Singel i Oslo, hvor møte noen?

[Hecubaa]

Cafe 33.

[AnonymBruker]

Venner folkens! Venner. Det er slik man treffer noen som er verdt tiden din.

Du skal ha usannsynlig flaks for å treffe noen som i det hele tatt har hodet skrudd på riktig vei på en nattklubb. Enten treffer du et naut som ikke kan stave sitt eget navn, "partypeepz" som oppriktig mener Dj-et-eller-annet er god musikk og at vodka+redbull kan erstatte vann, eller enda verre; En halvreligiøs tulling som skremmer Satan selv på flatmark med sin totalt manglende kritiske tenkning. Er du heldig treffer du en som ikke "hører hjemme" på byen. Da har du flaks. Griseflaks.

Nettsjekking inneholder alle de gale menneskene som blir gjennomskuet i vennekretsen (eller enda verre; faktisk ikke har en vennekrets). Tinder er mye av de samme folkene som hører hjemme på et utested.

Det er bare én ting som står igjen, og det er en vinner hver gang: Venner. Folkens, ta vare på venner. Har du ikke venner, men savner kjæreste? Prioriter venner. Så får du deg kjæreste.

Du har noen gode poenger her Arcturus, og skulle ønske flere tenkte som deg ifht. å ta vare på venner. Hvor gammel er du? Mistenker at du ikke har passert 25? Er man 30+ f. eks., så er det ofte at vennekretsen ikke er det den engang var. Man har vært i lange forhold, de felles vennene ble med den andre videre, eller ble ikke med noen. De gamle vennene er i nye forhold, eller man har vokst fra hverandre. Andre har fått barn, kanskje flere, og har ikke tid eller ork til å sosialisere. Ganske vanlig faktisk.

Det du skriver om nettdating er helt feil. Det er så vanlig i 2014 at de du finner på nett, er de samme menneskene som også er i vennegjengen, på byen etc., ihvertfall damer i Oslo på 25+, de har jeg møtt mange av, veldig mange.

Anonymous poster hash: 28eb6...ea6

[Teethgrinding]

Du har noen gode poenger her Arcturus, og skulle ønske flere tenkte som deg ifht. å ta vare på venner. Hvor gammel er du? Mistenker at du ikke har passert 25? Er man 30+ f. eks., så er det ofte at vennekretsen ikke er det den engang var. Man har vært i lange forhold, de felles vennene ble med den andre videre, eller ble ikke med noen. De gamle vennene er i nye forhold, eller man har vokst fra hverandre. Andre har fått barn, kanskje flere, og har ikke tid eller ork til å sosialisere. Ganske vanlig faktisk.

Det du skriver om nettdating er helt feil. Det er så vanlig i 2014 at de du finner på nett, er de samme menneskene som også er i vennegjengen, på byen etc., ihvertfall damer i Oslo på 25+, de har jeg møtt mange av, veldig mange.

Anonymous poster hash: 28eb6...ea6

Jeg passerte 25 for flere år siden, så du treffer ikke helt i du kritikk.

Det første jeg tenker når jeg leser en del av de argumenter du og andre kommer med, er at vi igrunn er en sørgelig forsamling her i nord når vi i helt alvorlig tonelag rettferdiggjør en asosial levestil. Det er jo trist. Jeg hører mye unnskyldninger.

Når det er sagt er det er vesentlig poeng å legge til at det å finne sine gode venner er vanskelig. Sykt vanskelig. Jeg har selv vært heldig og truffet gode kamerater somvil følge meg til slutten, men det er ikke alle forunt. Venner har ofte mye med flaks å gjøre. Ikke alle er på samme bølgelengde. Det å finne gode venner kan være like vanskelig som å finne den store kjærligheten. Men man må prøve. Legge energi i de vennene man har hver dag. Ikke ta de for gitt. Det går faktisk an å invitere til en fest selv fremfor å vente på at alle andre skal ta den jobben for deg. Snakk om sosial latskap.

En av mine beste kamerater er typen til å alltid invitere og samle folk. Hadde det ikke vært for det arbeidet han legger ned hver dag hadde mitt og titalls andre vært vesentlig fattigere. Ingen setter ordentlig pris på arbeidet som ligger bak. Det er samme reglen hvert år: Kamerat X har fått seg ny dame og dropper gutta i år. Tre år senere står vi med åpne armer og lappesaker til skrubbsårene. Blir det satt pris på? Hver gang. Tenker man på flere enn seg selv når neste dame lurer? Aldri. Sosial latskap. Livet er fattigere uten venner. Kjærester er ikke nok.

[AnonymBruker]

Jeg passerte 25 for flere år siden, så du treffer ikke helt i du kritikk.

Det første jeg tenker når jeg leser en del av de argumenter du og andre kommer med, er at vi igrunn er en sørgelig forsamling her i nord når vi i helt alvorlig tonelag rettferdiggjør en asosial levestil. Det er jo trist. Jeg hører mye unnskyldninger.

Når det er sagt er det er vesentlig poeng å legge til at det å finne sine gode venner er vanskelig. Sykt vanskelig. Jeg har selv vært heldig og truffet gode kamerater somvil følge meg til slutten, men det er ikke alle forunt. Venner har ofte mye med flaks å gjøre. Ikke alle er på samme bølgelengde. Det å finne gode venner kan være like vanskelig som å finne den store kjærligheten. Men man må prøve. Legge energi i de vennene man har hver dag. Ikke ta de for gitt. Det går faktisk an å invitere til en fest selv fremfor å vente på at alle andre skal ta den jobben for deg. Snakk om sosial latskap.

En av mine beste kamerater er typen til å alltid invitere og samle folk. Hadde det ikke vært for det arbeidet han legger ned hver dag hadde mitt og titalls andre vært vesentlig fattigere. Ingen setter ordentlig pris på arbeidet som ligger bak. Det er samme reglen hvert år: Kamerat X har fått seg ny dame og dropper gutta i år. Tre år senere står vi med åpne armer og lappesaker til skrubbsårene. Blir det satt pris på? Hver gang. Tenker man på flere enn seg selv når neste dame lurer? Aldri. Sosial latskap. Livet er fattigere uten venner. Kjærester er ikke nok.

Sosial latskap var et bra uttrykk. Det har ikke akkurat blitt mindre av det med årene. Før internett og ørten kanaler på tv`n ble faktisk folk tvunget ut av hiet for å få noen som helst form for sosial stimuli.

Ellers veldig enig i det du skriver. Og det er veldig synd at så få reflekterer over "den samme regla" du nevner. Virker som om innsikt om den regla er lite utbredt. Har selv vært gjennom den og lært av det. Kjærester er ikke nok som du sier. Kanskje for noen få av oss?

For eksempel så kjenner jeg ei med en mann som aldri går ut, har jobb og 1 kompis. Han er 35 og gamer hver kveld. Hvordan det kan gi et tilfredsstillende liv er for meg en gåte. Det er ikke det for henne ihvertfall.

Anonymous poster hash: 28eb6...ea6

[Okapi]

Det går faktisk an å invitere til en fest selv fremfor å vente på at alle andre skal ta den jobben for deg. Snakk om sosial latskap.

Det er mange av oss som gjør det, men det fungerer liksom ikke når man ni av ti ganger får avslag pga. partner/barn/jobb/svigers.

[Summers]

Det er mange av oss som gjør det, men det fungerer liksom ikke når man ni av ti ganger får avslag pga. partner/barn/jobb/svigers.

Da må man spørre andre folk. Om du ikke har naboer, noen på jobben, osv så legg ut en annonse eller noe. Det er ganske mange som ikke har noe å gjøre på en fredagskveld.