Angre på avvisning

[AnonymBruker]

Har du noen gang avvist noen for å deretter bli bedre kjent og så angret på at du avviste han/henne? Funnet ut at du ville likevel? Hva gjorde du og hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 4b784...bc6

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymous poster hash: 4b784...bc6

[AnonymBruker]

Ingen som har opplevd dette?

Anonymous poster hash: 4b784...bc6

[Gjest brutal_mann]

Aldri avvist, men har blitt avvist og blitt fortalt år senere at det er noe de har angret på. Hver gang blir jeg litt sånn "Og det er relevant nå fordi?"

[AnonymBruker]

Aldri avvist, men har blitt avvist og blitt fortalt år senere at det er noe de har angret på. Hver gang blir jeg litt sånn "Og det er relevant nå fordi?"

År, faktisk! Og det kom helt ut av det blå også?

Anonymous poster hash: 4b784...bc6

[Gjest brutal_mann]

År, faktisk! Og det kom helt ut av det blå også?

Anonymous poster hash: 4b784...bc6

Nja... Har jo hatt en god tone med disse frøknene i sin tid, og alltid vert i ytterkanten av hverandres omgangskrets, så en har jo merket flørt og tilnærmelser i fylla. Men når tilståelsene kommer i fortrolig samtale i edru tilstand, da undres en jo. Er ikke så lenge jeg møtte hun ene av disse. Fikk en skikkelig god klem, bredt smil og hun rødmet hardt. For så vidt et godt kompliment.

[AnonymBruker]

Fått høre av flere at DE angrer, men jeg har ikke akkurat prøvd det samme selv.

Fått høre det av brødre av venninnene mine, av kompiser og folk jeg hang med før. Til min store overraskelse! Men hyggelig å få beskjed om 5-10 år etter.

Anonymous poster hash: 9f4cf...374