Vil jeg klare å glemme utroskap?

[AnonymBruker]

VIL SÅ GJERNE GLEMME HVA SOM HAR SKJEDD!

Jeg trodde aldri at jeg skulle befinne meg i denne situasjonen, men her sitter jeg midt oppi det og ønsker å få ut tanker og følelser. Jeg har alltid vært en av de som mente at utroskap kan aldri tilgis og at man skal komme seg ut av forholdet, uansett. MEN, når realtitetn er ikke så enkel...

Historien er lang så jeg skal prøve å forkorte den. Før jeg begynner så ønkser jeg å fortelle at jeg har bestemt meg for å bli og gi mannen en sjanse. Dermed er det ingen vits å diskutere om jeg skal forlate han eller ikke. Årskane til at jeg skriver dette er bare for å lufte tankene og håper noen kan komme med noen tips om hvordan jeg skal komme over dette.

Mannen min og jeg har kjent hverandre i flere år. Vi ble sammen og gift for noen år tilbake. Han har alltid stilt opp for meg, både når vi var venner og etter at vi ble sammen. Jeg har aldri tvilt på hvor mye han elsket/elsker meg. Det er akkurat derfor alt dette sårer enda mer. Pga jobben hans og min er det først nå (fra sønnen vår ble 4mnd. Han er snart 1år) vi har begynt å bo sammen. Både når vi var sammen og gift var det mye pendling og reising på oss begge. Men vi begge har gjort alt vi kunne for å tilbringe all fritid med hverandre.

I dag har vi en nydelig sønn og en baby til er på vei (fant ut at jeg var gravid etter at sannheten kom frem). Vel, det begynte med at hver gang vi møttes mens jeg var gravid, var han opptatt med mobilen sin. Følte han var litt fjern av og til, men likevel gjorde han det han skulle for å tilrettelegge for vår lille gutt. Det ble mye pendling på han, fordi jeg ikke kunne resie så mye pga graviditet. Nar vi begynte å bo sammen følte jeg at hans mobilbruk ikkje hadde blitt mindre. Jeg fant ut ved hjelp av meldinger at mannen flørtet med en av sine kollegaer. Dette såret meg masse, fordi han hadde gjort noe lignende i begynnelsen av forholdet vårt. Han lovet at det aldri skulle skje igjen. MEN, det skjedde. Jeg konfronerte han, og all sannheten kom frem. Jeg må bare gjør denne historien kort, ser allerede at det ble lengre enn jeg trodde...Han innrømte flere timer at han hadde hatt sex med en ANNEN kollega 3 ganger, mens jeg var gravid og nettopp hadde fått lille gutten vår:((((. Jeg har alltid vært glad i sex så det var ikke slik at jeg nektet han sex mens jeg var gravid. Jeg gjorde alt jeg kunne for å ta vare på meg selv og holde forholdet spennende.

Mens vi snakket om dette, var han veldig lei seg for det (noe jeg har sett i ettertid også). Han var redd jeg skulle forlate han. Når jeg spurte hvorfor han gjorde det og hvorfor han fremdeles flørter med andre sa han at det var for å få bekreftelse og ikke bli oversett og at han ikke visste hva som var i vente av han som far før sønnen vår ble født.

Mannen min og faren hans har hatt et meget anstrengt forhold i hele barndommen hans. Alt dette har satt sine spor. Han ville "rømme" fra sannheten, fordi han var usikker på om han vil klare å bli den faren han manglet i sitt egen oppvekst.

Jeg syntes synd på han, fordi jeg visste at han sliter med dette. Nå går han til en psykolog som hjelper han gjennom dette. MEN, jeg føler at jeg har på en måte blitt satt på sid. Mannen min og jeg har snakket masse om hvordan jeg føler om det han gjorde. Men etter gråting etc vet jeg ikke mer hva jeg skal si, men samtidig føler jeg at jeg vil snakke mer om hendelsen uten a vite hva. Litt vanskelig å forlare, men jeg har liksom ikke noe mer å snakke om, men føler at alt dette er så urettferdig. Hvorfor skal han til en psykolog og snakke om det han har slitt med i flere år,mens jeg sitter hjemme og venter på at jeg skal få et svar på hvorfor han gjorde dette mot meg.

