"Taper" og "vinner" etter brudd

[AnonymBruker]

Etter et kjipt brudd der han gikk fra meg føler jeg meg som "taperen" - og at han er "vinneren". At han på en måte er bedre enn meg siden han valgte å gå. Jeg er redd både han og alle rundt oss tenker det samme (dette vet jeg jo ikke)

Dette er jo en veldig håpløs og vond tanke.

Noen som har tips til hvordan man snu på det?

Anonymous poster hash: 85075...69f

[Gjest Haaploes]

Fokuser på de gode tingene i livet ditt. Omgi deg med mennesker du er glad i og som er glad i deg. Finn de små lyspunktene i hverdagen. Gjør deg selv til vinner i ditt eget liv.

[Gjest Kv84]

Alt som har skjedd blir glemt og andre tenker gjerne annerledes enn man tror. Og om de tenker sånn du tror og ikke sier noe, så gjør ikke det noe. Du må la det gå litt tid og vit at du slites vil finne en som kommer til å elske deg igjen!

[AnonymBruker]

Etter et kjipt brudd der han gikk fra meg føler jeg meg som "taperen" - og at han er "vinneren". At han på en måte er bedre enn meg siden han valgte å gå. Jeg er redd både han og alle rundt oss tenker det samme (dette vet jeg jo ikke)

Dette er jo en veldig håpløs og vond tanke.

Noen som har tips til hvordan man snu på det?

Anonymous poster hash: 85075...69f

Nja, ting kan stille seg annerledes om 2 år.

Kanskje du er etablert med en ny og bedre mann enn han, mens han fortsatt er singel.

Kan også nevne at jeg kjenner til situasjoner der en skikkelig drittsekk (og psykopat) av en mann valgte å gå fra kona si han hadde brukt som dørmatte i flere år.

Du skjønner vel godt hvem jeg syntes var vinneren; Henne, som endelig var fri fra den bedritne mannen.

Anonymous poster hash: 0920b...e9e

[AnonymBruker]

Etter et kjipt brudd der han gikk fra meg føler jeg meg som "taperen" - og at han er "vinneren". At han på en måte er bedre enn meg siden han valgte å gå. Jeg er redd både han og alle rundt oss tenker det samme (dette vet jeg jo ikke)

Dette er jo en veldig håpløs og vond tanke.

Noen som har tips til hvordan man snu på det?

Anonymous poster hash: 85075...69f

1. Prøv å opphold deg i situasjoner som pleier å gi deg en god selvfølelse. Tenk nøye etter...

Jeg tok opp en hobby som jeg husket fra tidligere. Når jeg driver med denne hobbyen er tankene mine langt borte, jeg er rett og slett et menneske som er glad og fornøyd.

Det bør ikke undervurderes å ha litt av den følelsen innimellom, at ting ikke er alvor hele tiden.

2. Hvorfor er han en vinner? Ingen vinner i et brudd. Et brudd er surt uansett hvordan man ser det. Å slå opp gir han muligheten til å være den som ikke ble forlatt der og da, men hvorfor skal dette gå ut over din verdi som person? Reis deg opp - heng med gode mennesker, driv med hobbyer, sørg for å bli inspirert og lær deg noe nytt og spennende! Utvikle deg selv som menneske.

Anonymous poster hash: 8e0fb...520

[AnonymBruker]

Min venninne tenkte det samme etter at hun hadde blitt værende hos en mann som hadde behandlet henne som fillematte i 8 år. Han dro, men han gjorde det selvsagt på en bedriten måte.

Hvorfor tror du han gjorde det? Fordi han konstant var opptatt av å ta noe i fra henne, og det var hans siste reise på den fronten.

Ingen så på henne som en taper, hun var en vinner. Han fortsatte å drite seg ut fordi han levde et liv uten integritet. Hun har slitt med selvfølelsen etter bruddet, men har alltid vært en vinner i mine øyne.

Kom deg videre. Han lever på falsk stolthet hvis han koser seg med å være den som drar.

Jeg har aldri vært glad eller følt meg som en vinner når jeg har gjort det slutt med noen.

Anonymous poster hash: 2fe71...8d7

[AnonymBruker]

Takk for gode råd, skal prøve å følge dem!

Selvtilliten min har fått en alvorlig knekk av dette bruddet. Jeg ser bilder av at han er ute og farter med nye bekjentskaper, pleier interessene sine osv., mens jeg er helt på randen.

Har et veldig stort behov for at han skal føle at han har tapt..

Er dette vanlig?

Anonymous poster hash: a347d...da0

[AnonymBruker]

Jeg føler det også sånn, har nylig blitt singel. Jeg føler også han er vinneren fordi han tilsynelatende har gått videre og har det bedre og min livskvalitet har gått betraktelig ned etter vi gjorde det slutt. Er sårt og klistre på et smil når vi treffes sånn at han skal tror at jeg også har det bra når sannheten er at jeg er konstant kvalm og savner han hele tiden. Jeg prøver bare å ta en dag om gangen. Til slutt må det vel gå over?

