Videregående og sosial angst

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 16 år som sliter med sosial angst. Hverdagene er vanskelige, og jeg har gått til forskjellige psykologer siden 7. klasse. Ingenting har hjelpt på angsten samme hvor hardt jeg har prøvd, og hvor mye jeg har utfordret meg selv. Nå skal jeg begynne på videregående, og jeg valgte linjen musikk, dans og drama fordi jeg ville bedre selvtilliten min. Jeg har hørt man blir veldig selvsikker av linjen, og mere utadvendt. Men nå angrer jeg på at jeg i det hele tatt takket ja til skoleplass, og lurer på hva som gikk av meg. Jeg har kun en venn, og han kommer ikke til å gå på samme skole som meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Jeg vil kunne roe nervene på en måte, men det virker umulig. Jeg er så nervøs. Jeg husker dagen da jeg besøkte drama hadde vi leker osv for å lære oss å drite oss ut, jeg ble helt satt ut. Jeg klarte omtrent ikke røre meg. Hvordan skal jeg klare å fullføre videregående om det fortsetter sånn? Jeg har ligget hver natt og grått nå, jeg klarer såvidt å sove fordi jeg ikke vil tenke på alle menneskene jeg må omgås med. Jeg kunne trengt noen tips til hva jeg kan gjøre, om noen har noen? Jeg hadde satt veldig pris på det.

Anonymous poster hash: 447c6...86e

[AnonymBruker]

Bare hopp i det! Jeg hadde også sosial angst da jeg var ungdom, men prøvde å gjøre noe med det. Begynte å synge, spille gitar/piano osv. Det er vanskelig de første gangene, men så blir det lettere og lettere. Viss noen begynner å flire, bare flir tilbake Du blir å merke at angsten til slutt er borte. Du blir en helt ny person

Det er så mye lurerere og lettere å gjøre noe med det nå, enn å vente til du skal studere eller jobbe. Mange sliter med sosial angst i voksen alder, fordi de aldri gjorde noe med det. Den letteste måten å bli kvitt angst for noe er å utsette seg for denne angsten. Sett deg gjerne daglige mål.

Anonymous poster hash: 10725...d01

[AnonymBruker]

Hjelper det deg at det er svært mange andre som har det slik som deg i disse dager? At du er langt fra alene om å ha det slik? Det er massevis av studenter som strever med tanker rundt skolestart for tiden. Jeg håper du hopper i det og at du med det hjelper deg selv på veien ut av dette.

Jeg var selv svært sjenert/innesluttet (garantert fått diagnosen sosial angst, men den kom langt senere) den gang jeg begynte på videregående og ante virkelig ikke hvordan jeg skulle håndtere det. Jeg valgte å møte opp og etter relativt kort tid ble jeg husvarm i en suveren klasse med mange fantastiske mennesker . Der startet jeg min reise ut av den sosiale angsten. Jeg blomstret virkelig på videregående fordi jeg var så trygg med mine klassekamerater. Det ble 3 år som jeg virkelig ser tilbake på med stor, stor glede.

Jeg håper det blir slik for deg. For at det skal bli slik må du prøve. Gi det en sjanse! Det finnes alltid en vei ut av, men man må ta sjansen på å gå den.

Anonymous poster hash: 68460...5da

[dillyduzit]

Hopp i det Jeg hadde også sosial angst gjennom ungdomskolen og søkte meg inn på en linje hvor jeg visste det ville bli mye fremføringer. Gjett hva? VGS var den beste tiden i mitt liv og den dag i dag sitter jeg med så mange utolig gode venninner som jeg ikke og aldri kan leve uten.

Du behøver ikke å snakke med alle, pek deg ut noen du syntes ser hyggelige ut og prøv å heng med dem. Husk at på VGS så kommer det ungdommer fra flere skoler og vil ha nye venner. Plutselig sitter du der med en bedre instilling og livet ser plutselig litt lysere ut

Lykke til

[Kamikatze]

Mange sier at den beste måten å bekjempe sosialangst er å oppsøke folkemylderet istedenfor å flykte fra det.

Når du velger drama, får du også være andre enn den du virkelig er, dette kan også hjelpe deg og komme til nytte også i dagliglivet. Fake it til you make it...

Mitt råd er å være åpen om at du har sosialangst, at du sliter med å være i undervisningssituasjonen, og særlig der du får rampelyset på deg. Du vil bli overveldet over hvor mye støtte du vil få blant dine medstudenter.

Endret 10. august 2014 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Mdd-linjen har forandret meg som person. For et år siden var jeg stille, hadde noen få venner og var usikker på meg selv. Etter et år på linjen har jeg fått massevis av venner, jeg finner på ting hele tiden, jeg har blitt mye mere trygg på meg selv og jeg trives rett og slett kjempegodt. Jeg gruet meg også til å starte, men ga det et forsøk og jeg har aldri angret. Selv om det er langt å reise til skolen, lange skoledager og sånt - så er det verdt det. Prøv å ta det som det kommer, går det ikke kan du alltids få skiftet linje senere. Lykke til, og bare spør hvis du lurer på noe

Anonymous poster hash: c5e18...4dd

[AnonymBruker]

Hvor bor du?

Anonymous poster hash: ea633...9a1