Gå til innhold

Jeg liker ikke pappas kjæreste


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker ikke pappas kjæreste.

Hun oppfører seg som en 9-årig. Hun går rundt med pappa sine skjorter og ingenting annet, hun ignorerer meg og lillebroren min som oftest, som om hun later som vi ikke eksisterer. Hun gjør aldri noe som helst i huset vårt, og hun kaller alltid pappa for «my precious». Hun klarer ikke gjøre noe som helst på egenhånd, og hun sier ting som «jeg har ikke bestikk» eller «det er ikke noen stol til meg». Hun forventer at alle skal gjøre alt for henne. Hvis hun er sulten forteller hun det til pappa med klagestemme. «precious, jeg er sulteeen». Hun kan rope ut hva hun vil ha, og pappa henter det med en gang. Hun oppfører seg seriøst som en bortskjemt 9-åring. Jeg har aldri i mitt liv møtt en så bortskjemt, selventrert snart 30-åring. Jeg holder seriøst ikke ut med henne og jeg får lyst til å himle med øyene til alt hun sier fordi det er så jævla lite intelligent og dumt. Hun sitter hele tiden og klager på hva alle gjør. Bestemoren min bor med oss og hun gjør omtrent alt i huset. Hun sitter og klager på alt hun gjør, fra hva hun lager til middag, hva hun har i salaten osv. Hun hvisker ofte i øret til pappa og ler. Hun er pen og har en fin kropp, men hun eier seriøst ikke en eneste hjernecelle. Hun har til og med nylig vært på sydenferie med eksen hennes. Selv som hun og pappa er sammen.

Jeg er veldig glad i faren min men jeg skjønner virkelig ikke hva som kan få han til å like henne, og hvordan han ikke kan se at dette er galt. Slik jeg ser det så har hun ingen positive egenskaper i det hele tatt. Jeg tror pappa kanskje har skjønt at jeg ikke liker henne, men det virker ikke som har bryr seg. Vi brukte å ha en ganske nært forhold, men hun gjør bare at pappa viker fra meg. Han lar henne fullstendig kontrollere livet hans. Et eksempel på det var når jeg, lillebror og pappa var på ferie i finland. Vi hadde det utrolig koselig sammen, og pappa kjøpte en hatt som vi alle var enig om at var skikkelig fin. Pappa elsket den og brukte den hver dag. Men når vi kom hjem sa hun at hun ikke likte den, og pappa pakket hatten vekk for godt. Jeg er så sinnsykt lei av henne at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg har jobbet hardt for å komme overens med henne og like henne, men jeg får det ikke til lengre. Jeg vet at dere ikke kan hjelpe meg stort, men det er godt å få det ut i allefall.

Hilsen desperat 16-åring



Anonymous poster hash: 1ff4b...690
  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Gjest Dønn_ærlig
Skrevet

Kjærlighet gjør blind;-) prøv å snakk med henne og fortell hvordan du opplever hennes oppførsel.

Gjest Malanthor
Skrevet

Huff. Kjip situasjon. Tror nok det eneste som fungerer er og prøve og snakke ordentlig med faren din, få han til og forstå at du faktisk har store problemer med hvordan ting foregår. AT det gjør deg sliten, stresset og deprimert osv. Du må få han til og innse at han ødelegger for deg ved og la ting være som de er.

Så kommer det simpelthen anpå hva slags person han er. Og det kan ikke jeg svare på. Du kan kun gjøre så mye, han må faktisk gjøre noe selv.

  • Liker 2
Skrevet

Huff. Kjip situasjon. Tror nok det eneste som fungerer er og prøve og snakke ordentlig med faren din, få han til og forstå at du faktisk har store problemer med hvordan ting foregår. AT det gjør deg sliten, stresset og deprimert osv. Du må få han til og innse at han ødelegger for deg ved og la ting være som de er.

Så kommer det simpelthen anpå hva slags person han er. Og det kan ikke jeg svare på. Du kan kun gjøre så mye, han må faktisk gjøre noe selv.

Takk. Jeg har ikke så veldig lyst til å snakke med pappa, men det er vel det jeg er nødt til å gjøre.

Pappa er et fantastisk menneske, og dette er virkelig ikke den typen person jeg trodde han ville vært sammen med. Hun er forresten 28 mens pappa er 48.

Dønn_ærlig: Jeg snakker vanligvis aldri med henne, så går nok ikke.

Skrevet

"Precious"? Virkelig? I feel your pain

  • Liker 10
Gjest Malanthor
Skrevet

Takk. Jeg har ikke så veldig lyst til å snakke med pappa, men det er vel det jeg er nødt til å gjøre.

