Ikke sammen med barnefar, umulig å samarbeide?

[AnonymBruker]

Dere som ikke er sammen med barnefar, hvordan klarer dere å samarbeide?

Her ble det slutt like etter at vi fant ut av graviditeten og siden da har eksen oppført seg som en drittsekk. Jeg prøver å være hyggelig, inkludere han og snakke til han på en ordentlig måte, men får bare dritt tilbake. Jeg klarer ikke se for meg hvordan vi skal klare å samarbeide i framtiden når barnet kommer.

Jeg har nå valgt å flytte til min hjemby som er noen timer fra hans, dette har han ikke reagert på eller hatt noen formening om, virker heller som han er glad for å ikke møte på meg.

Kjære mødre der ute, hvordan klarer dere?

Anonymous poster hash: a0961...686

[Gjest ashanti]

Det høres ikke umiddelbart for meg ut som at samarbeid blir en reel problemstilling i dette tilfellet, da han virker som han har trukket seg vekk fra situasjonen, i tilegg til at du har flyttet langt unna og da blir det jo egentlig enda vanskeligere. Her ville jeg nok forbredt meg på å bli alenemor. Hvis han evnt skulle vise mer interesse får dere ta kontakt med et familievernkontor f eks.

[AnonymBruker]

For min del er det ett evig mareritt. Men gjør så godt jeg kan for barnet sin del. Her behandlet han meg som søppel da det ble slutt. Gjorde så mye dritt att jeg har traumer den dag idag. Han angret veldig etter fødsel men oppfører seg nå som om jeg bare burde komme over det og være bestevenner med han. Har aldri blitt tråkka på av noen jeg trodde ville meg vell noen gang. Gjør så godt jeg kan, men det gjør vondt som faen

Anonymous poster hash: 07abe...4b5

[AnonymBruker]

TS her.

Reell problemstilling eller ikke så har jo barnet en far og han ønsker å ha kontakt med det ut i fra det han sier. Da må jo jeg gjøre mitt beste for at samarbeidet skal gå så greit som mulig. Klart jeg blir "alenemor", men barnet har jo fortsatt en far. At jeg valgte å flytte til en annen by var nødvendig da boligprisene i byen vi bodde i ikke er overkommelig for en alene med barn, leit, men sant. Det positive er at barnefar har en jobb hvor han må innom forskjellige avdelinger ukentlig, og en av de ligger i min hjemby. Men igjen, da er han jo på jobb så begrenset hvor mye han vil ha tid til å treffe mini.

Jeg tenker på det første året og samvær, bør barnefar komme til oss? Vi til han? Hvordan gjennomføre dette?

Anonymous poster hash: a0961...686

[umwar]

Jeg tenker dere begge må være fleksible de første årene, når barnet er såpass lite. Det er jo anbefalt med hyppig samvær når barnet er lite, men det avhenger jo av at dere har en grei tone med hverandre. Uansett må dere ta en tur til familievernkontoret, da de kan hjelpe til med å legge en plan for samvær som passer for alle tre.

Håper det ordner seg fint for dere!

[AnonymBruker]

TS her.

Reell problemstilling eller ikke så har jo barnet en far og han ønsker å ha kontakt med det ut i fra det han sier. Da må jo jeg gjøre mitt beste for at samarbeidet skal gå så greit som mulig. Klart jeg blir "alenemor", men barnet har jo fortsatt en far. At jeg valgte å flytte til en annen by var nødvendig da boligprisene i byen vi bodde i ikke er overkommelig for en alene med barn, leit, men sant. Det positive er at barnefar har en jobb hvor han må innom forskjellige avdelinger ukentlig, og en av de ligger i min hjemby. Men igjen, da er han jo på jobb så begrenset hvor mye han vil ha tid til å treffe mini.

Jeg tenker på det første året og samvær, bør barnefar komme til oss? Vi til han? Hvordan gjennomføre dette?

Anonymous poster hash: a0961...686

Det er normalt med samvær hjemme hos deg i starten. Hyppige korte besøk er vanlig. Altså ett par ganger i uka kanskje en time av gangen. Så økes det som barnet blir større. Jeg og eksen er på familievernskontoret en gang i mnd og evaluerer og lager ny avtale. Jeg kunne ikke amme så pappan hadde henne hjemme hos seg to ganger i uka fra 4 mnd, da 2 timer om gangen. Ammer du blir det jo å ta lenger tid. Så øker man på timene når baby blir større. Overnatting er ikke anbefalt før ett år, da kun en natt om gangen, flere netter på rad er ikke anbefalt før 3 år. Nettene er viktigst når det kommer til å være med hovedomsorgspersonen(vi fikk ett hefte fra ei som jobbet på familevernskontoret som forklarte dette bra).

Anonymous poster hash: 07abe...4b5