Hva andre tenker bryr jeg meg ikke om, utrolig mye fint og ikke like fint har skjedd mellom meg og han og dannet grunnlag for at vi måtte i hans øyne gå hvert til vårt, men det vet ikke andre. De vet bare at det er slutt, og gjerne at han har gjort det slutt men det skader ikke meg.

Anonymous poster hash: faf88...b85

[Gjest Haaploes]

Takk for gode råd, skal prøve å følge dem!

Selvtilliten min har fått en alvorlig knekk av dette bruddet. Jeg ser bilder av at han er ute og farter med nye bekjentskaper, pleier interessene sine osv., mens jeg er helt på randen.

Har et veldig stort behov for at han skal føle at han har tapt..

Er dette vanlig?

Anonymous poster hash: a347d...da0

Jeg skjønner veldig godt hva du mener:) Det kan være lurt å slette ham fra Facebook, Instagram, Snapchat, etc., alle steder du får hverdagen hans "trykket opp i trynet". Dra ut og gjør ting uten å ta med deg telefonen, så får du noen timer hvor det er fysisk umulig for deg å sjekke noen ting. Gi det stakkars hodet og det stakkars hjertet ditt litt pusterom midt oppi alt sammen.

[AnonymBruker]

Begge to er like mye tapere ved et brudd. Menn er flinkere til å late som utad at de har det så bra. Min eks som det ble slutt med for ca 4 uker siden la ut felles snapper om hvor gøy han hadde det i ferien. Uka før var han helt hystertisk og en usikker kjæreste som var redd for å miste meg.. Det endte opp med at han til slutt dumpet meg.

Ikke bryr deg om hva han sier eller hva folk tror. En sak har alltid 2 sider og de høres hans versjon.

Anonymous poster hash: 435e6...783

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter deg som veldig reflektert og smart, ts. Jeg ser det mellom linjene dine. Alle er ikke sånn, så det er mange som jeg hadde blitt bekymret for - men ikke deg.

Ofte er det de gode menneskene som blir litt trampet på av dårlige og mindre reflekterte mennesker.

Det er normalt at du reagerer, for det er ikke godt å bli forlatt og i tillegg se at det andre mennesket har gått helt videre. Godta den følelsen, ta lærdom av den. Jeg er ikke bekymret for deg.

Mennesker som deg kommer seg ut av dette, uansett om det føles uendelig teit å surt nå, du blir en vinner. Kjør på!

Anonymous poster hash: 2fe71...8d7

[AnneBonny]

Klart dette er naturlig. Når to mennesker er sammen og bor sammen, påvirker man hverandres kvalitet i hverdagen. "Din lykke er også min lykke", "Gjør du partneren din vondt, gjør du deg selv også vondt", osv. Det er et faktum når to mennesker påvirker hverandres følelser og livskvalitet. Det er et bånd.

Når dette båndet klippes av den ene, betyr det ikke at båndet ikke fantes eller var en virkelighet. Derfor føles det, logisk nok, tungt å være den som står igjen og sørger over at dette båndet er uoppnåelig, og rett og slett over. Hvert fall hvis man gir seg selv muligheten hver dag til å se hvor enkelt det føles for den andre, at dette feires, mens du står igjen med en naturlig sorg og føler deg brekt. Et tomrom.

Et brudd er å gå igjennom en sorgprosess. Man føler seg litt som tapern, men det betyr ikke at man er en taper. Det betyr at følelsene man får av situasjonen man er i drar deg ned, og gir deg følelsen av å være en taper. Hva du er? Du er i hvert fall ikke en taper. Du er i et brudd og kjenner på en naturlig kjærlighetssorg.

Vi mennesker føler sorg på forskjellige måter. Noen blir fullstendig opptatt av andre ting for å unngå vonde følelser. Må drive med noe hele tiden for å slippe å tenke og føle..

Andre får disse følelsene så kjapt at de må bearbeides på en annen måte som er mer naturlig der og da. At han er ute å inspirerer seg selv, trenger ikke å bety at han ikke sørger og er lei seg at det ikke gikk mellom dere. Han hadde også investert følelser i dette forholdet, og må se at håpet og drømmene dere skapte sammen ikke er der mer, det funket ikke.

Så, at mennesker driver med mange nye ting etter at man har forlatt noen, trenger ikke å bety likegyldighet, det er et behov. Vi har forskjellige måter å håndtere sorgen på, og forskjellige behov under et brudd. Ikke se på den andre - styr fokuset over til dine egne behov, din egen sorg, og se hva du selv trenger akkurat nå.

Prøv å vurder det du sier til deg selv. Når du sier til deg selv at du er en Taper, er det ikke noe bedre du kan si til deg selv? Noe mer realistisk?

Sier det samme som en sa så fint lenger opp: Gi hjertet ditt litt mer pusterom.

Endret 10. august 2014 av AnneBonny

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener:) Det kan være lurt å slette ham fra Facebook, Instagram, Snapchat, etc., alle steder du får hverdagen hans "trykket opp i trynet". Dra ut og gjør ting uten å ta med deg telefonen, så får du noen timer hvor det er fysisk umulig for deg å sjekke noen ting. Gi det stakkars hodet og det stakkars hjertet ditt litt pusterom midt oppi alt sammen.

