1,5 åring slår og biter

[AnonymBruker]

Sønnen min på 1,5 år har alltid vært veldig "voldsom", aldri ro i rumpa og full fart og action hele dagen gjennom. De siste par månedene har han funnet ut at det er morsomt å slå og bite, jeg fatter ikke hvor han har fått dette fra og jeg tar han på det hver gang, men da ler han bare. Jeg syntes det er veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere dette og føler meg rimelig mislykka som mor..

Idag var det barnehagestart og det jeg hadde grudd meg til i mange uker skjedde; han slo en av de andre barna i hodet med en plastskje (barnet tok det fint og det gjorde nok ikke vondt, men fortsatt ikke greit)..

Jeg trodde jeg skulle begynne å gråte, men klarte å holde meg. Syntes det er kjempevanskelig og ikke minst flaut.. Lurer på hva de andre foreldrene tenker om meg og hva de andre barna kommer til å tenke om sønnen min..

Hva i all verden skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg få endret dette mønsteret? Han er egentlig en blid gutt, men kan være litt grinete og misfornøyd til tider.

Kjenner jeg gruer meg enormt mye til barnehagen imorgen allerede..

Anonymous poster hash: fff77...fc4

[Gjest Magdalene]

Sånt skjer... Og er helt vanlig.

Hvordan er språket?

[Tante-Sofie]

Det der er helt vanlig i den alderen. Kjipt, men om de andre foreldrene tenker noe om deg, bør de tenke litt mer på seg selv i stedet.

[Sjøhesten]

I den alderen er det helt vanlig å både slå og bite, spesielt om barnet blir frustrert og ikke klarer å formidle det det ønsker pga språket ikke er godt nok. I tillegg så utforsker de grenser og ser hvilken reaksjon de får. Det er ikke farlig om barnet slår og biter men det er viktig å forklare, vise og på en god måte formidle at de andre får vondt og at slikt ikke er greit.

Jeg ville ihvertfall aldri tenkt at du var en dårlig mor om ditt barn hadde slått mitt barn med en plastskje i den alderen. Det er jo slikt som skjer.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for spam.

Yvonne (mod)

[linkan]

Barn i denne alderen er fysisk utforskende. Det innebærer også å slå og bite. Det er nok ingen (og om det er noen så er de sannsynligvis ikke foreldre selv) som ser på deg som en dårlig mor fordi din sønn slår et annet barn med en leke. Som mor kan du ikke gjøre noe annet enn å gjøre barnet klar over at dette ikke er greit, han vil forstå det etter hvert. Snakk om det andre barnets reaksjoner når dette skjer. "Ser du at han gråter når du slår ham?" Understrek at dette gjør vondt.

Jeg synes du virker som en god mor som bekymrer deg, men jeg kan love deg at dette er en fase de aller fleste barn går igjennom

Endret 11. august 2014 av linkan

[charactouy]

Min treåring har jevnlig kommet hjem med nye bitemerker, klorestriper og sågar et blåmerke eller tre etter klinsj med jevnaldrende i bhg. Sånn er småunger. Min ypper og får bank. Eller blir yppet og gir bank. Det gir seg etter hvert som de lærer å sette ord på følelser og ønsker.

Jeg vil faktisk anbefale deg å lese deg opp på barns sosiale utvikling - dette burde du ærlig talt kjent igjen som normalt i stedet for å bli på gråten.

[AnonymBruker]

Er nok vanlig i den alderen. Men forklar han att man får vondt av å bli slått, bitt osv. Har ett ganske dypt og synlig arr etter jeg ble klort kraftig på kinnet da jeg var to år så jeg synes det er noe man bør være obs på.

Anonymous poster hash: 3b3e7...27d

[AnonymBruker]

Tusen takk for innspill. Jeg syntes ikke det er noe hyggelig at han gjør slikt og syntes det er vanskelig å håndtere, mest fordi jeg selv var ganske vilter når jeg var barn - jeg slo, klorte og dyttet andre barn og dette førte etterhvert med seg at jeg fikk et rykte som ikke var videre positivt og jeg husker enda en av de andre foreldrene som kom å kjeftet og skreik til mamma fordi jeg hadde slått barnet hennes. Generellt har jeg mye dårlige minner om dette og jeg er livredd for at sønnen min skal oppleve det samme som meg.

Min treåring har jevnlig kommet hjem med nye bitemerker, klorestriper og sågar et blåmerke eller tre etter klinsj med jevnaldrende i bhg. Sånn er småunger. Min ypper og får bank. Eller blir yppet og gir bank. Det gir seg etter hvert som de lærer å sette ord på følelser og ønsker.