Pappa er et fantastisk menneske, og dette er virkelig ikke den typen person jeg trodde han ville vært sammen med. Hun er forresten 28 mens pappa er 48.

Dønn_ærlig: Jeg snakker vanligvis aldri med henne, så går nok ikke.

Yeah jeg hadde på følelsen av at det ikke kom til og fungere var derfor jeg ikke foreslo det. Hehe.

Han er vel ikke rik også.... Det hadde jo bare gjort henne helt perfekt... som slutty stupid goldigger...

AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som hun har sett for mye på "Ringenes Herre" ;) Hun høre ut som ei skrulle, dessuten er hun i en skummel alder man ofte ønsker seg egne barn. Synes du skal ta en prat med faren din så fort som mulig, snakk rolig så han tar deg alvorlig og ikke bagatelliserer det du sier på grunn av at du er tenåring Lykke til :D



Anonymous poster hash: ee131...375
Skrevet

Yeah jeg hadde på følelsen av at det ikke kom til og fungere var derfor jeg ikke foreslo det. Hehe.

Han er vel ikke rik også.... Det hadde jo bare gjort henne helt perfekt... som slutty stupid goldigger...

Haha heldigvis ikke.

Innså nettopp at jeg har skrevet om den ideelle stemoren man bare ser på film, men det er virkelig sånn hun er.

Takk for hjelp alle :)

Gjest Malanthor
Skrevet

Haha heldigvis ikke.

Innså nettopp at jeg har skrevet om den ideelle stemoren man bare ser på film, men det er virkelig sånn hun er.

Takk for hjelp alle :)

Hehe. Ja riktig så morsomt (og forferdelig) bilde du malte for oss. Lykke til! :laugh:

Gjest Dønn_ærlig
Skrevet

Dette løses ihvertfall ikke med at du ikke snakker med noen om dette ...

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker ikke pappas kjæreste.

Hun oppfører seg som en 9-årig. Hun går rundt med pappa sine skjorter og ingenting annet, hun ignorerer meg og lillebroren min som oftest, som om hun later som vi ikke eksisterer. Hun gjør aldri noe som helst i huset vårt, og hun kaller alltid pappa for «my precious». Hun klarer ikke gjøre noe som helst på egenhånd, og hun sier ting som «jeg har ikke bestikk» eller «det er ikke noen stol til meg». Hun forventer at alle skal gjøre alt for henne. Hvis hun er sulten forteller hun det til pappa med klagestemme. «precious, jeg er sulteeen». Hun kan rope ut hva hun vil ha, og pappa henter det med en gang. Hun oppfører seg seriøst som en bortskjemt 9-åring. Jeg har aldri i mitt liv møtt en så bortskjemt, selventrert snart 30-åring. Jeg holder seriøst ikke ut med henne og jeg får lyst til å himle med øyene til alt hun sier fordi det er så jævla lite intelligent og dumt. Hun sitter hele tiden og klager på hva alle gjør. Bestemoren min bor med oss og hun gjør omtrent alt i huset. Hun sitter og klager på alt hun gjør, fra hva hun lager til middag, hva hun har i salaten osv. Hun hvisker ofte i øret til pappa og ler. Hun er pen og har en fin kropp, men hun eier seriøst ikke en eneste hjernecelle. Hun har til og med nylig vært på sydenferie med eksen hennes. Selv som hun og pappa er sammen.

Jeg er veldig glad i faren min men jeg skjønner virkelig ikke hva som kan få han til å like henne, og hvordan han ikke kan se at dette er galt. Slik jeg ser det så har hun ingen positive egenskaper i det hele tatt. Jeg tror pappa kanskje har skjønt at jeg ikke liker henne, men det virker ikke som har bryr seg. Vi brukte å ha en ganske nært forhold, men hun gjør bare at pappa viker fra meg. Han lar henne fullstendig kontrollere livet hans. Et eksempel på det var når jeg, lillebror og pappa var på ferie i finland. Vi hadde det utrolig koselig sammen, og pappa kjøpte en hatt som vi alle var enig om at var skikkelig fin. Pappa elsket den og brukte den hver dag. Men når vi kom hjem sa hun at hun ikke likte den, og pappa pakket hatten vekk for godt. Jeg er så sinnsykt lei av henne at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg har jobbet hardt for å komme overens med henne og like henne, men jeg får det ikke til lengre. Jeg vet at dere ikke kan hjelpe meg stort, men det er godt å få det ut i allefall.

Hilsen desperat 16-åring

Anonymous poster hash: 1ff4b...690

Jeg forstår at du sliter med dette, men jeg vet også at det er veldig vanskelig å være stemor. Selv hadde jeg flere steforeldre når jeg vokste opp, og jeg mislikte alle som en. Og det er nok mange stebarn bortover som ønsker sine stemødre/stefedre langt bort.