Vi lever som før, og ting er faktisk bedre enn tidligere. Jeg kan også se at han prøver sitt beste og angrer veldig mye. MEN, skal det være nok for at jeg skal sitte og komme over dette?. Det har gått 4mnd nå siden jeg fant ut og det har ikke gått en dag hvor jeg ikke har tenkt på utroskapet. Vil så gjerne glemme det, men føler ikke jeg noen gang kommer til å klare det. Jeg orker ikke å ta opp emne, fordi det er ikke noe nytt å snakke om. Han har sagt at jeg kan snakke med han om teamet når jeg vil, noe som er bra men det sletter ikke sannheten.

Så, det jeg lurer har dere råd om hvordan jeg skal klare å komme over dette? Vil jeg noen gang ha en dag hvor jeg ikke tenker på det han gjorde mot meg?.

Anonymous poster hash: 8fa1d...f8c

[AnonymBruker]

Tror aldri man glemmer utroskap, er 9 mnd siden jeg fant ut at min mann hadde vært utro. Valgte å bli værende, har aldri tilgitt ham og kommer aldri til å gjøre det og det vet han. Men jeg har sagt at jeg skal prøve å glemme. Men det går dessverre ikke, dette har forandret meg som person. Jeg har blitt negativ til alt av damer han snakker med og om, det er nok pga angst for at de er mine konkurrenter. Og gleder meg ikke lenger over noe vi gjør sammen. Så dessverre tror jeg ikke vi kan glemme.

Anonymous poster hash: 1829a...794

[Kyrre]

Tror aldri man glemmer utroskap, er 9 mnd siden jeg fant ut at min mann hadde vært utro. Valgte å bli værende, har aldri tilgitt ham og kommer aldri til å gjøre det og det vet han. Men jeg har sagt at jeg skal prøve å glemme. Men det går dessverre ikke, dette har forandret meg som person. Jeg har blitt negativ til alt av damer han snakker med og om, det er nok pga angst for at de er mine konkurrenter. Og gleder meg ikke lenger over noe vi gjør sammen. Så dessverre tror jeg ikke vi kan glemme. Anonymous poster hash: 1829a...794

Støttes... Føler det på nøyaktig samme vis, etter like lang tid. Endret 11. august 2014 av Kyrre

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å bare "glemme". Jeg sliter enda med utroskap, og det var bare sms flørting++ .

Når typen min ikke svarer tenker jeg med engang negativt om han. Det er som en spøkelse som vil hjemsøke meg hele tiden.. Så tviler på at man bare kan glemme det dessverre

Anonymous poster hash: b02fc...060

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å bare "glemme". Jeg sliter enda med utroskap, og det var bare sms flørting++ .Når typen min ikke svarer tenker jeg med engang negativt om han. Det er som en spøkelse som vil hjemsøke meg hele tiden.. Så tviler på at man bare kan glemme det dessverre Anonymous poster hash: b02fc...060

Jeg er i akkurat samme situasjon. Ikke noe fysisk utroskap eller følser fra kona, men noe er

ødelagt og vil alltid plage meg.

Anonymous poster hash: e4e90...21e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man glemmer det, men kan bli ferdig med det, om den som har vært utro spiller med åpne kort videre.

Jeg har klart det i en periode, vi har hatt det helt topp, men så merker du gradvis at den du er sammen med forandrer seg, og da er det gjerne igang igjen.

Og fortsetter det, blir det vanskelig å fortsette.

Jeg synes det er forskjell på et "uheldig" tilfeldig knull i fylla, og et som planlegges over tid, med følelser og mye prat.

Men alle føler nok forskjellig.

Det viktigste tror jeg nok er åpenhet fra begge.

Anonymous poster hash: 92bd7...433

[Apehjerne]

Man glemmer da svært sjelden hendelser me komme over det er fullt mulig ja.

[Gjeste mann]

Hei, tror du har litt feil utgangspunkt når det du ført og fremst vil er å glemme.