Tusen takk for tips - det er helt sant. Jeg prøver å gjøre det, men skulle av og til ønske jeg kunne legge igjen hodet også hjemme. Har slettet han på alle "arenaer". Dessverre er han fortsatt i tankene nesten uansett hva jeg driver med. Men får bare fortsette, prøve å komme på beina igjen!

Anonymous poster hash: a347d...da0

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter deg som veldig reflektert og smart, ts. Jeg ser det mellom linjene dine. Alle er ikke sånn, så det er mange som jeg hadde blitt bekymret for - men ikke deg.

Ofte er det de gode menneskene som blir litt trampet på av dårlige og mindre reflekterte mennesker.

Det er normalt at du reagerer, for det er ikke godt å bli forlatt og i tillegg se at det andre mennesket har gått helt videre. Godta den følelsen, ta lærdom av den. Jeg er ikke bekymret for deg.

Mennesker som deg kommer seg ut av dette, uansett om det føles uendelig teit å surt nå, du blir en vinner. Kjør på!

Anonymous poster hash: 2fe71...8d7

TAKK! Dette varmet veldig

Anonymous poster hash: a347d...da0

[AnonymBruker]

Klart dette er naturlig. Når to mennesker er sammen og bor sammen, påvirker man hverandres kvalitet i hverdagen. "Din lykke er også min lykke", "Gjør du partneren din vondt, gjør du deg selv også vondt", osv. Det er et faktum når to mennesker påvirker hverandres følelser og livskvalitet. Det er et bånd.

Når dette båndet klippes av den ene, betyr det ikke at båndet ikke fantes eller var en virkelighet. Derfor føles det, logisk nok, tungt å være den som står igjen og sørger over at dette båndet er uoppnåelig, og rett og slett over. Hvert fall hvis man gir seg selv muligheten hver dag til å se hvor enkelt det føles for den andre, at dette feires, mens du står igjen med en naturlig sorg og føler deg brekt. Et tomrom.

Et brudd er å gå igjennom en sorgprosess. Man føler seg litt som tapern, men det betyr ikke at man er en taper. Det betyr at følelsene man får av situasjonen man er i drar deg ned, og gir deg følelsen av å være en taper. Hva du er? Du er i hvert fall ikke en taper. Du er i et brudd og kjenner på en naturlig kjærlighetssorg.

Vi mennesker føler sorg på forskjellige måter. Noen blir fullstendig opptatt av andre ting for å unngå vonde følelser. Må drive med noe hele tiden for å slippe å tenke og føle..

Andre får disse følelsene så kjapt at de må bearbeides på en annen måte som er mer naturlig der og da. At han er ute å inspirerer seg selv, trenger ikke å bety at han ikke sørger og er lei seg at det ikke gikk mellom dere. Han hadde også investert følelser i dette forholdet, og må se at håpet og drømmene dere skapte sammen ikke er der mer, det funket ikke.

Så, at mennesker driver med mange nye ting etter at man har forlatt noen, trenger ikke å bety likegyldighet, det er et behov. Vi har forskjellige måter å håndtere sorgen på, og forskjellige behov under et brudd. Ikke se på den andre - styr fokuset over til dine egne behov, din egen sorg, og se hva du selv trenger akkurat nå.

Prøv å vurder det du sier til deg selv. Når du sier til deg selv at du er en Taper, er det ikke noe bedre du kan si til deg selv? Noe mer realistisk?

Sier det samme som en sa så fint lenger opp: Gi hjertet ditt litt mer pusterom.

Tusen takk for et veldig godt svar Det hjelper!

Det er et eller annet med å prøve å snu mine egne tanker omkring bruddet som er så utrolig vanskelig. HAN har bestemt å kutte, HAN går videre - mens jeg sitter igjen med tapet, savnet og sorgen. Det føles nesten som han lever videre, mens mitt liv har stanset. Jeg håper bare at det vil bli lettere å bære etterhvert, og at jeg en dag vil våkne og tenke at jeg er glad alt dette skjedde.

Foreløpig har jeg et veldig behov for at HAN skal kjenne på tapet og sorgen, men jeg vet jo at det er umulig å styre det, og umulig å vite hvordan han egentlig har det. Jeg kan bare styre meg selv, og håpe at denne taper-følelsen vil gi seg etterhvert.

Tusen takk for alle gode svar

TS

Anonymous poster hash: a347d...da0

[AnonymBruker]

Han har det nok tøfft han også, bare at han skjuler det. Jeg vet at eksen min elsker meg tross alt at han bare forsvant.. Uansett menn er flinkere til å leve der de er her og nå, men når kvelden kommer og de får tid til å tenke kommer tankene og savnet hos de også. De er flinkere til å tenke at nå er det slutt, men jeg tviler på at det er enkelt for de.

Anonymous poster hash: 435e6...783