Jeg også følte at moren min ble en helt annen når hun var med stefar, følte jeg mistet henne, at hun ikke brydde seg. Men hun gjorde det. Og jeg oppdaget også etterhvert at han som ble min stefar gjennom ungdomstiden som jeg misslikte sterkt den gangen, faktisk var en grei kar bare jeg ga ham sjansen.

Det er lett å se seg blind på det du syntes er dumt med stemoren din og da er man blind for det som er bra også. Hun merker nok at du misliker henne og blir usikker hun også.

Jeg kaller kjæresten min mange ting jeg også som ungene her himler med øynene av.

Husk at ting tar tid, men en god ting å ta med seg er at du kun kan forandre deg selv og hvordan du er. Gi henne en sjanse og se om du føler at ting blir bedre etter en stund. Le litt for deg selv når du synes hun sier dumme ting. Det er faktisk fint å ta i mot nye mennesker i livet som kan berike livet ditt. At pappa er glad i henne betyr ikke at han er mindre glad i deg.

Lykke til.

Anonymous poster hash: c6ec2...19b

  • Liker 4
Skrevet

Uff da. Det hørtes ut som min far, det.

Nå er min stemor litt eldre enn din fars kjæreste da, men hun er fortsatt den teiteste dama han noen gang har hatt. Etter som tiden gikk hadde jeg ikke annet valg enn å godta henne. Det var jammen meg ikke lett for stemoren min heller der jeg sto og kalte henne det ene stygge ordet etter det andre. Jeg tror hun ble gal av meg, noe jeg ville, men innså at det ikke så lurt å trigge henne til ytterpunktet.

Nei jeg vet ikke. Prøv å snakk med henne, ellers så merker jeg jo at folk som er enda eldre enn stemoren din ofte har ekstremt gode råd å komme med. ;)





Anonymous poster hash: e1b5d...f33
Skrevet

Uff da. Det hørtes ut som min far, det.

Nå er min stemor litt eldre enn din fars kjæreste da, men hun er fortsatt den teiteste dama han noen gang har hatt. Etter som tiden gikk hadde jeg ikke annet valg enn å godta henne. Det var jammen meg ikke lett for stemoren min heller der jeg sto og kalte henne det ene stygge ordet etter det andre. Jeg tror hun ble gal av meg, noe jeg ville, men innså at det ikke så lurt å trigge henne til ytterpunktet.

Nei jeg vet ikke. Prøv å snakk med henne, ellers så merker jeg jo at folk som er enda eldre enn stemoren din ofte har ekstremt gode råd å komme med. ;)

Anonymous poster hash: e1b5d...f33

Ja du er inne på noe. Det skal godt gjøres å bli likt av en tenåring når man kommer ny inn i familien. Jeg har vært i trådstartes situasjon og vet hvordan det er. Men jeg har også vært i stemors rolle som voksen og det er heller ikke lett.

Det er nå en gang slik at det ikke er barna som velger foreldrenes kjærester like lite som foreldrene velger barnas kjærester. Man behøver ikke som stebarn like stemor eller stefar, eller omvendt for den sags skyld, selv om det er forventet at stemor skal elske sine stebarn samtidig som det er greit at stebarn misliker sine steforeldre. Men man må respektere og tolerere hverandre.

Selv var jeg blind for å se at alle hadde det vondt når jeg så tydelig gikk inn for å ikke like min stefar.

Når jeg endelig innså det ble alt mye bedre, forholdet til mamma ble bedre, hele familien ble en annen.

Så jeg er ikke alltid enig i at det er stemor eller stefar som er skylden i at ting blir vanskelig, selv om jeg selvfølgelig ikke kan si det i denne sammenhengen. Siden jeg ikke kjenner til hvordan ting er, for alt det jeg vet kan jo stemor være vanskelig som bare det.

Anonymous poster hash: c6ec2...19b

  • Liker 2
Skrevet

Tråden er ryddet for innlegg på dialekt + svar.

Irrlys, mod.

Skrevet

Ja du er inne på noe. Det skal godt gjøres å bli likt av en tenåring når man kommer ny inn i familien. Jeg har vært i trådstartes situasjon og vet hvordan det er. Men jeg har også vært i stemors rolle som voksen og det er heller ikke lett.

Det er nå en gang slik at det ikke er barna som velger foreldrenes kjærester like lite som foreldrene velger barnas kjærester. Man behøver ikke som stebarn like stemor eller stefar, eller omvendt for den sags skyld, selv om det er forventet at stemor skal elske sine stebarn samtidig som det er greit at stebarn misliker sine steforeldre. Men man må respektere og tolerere hverandre.

Selv var jeg blind for å se at alle hadde det vondt når jeg så tydelig gikk inn for å ikke like min stefar.