Min kone var utro for 2 1/2år siden, et kort forhold til en annen mann. Jeg vet jo at jeg aldri kommer til å glemme det. Det blir som med andre alvorlige ting som skjer i livet ...alvorlig sykdom og ulykker, død i nærmeste familie osv.....man "glemmer" det jo aldri. Det lagres i minnet og blir en del av det som former deg til den du er.

Jeg har ingen behov lenger for å "glemme". Jeg har forsonet meg med at det som skjedde, skjedde - og at sannheten aldri kan bli slettet. Men for min del tok det nærmere to år før jeg kom så langt. Det er fortsatt i tankene mine daglig, men jeg kan velge å skyve det fra meg hvis jeg vil.

4 mnd etter utroskapet er faktisk ikke lang tid i det hele tatt. For meg har det vært veldig viktig at jeg hele tiden har kunnet snakke med henne om hvordan jeg har det. du må kunne prate litt med han om det. Fortell bare hvordan du har det, men uten bebreidelser. Si at du trenger av og til å prate litt om det, "lette litt på trykket" . Men pass på at det ikke blir for ofte - en gang i blandt er nok.

Jeg kan vel si at vi har fått et mye bedre forhold nå. Vi er mer ærlige med hverandre, og så er det noe med følelsen av å sammen å ha kommet over dette etter å ha vært helt nede "på felgen" følelsesmessig begge to. Det har vi blitt sterkere av, vi føler vel at nå kan vi komme over alt....

Det er ubegripelig vondt å bli bedratt. Men noen kan faktisk få det bedre etterpå, som oss. Ikke pga utroskapen, men pga prosessen vi gikk inn i etterpå der vi i en periode prioriterte forholdet vårt over alt.

[AnonymBruker]

Utroskap kan ikke glemmes, men det eneste som hjelper er tiden. Om dette er en mann du virkelig vil ha, og ønsker å gi en sjangse til, så syns jeg du skal gjøre det.

Det er viktig å få den ordentlige, sanne årsaken til at han var utro mot deg, men ikke spørr om mer detaljer enn du kan takle.. Veldig viktig. Dette vil bare gnåle i bakhodet ditt i lang, lang tid om det blir for mye detaljer og du kan begynne å se for deg ting.

Det er viktig at han viser anger. Gjør han det syns du, skikkelig anger? Er noe forandret etter at dere pratet, merker du forandring på han, slik at du kan tro på at han aldri vil gjøre noe igjen?

Må bare dele at min kjæreste var utro for 1 og et halvt år siden, det er ikke glemt, noen ganger kommer det og tar meg, spiser meg opp innvendig, men det går over. Og det blir sjeldnere og sjeldnere, han viser at han forandrer seg, jeg følger med og snoker litt innimellom, og jeg stoler mer og mer på han.

Det er håp. Men du må ville det nok, han også. Og det er en lang og vanskelig kamp.. Veien mot tillitt.

Anonymous poster hash: 46472...480

[AnonymBruker]

Det kan ikke glemmes. Men det kan legges bak seg. Jeg synes du burde droppe fyren og finne en som respekterer deg såpass at han ikke er utro.

Anonymous poster hash: 56160...d3a

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar og tips. Utrolig trist at man skal oppleve noe slik.

Ja, det er nok sant at man ikke kan glemme utroskap. Det har satte sine spor, uansett hvor mye vi begge vil jobbe med å komme oss videre. Føler det eneste som vil hjelpe er å akseptere at det er en del av livet. Jeg ser at han prøver og angrer meget, men som noen av skriver så er hender det at tankene tærer meg innvendig, men jeg prøver a skyve tankene vekk. Vil så gjerne hyl grine og skrike, men vet at det ikke vil hjelpe. Det vil bare gjør ting verre. Av og til har jeg lurt på om parterapi vil hjelpe?! Har noen av dere prøvd det?.

