Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med forholdet vårt

[AnonymBruker]

Hei. Dette kommer til å bli langt, men jeg trenger virkelig hjelp. Håper noen av dere kan svare hvis dere har noe å komme med eller kanskje har vært i samme situasjon selv.

Jeg har en kjæreste som jeg elsker utrolig mye. Nesten litt for mye for mitt eget beste. Jeg har veldig høye forventninger til han, og blir derfor veeldig ofte skuffet.

Han har såret meg så utrolig mange ganger iløpet av tiden vi har vært sammen, men jeg har tilgitt gang på gang siden jeg vil ikke være uten han og jeg klarer ikke gi slipp.

Han er en nydelig gutt, men har hatt og har litt "problemer" med sinnet og når det gjelder å være ærlig. Her om dagen ble han ekstremt sint og kastet meg inn i veggen så jeg datt rett på gulvet. Jeg fikk et stort blåmerke og ble veldig redd. Han begynte å gråte etterpå da han forstod hva han hadde gjort.

Vi har veldig god kjemi og passer perfekt sammen på mange måter. Lik humor, for det meste likt syn på ting og er generelt veldig like når det gjelder positive sider.

Han er gull verdt for meg, og jeg ville ikke byttet ut de gode stundene for alt i verden..

Nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre. Er lei av å bli såret og føler jeg fortjener bedre, men kan jeg egentlig få meg noe bedre? Finnes det noen som er bedre enn han der ute som faktisk vil ha meg? I mine øyne nå så er han verdens beste og kan ikke sammenlignes med noen andre gutter jeg har vært borti(mange).

Det er så vanskelig å forklare til dere, men håper noe av det ga mening.. Gjerne spørr hvis dere lurer på noe

Jeg burde sikkert snakke med han, men hva skal jeg si? Han er ganske barnslig og takler ikke kritikk særlig godt..

Anonymous poster hash: 27747...cda

[Gjest Stjerner og planeter]

Eg har aldri "god kjemi" med nokon som slår meg i veggen!

Våkne opp!

[Kamikatze]

Si hadet, før han gjør skade.

[fruBeist]

Si hadet, før han gjør skade.

Han har allerede gjort skade ved å gi henne blåmerker.

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke helt rabiat pga han gjorde det. Det ødela mye, men jeg vil ikke gi opp.. så vær så snill hjelp meg heller med å få det til å funke.

TS

Anonymous poster hash: 27747...cda

[Kamikatze]

Vi definerer nok skade litt annerledes, fruen. Jeg oppfatter blåmerker mer som legemsfornærmelse, og faresignal.

[Prestekragen]

Ikke faen. Hadde tatt beina fatt og gått ut døra uten å se meg tilbake. Det er UAKSEPTABELT med vold. Det er dumskap å bli i det forholdet

[Heart]

Jeg blir ikke helt rabiat pga han gjorde det. Det ødela mye, men jeg vil ikke gi opp.. så vær så snill hjelp meg heller med å få det til å funke.

TS

Anonymous poster hash: 27747...cda

Det første du må innse, er at du ikke kan gjøre noe med hans personlige problemer. Det er helt unormalt å slå løs på de man liksom skal være glad i. Du kan ikke ha forårsaket dette, og det er heller ikke noe du kan gjøre for å "få det til å funke". Det er han som eier dette problemet, og det er hans ansvar å fikse det.

Du sier at han har "problemer" med sinnet. Det tyder på at du har sett dette komme, og det har kanskje også skjedd flere ganger? Har han oppsøkt profesjonell hjelp? Hvis ikke, kan du ikke ta allverdens gråting og sutring alvorlig. De aller fleste som er voldelige, er såååååå lei seg etterpå, og skal aaaaaaldri gjøre det igjen. Helt til de gjør det likevel, og etterhvert skylder på den de slår for å har "gjort ham så sint".

[Kamikatze]

Jeg blir ikke helt rabiat pga han gjorde det. Det ødela mye, men jeg vil ikke gi opp.. så vær så snill hjelp meg heller med å få det til å funke.

TS

Anonymous poster hash: 27747...cda

Hvis ikke du selv aktivt provoserte og eskalerte situasjonen, er jeg redd at denslags sjelden blir engangstilfeller. Han beviser på flere områder at han ikke har respekt for deg. Og dere blir sammen en slags dramasuppe, uten sunne grenser.

Er redd for at eneste måten du kan beholde ham uten at han igjen mister besinnelsen med deg, er å dope ham ned, og lenke ham fast i senga.

[koskenkorva]

Be han om å gå til psykolog, eller starte med kampsport for å få ut sinnet sitt.

[fruBeist]

Vi definerer nok skade litt annerledes, fruen. Jeg oppfatter blåmerker mer som legemsfornærmelse, og faresignal.