Når jeg endelig innså det ble alt mye bedre, forholdet til mamma ble bedre, hele familien ble en annen.

Så jeg er ikke alltid enig i at det er stemor eller stefar som er skylden i at ting blir vanskelig, selv om jeg selvfølgelig ikke kan si det i denne sammenhengen. Siden jeg ikke kjenner til hvordan ting er, for alt det jeg vet kan jo stemor være vanskelig som bare det.

Anonymous poster hash: c6ec2...19b

Joda, men det som kanskje er litt irriterende for ts er sikkert at damene på stemors alder, og lignende ler av pappas kjæreste. Hun er jo så ung og teit liksom.

Og at pappa bare bruker henne, med tanke på alderen hennes, tipper jeg er en gjenganger i slike forhold. Og det er nok helt sikkert tilfellet også.

Anonymous poster hash: e1b5d...f33

Skrevet

Hun høres helt grusom ut! Og hvis hun ikke har vist noen interesse for dere til nå, tviler jeg på hun er den rette å ta dette opp med.. snakk med pappaen din :)

Anonymous poster hash: 396eb...43b

Skrevet

Joda, men det som kanskje er litt irriterende for ts er sikkert at damene på stemors alder, og lignende ler av pappas kjæreste. Hun er jo så ung og teit liksom.

Og at pappa bare bruker henne, med tanke på alderen hennes, tipper jeg er en gjenganger i slike forhold. Og det er nok helt sikkert tilfellet også.

Anonymous poster hash: e1b5d...f33

Joda jeg forstår veldig godt at mange ting kan være vanskelige og at ting kanskje er slik og slik, men jeg tror ikke det løser noen verdens ting ved å nøre oppunder med å holde med at stemor er teit og dum.

Begge to er i en vanskelig situasjon, eller rettere sagt hele familien, Vi vet ikke om far bruker henne eller er veldig glad i henne. Og jeg kan love deg at alt som mine foreldre, og enda mer steforeldre gjorde virket teit og pålkistret for meg. Og ingen kunne få meg fra at det teiteste mennesket på jord hadde min mor dratt inn i huset. Sa han kjære ble jeg kvalm, sa han elskling vred deg seg i magen.

Skulle like å se den tenåringen som godtar en ny kjæreste til foreldrene sånn uten videre. Jeg er sikker på at hadde du spurt 50 stebarn om hva de synes om pappas nye kjæreste.....

Anonymous poster hash: c6ec2...19b

Skrevet

Stakkars deg :( Jeg har selv ei datter rundt din alder, men hun var 7 da jeg møtte min kjæreste.

Vi begge har barn fra før, og jeg ser nå at vi er veldig heldige :) Begge er godtatt av hverandres barn, og stesøkene er som søsken :)

Må være trasisg å være stebarn og ikke like sin steforeldre og mottsatt. Må være slitsom å være i en sånn familie.

Men sånn som du beskriver din stemor så skjønner jeg du reagerer på henne. Hun høres ut som en forelsket og bortskjemt fjortis :)



Anonymous poster hash: 5ce63...3a3
Skrevet

Precious? Hvem er hun egentlig, Gollum?

Pappa's eks var temmelig hyggelig helt til de flyttet sammen. De skaffet seg katt og det fungerte fint i noen månder. Etterhvert så ble hun bare merkeligere og merkeligere.

Om kvelden pleide hun å rope inn katten(Vet ikke om det er så sprøtt, men jeg syntest iallefall det). Hun pleide å gi katten valget mellom å spise skinke, torsk og kylling vær eneste dag. Og den fikk også en skje med vanilje is til "dessert".

Datteren (Som hadde flyttet ut året før) fikk større rom en meg sånn i tilfelle forholdet til hun og kjærsten skulle ta slutt og måtte flytte hjem igjen.

Husker spessielt en gang hun kom hjem midt på natten og skrek og kalte pappa dyremishandler siden katten, som hadde gått ut av egen fri vilje gjennom kattedøren, var ute så sent. Og den gangen hun fikk noe som minnet om et anfall når jeg smørte meg en brødskive på kjøkkenbenken, som hun akuratt hadde tørket av.

Dessuten så røykte hun som en pipe og og tente av røkelse med lanvdellukt rett som det var.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt det opp med faren din.



Anonymous poster hash: ac6c9...a81
Skrevet

Det er ikke opp til deg å velge kjæreste til foreldrene dine på samme måte som det ikke er opp til foreldrene dine å bestemme kjærestene dine. Get a grip liksom.......faren din er tydeligvis glad i denne fjolla, hva med heller å respektere følelsene hans og akseptere det?



Anonymous poster hash: 4499e...6f4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...