[Sophie-Ann]

Veldig mange velger denne løsningen på papriet slik at de får stønader. Men har 50/50 i praksis. Er vel bare en eller to netter i forskjell?

[AnonymBruker]

Vi har 40/60 fordi far bor et stykke unna skolen, og ungene syns det er slitsomt å kjøre så langt flere ganger om dagen. Han bor i nærheten av både stall og skatepark, så derfor ønsket de å tilbringe de fleste helgene der, og ukedagene hos meg. Så vi har 40/60 fordi ungene ønsker det!!

Anonymous poster hash: 578f4...331

[AnonymBruker]

Vi ønsker i utgangspunktet 50/50 fordi ungene skal ha et nært forhold til oss begge, men fars jobb gjør at det rent praktisk endte med 40/60. Hadde ingenting med stønader å gjøre, disse utgjorde så lite at det ikke ville hatt noen avgjørende betydning.

Anonymous poster hash: 88642...171

[AnonymBruker]

Vi har 50/50 etter BF's ønske. Han truet meg på livet rett før meklingen, så jeg turte ikke annet enn å la det gå gjennom, og tør fortsatt ikke å ta kampen.
Har tro på 50/50 for de som samarbeider bra og bor nært.

I dagens samfunn blir det mer og mer vanlig at foreldre som skiller lag, velger å dele mest mulig "rettferdig" og at barnet skal få ett mest mulig likt forhold til både mor og far, og da spiller det i og for seg liten rolle om det er 50/50 eller 40/60..
For oss derimot, er det jeg som må passe på alt og sørge for at de rette tingene blir sendt med frem og tilbake, at ting følges opp i barnehagen, at det leveres og hentes i tide ol.
For meg er det mer slitsomt enn det er rutinert.

Anonymous poster hash: 12e6b...f44