Jeg føler tiden renner ut..

[AnonymBruker]

og jeg er bare 20 år.
Kort om meg: to forhold bak meg, det første varte i nesten 3 år. En pause på 9 måneder, før han andre dukket opp. Det siste forholdet varte i 3 måneder, før han dumpet meg hardt og brutalt. Jeg var så forelsket i han siste og selv om forholdet varte kort tid så var det mye tyngre enn det første bruddet. Han hadde meg rundt lille fingeren, også dumpet han meg framfor en annen. Som med den første fant jeg meg i mye dritt fra han andre, det kom en del stygge utsagn fra han rettet til utsende og personligheten min uken før han hadde tenkt å dumpe meg (og jeg godtok det).
Jeg har funnet meg i så utrulig mye dritt fra begge disse to, og jeg og mine venner vet jo at jeg fortjener så utrulig mye bedre enn disse. Jeg vet liksom ikke hva jeg kan forvente å få ut av en mann, for den andre eksen var jo tross alt bedre enn han første.
Også er det denne indre klokken min som sier at om jeg ikke finner en man før jeg er 25 år er jeg dømt til å dø et liv i ensomhet for da er jo uansett de beste guttene ute av markedet. Stresser ikke med å finne meg en mann nå, det siste forholdet har satt en del "ar" inni meg, jeg håper "the one" er den neste

Noen gode tips eller kloke ord?

Anonymous poster hash: b18ca...769

[AnonymBruker]

Ikke for å le, men hva skal jeg si da. 28 og nettopp dumpet.. Riktignok gutt, men fremdeles.

Du har god tid, og det finnes mange der ut som ikke er "tatt" enda:)

Anonymous poster hash: 7eeaf...577

[AnonymBruker]

Jeg var 28 da jeg møtte mannen i mitt liv Og tanten min var 43, aldri sett henne så lykkelig før!

Anonymous poster hash: b1128...46a

[Gjest Bond]

Du har hatt noen dårlige erfaringer og trenger nok litt tid for sårene til å gro. Men tro meg, man har ikke utløpsdato når man blir 25. Faktisk, de fleste av mine venninner har funnet seg samboere (og evt ektefeller og fedre til sine barn) etter fylte 25 år. Det er ikke slik at etter det har alle familie og barn og ekser og bagasje og hele pakka.

Hvorfor jeg sier dette? Ikke fordi jeg mener at du ikke finner noen på de nærmeste fem årene. Det jeg vil si er at ikke stress med dette, for hvis du stresser kan det jo skje at du kanskje vil være sammen med noen bare for å være sammen med noen. Det er et uhyre dårlig grunnlag for et forhold.

Det finnes mannfolk der ute som er ordentlige, faktisk de aller fleste menn er det, selv om du hadde uflaks med to. Hva kan man forvente? Ikke romantiske kjærlighetsfilmer - de færreste mennesker er slike i virkeligheten (samme gjelder kvinne forøvrig). Men du kan forvente å være trygg mtp forholdet, at man kan snakke om alt, noen som vil ha deg for den kvinnen du er.

Det er viktig at du tør å være åpen med den riktige mannen og ikke la de dårlige erfaringene gå utover din framtid ved at du blir bitter og mistenksom og alt sånt. Vær åpen, ikke la de to drittsekkene bestemme hvordan du skal ha det.

Så det er egentlig bare å bestemme - nå skal jeg ta kontroll over livet mitt og jeg lar ikke de to bestemme hvordan jeg har det. Jeg kan bestemme å ha det bra med meg selv først, og da med han som skulle dukke opp. Men viktig å ha det bra med seg selv først og ikke stresse.

Endret 10. august 2014 av Bond