Fysisk skade er en ting. Skadet tillitt for eksempel, det ødelegger stort. Jeg vil ikke være i et forhold der jeg blir slengt inn i veggen pga sinne. Blåmerkene forsvinner relativt fort. Men tanken på at noe slikt kan hende på nytt vil nok for alltid være ødeleggende tilstede.

Jeg hadde gått.

[GammelKaktus]

I begynnelsen så begynner de alltid å gråte, men den dagen de ser at du ikke reagerer på gråten deres så denger de deg enda hardere. Kom deg vekk mens du ennå kan.

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på han.. Jeg klarer ikke gå fra han, den gutten er alt for meg! Jeg har sagt: ALDRI igjen, så hvis det faktisk skjer igjen så er jeg ferdig. Men jeg har bestemt meg for å fortsette for nå, så hva burde jeg gjøre?

TS

Anonymous poster hash: 27747...cda

[fruBeist]

Jeg synes synd på han.. Jeg klarer ikke gå fra han, den gutten er alt for meg! Jeg har sagt: ALDRI igjen, så hvis det faktisk skjer igjen så er jeg ferdig. Men jeg har bestemt meg for å fortsette for nå, så hva burde jeg gjøre?

TS

Anonymous poster hash: 27747...cda

Bor dere sammen? Hvis ja begynn å legge av litt penger til et depositum. Så er det i alle fall litt lettere å flytte fort. Og gi et ultimatum om sinnemestringskurs. Skal du bli, skal han søke hjelp.

Lykke til

[AnonymBruker]

Her blander du helt klart "å elske noen" med noe helt annet. En slags avhengighet eller noe. Kjærlighet er det helt sikkert ikke...

Anonymous poster hash: b0df8...66e

[naturbarn]

Jeg har 11 års erfaring med å være i et samliv hvor mannen har et enormt temperament. Jeg har aldri blitt dyttet, slått eller noe, men ting i huset har blitt ødelagt. Et temperament er det vanskelig å gjøre noe med. Man kan få lært seg mestringsteknikker for sinne sitt om man er motivert for det.

Jeg husker veldig godt første gangen min mann ble sint. Vi hadde vært sammen noen uker og helt ut av det blå kjeftet han meg huden full. Han var full og jeg ble helt sjokket og gråt mine modige tårer. Han unnskyldte seg masse, sa han husket det ikke, og jeg trodde at det var nok slik det var. Ellers i livet hadde vi det perfekt, alt stemte, så vi flyttet sammen fort. Og siden har han vist temperament så det holder. Og vil si deg at det som en gang var perfekt og føltes bra, det ble slipt bort mer og mer. Jeg kunne ikke si hva som helst lenger. Han tillot seg å bli sint på meg for små ting fordi han fikk jo ingen konsekvenser av hvordan han var. Nå, 11 år senere, har vi tre barn og jeg er helt død innvendig. Han er fremdeles hyggelig å være med, alt stemmer fremdeles, men temparement vil han alltid ha og det har ødelagt alt sammen.

Mitt beste råd til deg: Det finnes mange fisker i havet. Jeg tror ikke det finnes bare en person som man passer sammen med. Du vil alltid ha i bakhodet at det kanskje kan skje igjen. Når du får barn er det for sent, da må du forholde deg til han resten av ditt liv.

Spør meg gjerne om flere spørsmål. Jeg blir bare så utrolig trist av å lese at andre har det slik som meg. Alle disse mennene (og sikkert noen kvinner og) som har flotte damer, men som ikke fortjener det. Og mange flotte menn som ikke finner lykken. Urettferdig!

[AnonymBruker]

I begynnelsen så begynner de alltid å gråte, men den dagen de ser at du ikke reagerer på gråten deres så denger de deg enda hardere. Kom deg vekk mens du ennå kan.

Min eks gråt alltid etter han var voldelig og tagg om forgivelse. Når min eks heiv meg ned trappen så gråt han å ba om tilgivelse etterpå, jeg måtte trøste han. Når min eks nesten drepte meg, gråt han også, skikkelig sårt. Eneste forskjellen da var at jeg lå på sykehuset, koblet til en maskin så jeg kunne ikke trøste han. Jeg var så hjernevasket da at jeg antageligvis hadde trøstet den "stakars" mannen da å...... LØØØØØØØØØØØP! Alle voldelige forhold begynner med dytting før de eskalerer.

Anonymous poster hash: d7e28...080

[AnonymBruker]

Kjærlighet er ikke nok. Å elske er ikke nok. Å føle deg trygg bør være viktigere for deg enn å på død og liv ha kjæreste.

Anonymous poster hash: e0da4...249