Jeg vil faktisk anbefale deg å lese deg opp på barns sosiale utvikling - dette burde du ærlig talt kjent igjen som normalt i stedet for å bli på gråten.

Det er sikkert normalt, men det er ikke noe morro når alle de andre ungene sitter rolige i hvert sitt hjørne (for det gjorde faktisk), mens min går rundt å slår fra seg. De andre foreldrene ga meg noen blikk for å si det mildt, der de satt med barna sine som rolig puslet med lekene sine, mens min løp rundt og kastet ting. Da blir man litt ekstra sårbar, beklager hvis dette provoserer deg.

Anonymous poster hash: fff77...fc4

[MiniMjau]

Har en toåring. Det du beskriver er helt vanlig.

[AnonymBruker]

En venninne av meg hadde en gutt i samme alderen på 80-tallet. Han bet alle, både små og store. Til slutt tok moren og bet han tilbake rette etter at han hadde bitt henne. Hun bet ikke så hardt at det ble merke, men han forstod at å bite gjorde vondt og det fikk han til å slutte. Før hun gjorde dette, prøvde hun å forklare han at det gjorde vondt å bli bitt, uten at han slutte med det. Det var derfor hun gikk til det skrittet.

Om dette var rett eller galt, skal ikke jeg si noe om, men som sagt, det virket.

Anonymous poster hash: a1e14...a96

[AnonymBruker]

En venninne av meg hadde en gutt i samme alderen på 80-tallet. Han bet alle, både små og store. Til slutt tok moren og bet han tilbake rette etter at han hadde bitt henne. Hun bet ikke så hardt at det ble merke, men han forstod at å bite gjorde vondt og det fikk han til å slutte. Før hun gjorde dette, prøvde hun å forklare han at det gjorde vondt å bli bitt, uten at han slutte med det. Det var derfor hun gikk til det skrittet.

Om dette var rett eller galt, skal ikke jeg si noe om, men som sagt, det virket.

Anonymous poster hash: a1e14...a96

Huff, det hørtes drastisk ut.. men noe må gjøres, for han ler jo bare av meg eller pappaen når vi tar han på det, forklarer at man ikke må bite. Jo strengere i stemmen vi er, jo høyere/mer ler han, så er ikke så greit. Vil helst ikke at det skal gå så langt at han rekker å bite noen i barnehagen (uansett hvor normalt det måtte være, syntes ikke det er greit uansett..).

Anonymous poster hash: fff77...fc4

[Amarinda]

Min lille drev også å slo og lo når vi snakket til han. Vi har helt systematisk etter dette tatt hendene hans og sagt tydelig "nei" når han slår. Og at det ikke er lov å slå fordi det gjør vondt. Og at han må kose, ikke slå. Det ble ganske fort bedre, og de i barnehagen trygget oss på at det var helt normalt. Det går over, men prøv å vær konsekvent på å gi beskjed om at det ikke er greit, til tross for at han ler. Det kan være lurt å sette seg ned og se han inn i øynene og si nei bestemt.

[AnonymBruker]

Huff, det hørtes drastisk ut.. men noe må gjøres, for han ler jo bare av meg eller pappaen når vi tar han på det, forklarer at man ikke må bite. Jo strengere i stemmen vi er, jo høyere/mer ler han, så er ikke så greit. Vil helst ikke at det skal gå så langt at han rekker å bite noen i barnehagen (uansett hvor normalt det måtte være, syntes ikke det er greit uansett..).

Anonymous poster hash: fff77...fc4

Du kan jo også forsøke Time Out hvis du ikke ønsker å gå så drastisk til verks som å bite tilbake...

Anonymous poster hash: a1e14...a96

[Gjest Magdalene]

Du kan jo også forsøke Time Out hvis du ikke ønsker å gå så drastisk til verks som å bite tilbake...

Anonymous poster hash: a1e14...a96

Det er snakk om et lite barn på halvannet år.

Ikke en trassen fireåring.

[Vival]

Normalt, min er på samme alder og gjør det når han blir sint. Vær konsekvent og ikke bli lei deg. Sånt er vanlig og mange barn går gjennom en biteperiode. Vær streng, men rolig hver gang. Hold det enkelt, siden han er så liten. Si; auu! Sånt gjør vondt. Eller si; nå fikk ... vondt, kanskje han ble lei seg også? Det er ikke snilt. De skjønner det tilslutt