usikker på forholdet

[Gjest mulig]

På forhånd takk til alle som bruker tid på innlegget mitt.

Jeg er ung, 19 år, og har vært i et forhold i ca. 9 måneder. Det er mitt første ordentlige forhold, og nylig har jeg og kjæresten min skiltes, så vi bor på hver vår kant av landet. Vi har vært fra hverandre i en måned, og mange rare følelser har begynt å dukke opp hos meg. Jeg har tvunget meg selv til å innrømme mangler i forholdet, som jeg ikke ville ta stilling til da vi var med hverandre. Nå har jeg bare tusen følelser som jeg forsøker å rydde opp i nå ved å skrive dette innlegget, og som jeg håper noen av dere kan ha nyttige innspil på.

I rotete rekkefølge, det jeg føler og har å si om tankene mine:

-han gir meg ikke nok intellektuell stimulans, vi har ikke mange "dype samtaler". Jeg lurer på om det å være "dyp og reflektert" er noe som kan læres opp i et menneske, eller om jeg må akseptere at han er en enkel person? (dog snill og entusiastisk) Er det å være forskjellig på dette området et uholdbart element i forholdet? Eller bør jeg basere meg på å trene ham opp og utfordre han? Er det andre som meg som føler det samme, og føles det tilfredstillende da for dem å dekke dette behovet på andre måter?

-Tidligere har vi hatt problemer med at han har følt at vi har vært for mye sammen, og at jeg er følsom og kan reagere lett på ting han ikke kan forutse. Dette har fått meg til å føle meg litt mislykket sosialt, og mindreverdig i forhold til gutten min sine evner til å få venner og være verdifull for andre mennesker. Jeg føler at han overgår meg på dette punktet og det sårer selfølgelig stoltheten min, selv om jeg selv har mange venner og bekjente. Jeg føler meg bare mindre populær enn kjæresten min og det føles problematisk. Av og til får jeg nesten et konkurranseinnstinkt på dette området og vil overgå han (føles selvsagt ekstremt patetisk) , og jeg vet at han aldri selv har tenkt denne tanken.

- I natt drømte jeg at jeg slo opp med han, og jeg har bare tenkt på dette hele dagen igjennom. Hvordan det ville føles, hvordan han ville reagere. Nå skal det sies at han to ganger tidligere har tvilt på forholdet og har vært nær ved å avslutte det hele. Da vi dro hver vår vei derimot var det utrolig trist fordi vi var så forelsket. Jeg er fortsatt forelsket, men i det siste har jeg hatt ondt i magen når jeg har tenkt på han fordi han er på en ferie sammen med mange felles venner av oss og fester og drikker og har det gøy. En tur jeg hadde vært med på, og hadde planer om å dra på før økonomien sa nei. Så nå går jeg rundt og misunner han og er nesten sint på han fordi han får oppleve noe så bra som jeg egentlig skulle være med på, men nå går glipp av. Han vet at jeg desperat skulle ønske at jeg var der, men han ringer meg full og bare snakker entusiastisk om alt det herlige han opplever, og spør meg ikke en gang om min dag. Jeg unner ham å ha det gøy, men jeg skulle så gjerne vært der så det tærer på meg.. i dag har vi ikke hatt noen kontakt. jeg skrev han en melding og sa at jeg trengte å snakke med ham mens han var edru, uten å være helt sikker på hva nøyaktig jeg vil si.

Så mange tanker. Både at jeg er en dårlig kjæreste, og av og til at han også er det.

har dere noe å si. Jeg vet ikke hvilke deler som er dumme eller naive, så dette må sere opplyse meg om. Huff. Noen ord til hjelp noen?

[KalloRilla]

Noe av det viktigste i et forhold er kommunikasjon. Det er ikke lært over natten, den som forsøker den lærer over tid. Jeg selv har brent meg kraftig på at jeg ikke har fortalt hvordan jeg har følt/ oppfattet ting i forholdet. En annen ting er at en ikke må gå innfor å forandre den andre personen. En kan gi forslag til forandringer mht være måte osv, men personlighet er som den er. Det er klart det er enkelte ting som er vanskelig å snakke om, men gjennom trening får en til det og.

Mitt råd er derfor tenk nøye igjennom forholdet, lag deg en "liste" over det du liker og ikke liker, enten på papiret eller i hodet ditt. Snakk med kjæresten din om dette. Fortell hvordan du oppfatter forholdet både positivt og negativt, men ikke vær belærende. Utifra hans reaksjoner og den magefølelsen du da sitter igjen med bestemmer du deg for om det er dette du vil eller ikke.

Ønsker deg lykke til og håper dette var til litt hjelp

[Gjest mulig]

Tusen takk for svar kallorilla. Det hjalp! du er en som gir meg svar.