Jeg har spurt han hvorfor han gjorde det, men han vet ikke hva han skal si. Han vet det ikke selv. Føler at han har hatt et anstrengt forhold med faren sin ikke er god nok grunn til å såre meg. Men c'est la vie... Uansett hva grunnen er så vil det aldri være en god nok grunn.

Anonymous poster hash: 8fa1d...f8c

[Kyrre]

Tusen takk for alle svar og tips. Utrolig trist at man skal oppleve noe slik. Ja, det er nok sant at man ikke kan glemme utroskap. Det har satte sine spor, uansett hvor mye vi begge vil jobbe med å komme oss videre. Føler det eneste som vil hjelpe er å akseptere at det er en del av livet. Jeg ser at han prøver og angrer meget, men som noen av skriver så er hender det at tankene tærer meg innvendig, men jeg prøver a skyve tankene vekk. Vil så gjerne hyl grine og skrike, men vet at det ikke vil hjelpe. Det vil bare gjør ting verre. Av og til har jeg lurt på om parterapi vil hjelpe?! Har noen av dere prøvd det?. Jeg har spurt han hvorfor han gjorde det, men han vet ikke hva han skal si. Han vet det ikke selv....]

Virker som om du er kommet veldig langt allerede, da du klarer å takle det på denne måten. Sitter med de samme følelsene, og spørsmålene, og får like lite svar.

Har prøvd parterapi (familievernkontoret).

Syntes ikke dette hjalp så veldig mye, men Jan jo hende det hjelper DEG for det. Er antakeligvis verdt forsøket, om du ønsker å kjempe for forholdet.

Ønsker deg lykke til videre!

[Prestekragen]

Det et jo et vanvittig tillitsbrudd, og ufattelig vanskelig å bare glemme. Ingenting blir jo helt det samme etterpå, uansett hvor mye man angrer og beklager seg. Dealbreaker for min del, men hvis man skal fortsette i et sånt forhold er det nok svært viktig med full åpenhet, slik at man klarer å bygge opp igjen den brutte tilliten sakte men sikkert.

[AnonymBruker]

TS, mannen din har vært utro gjentatte ganger, og du vil glemme?

Dette blir du aldri ferdig med og du vil føle deg som en stor dust neste gang du avslører at han er utro med noen. Huff.

Anonymous poster hash: 5ec31...944

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar og tips. Utrolig trist at man skal oppleve noe slik.

Ja, det er nok sant at man ikke kan glemme utroskap. Det har satte sine spor, uansett hvor mye vi begge vil jobbe med å komme oss videre. Føler det eneste som vil hjelpe er å akseptere at det er en del av livet. Jeg ser at han prøver og angrer meget, men som noen av skriver så er hender det at tankene tærer meg innvendig, men jeg prøver a skyve tankene vekk. Vil så gjerne hyl grine og skrike, men vet at det ikke vil hjelpe. Det vil bare gjør ting verre. Av og til har jeg lurt på om parterapi vil hjelpe?! Har noen av dere prøvd det?.

Jeg har spurt han hvorfor han gjorde det, men han vet ikke hva han skal si. Han vet det ikke selv. Føler at han har hatt et anstrengt forhold med faren sin ikke er god nok grunn til å såre meg. Men c'est la vie... Uansett hva grunnen er så vil det aldri være en god nok grunn.

Anonymous poster hash: 8fa1d...f8c

Parterapi er veldig nyttig for dere nå, der lærer dere bedre kommunikasjon og får hjelp til å snakke om dette for å kunne legge det bak dere.

Og så er livet ofte sånn, at vonde ting blir med videre. Man kan ikke stryke noe fra bevisstheten. Men det kommer lenger bak etterhvert og til slutt tenker man sjelden på det.

Å komme over stor skuffelse som et utroskap er, kan ta mange år. Og det at din mann har vært utro, vil selvsagt være en del av forholdet deres for bestandig. Noe av "uskylden" er borte. Dette må du bestemme deg for å leve med. Mange par lever med dette og ser tilsynelatende lykkelige ut på utsiden.

Du bør jo også gå til psykolog! Du har opplevd noe vond i ditt parforhold, og er i tillegg gravid! Gå til fastlegen, og vis dine vonde følelser ang dette. Jeg er sikker på at fastlegen din hjelper deg til en psykolog slik at du får snakket ut med noen om dette også.

Evt ringer du familievernkontoret og spør om du kan få en egen samtale der alene.

Anonymous poster hash: ead9a...72f

[AnonymBruker]

Skal du noensinne få det bra med mannen din etter utroskapet tenker jeg han må jobbe hardt for at du skal få det bra. Vi skilte lag etter fem år jeg og mannen min når han hadde vært utro.Jeg klarte aldri å slå meg til ro og få det bra sammen med han igjen.Men det var mest fordi han ikke jobbet så hardt som jeg trengte i etterkant for å få tilliten tilbake. Lykke til!

Anonymous poster hash: 9cd25...a46

[AnonymBruker]

Virker som om du er kommet veldig langt allerede, da du klarer å takle det på denne måten. Sitter med de samme følelsene, og spørsmålene, og får like lite svar.

Har prøvd parterapi (familievernkontoret).

Syntes ikke dette hjalp så veldig mye, men Jan jo hende det hjelper DEG for det. Er antakeligvis verdt forsøket, om du ønsker å kjempe for forholdet.

Ønsker deg lykke til videre!

Takk skal du ha. Det enste man kan gjøre er å prøve hvis man virkelig vil go forholdet en sjanse. Lykke til deg også.

Anonymous poster hash: 8fa1d...f8c

[AnonymBruker]

Det et jo et vanvittig tillitsbrudd, og ufattelig vanskelig å bare glemme. Ingenting blir jo helt det samme etterpå, uansett hvor mye man angrer og beklager seg. Dealbreaker for min del, men hvis man skal fortsette i et sånt forhold er det nok svært viktig med full åpenhet, slik at man klarer å bygge opp igjen den brutte tilliten sakte men sikkert.

Ja, det er viktig med åpenhet. Men det er ofte jeg har lyst å spør om han har sett eller snakket med kolleagen som han hadde vært utro med. Men , vet ikke om det er noe vits i å snakke om det. Føle jeg lurer på dette fordi jeg er bare nysjerrig...

Anonymous poster hash: 8fa1d...f8c

[AnonymBruker]

Skal du noensinne få det bra med mannen din etter utroskapet tenker jeg han må jobbe hardt for at du skal få det bra. Vi skilte lag etter fem år jeg og mannen min når han hadde vært utro.Jeg klarte aldri å slå meg til ro og få det bra sammen med han igjen.Men det var mest fordi han ikke jobbet så hardt som jeg trengte i etterkant for å få tilliten tilbake. Lykke til!

Anonymous poster hash: 9cd25...a46

Takk skal du ha. Meget synd a høre at dere skilte lag etter 5 år. Men, det viser at dere prøvde iallefall. ønsker deg all det beste videre.

Anonymous poster hash: 8fa1d...f8c

[AnonymBruker]

Parterapi er veldig nyttig for dere nå, der lærer dere bedre kommunikasjon og får hjelp til å snakke om dette for å kunne legge det bak dere.

Og så er livet ofte sånn, at vonde ting blir med videre. Man kan ikke stryke noe fra bevisstheten. Men det kommer lenger bak etterhvert og til slutt tenker man sjelden på det.

Å komme over stor skuffelse som et utroskap er, kan ta mange år. Og det at din mann har vært utro, vil selvsagt være en del av forholdet deres for bestandig. Noe av "uskylden" er borte. Dette må du bestemme deg for å leve med. Mange par lever med dette og ser tilsynelatende lykkelige ut på utsiden.

Du bør jo også gå til psykolog! Du har opplevd noe vond i ditt parforhold, og er i tillegg gravid! Gå til fastlegen, og vis dine vonde følelser ang dette. Jeg er sikker på at fastlegen din hjelper deg til en psykolog slik at du får snakket ut med noen om dette også.

Evt ringer du familievernkontoret og spør om du kan få en egen samtale der alene.

Anonymous poster hash: ead9a...72f

Takk for tips.

Anonymous poster hash: 8fa1d...f8c