Vakre sjeler

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skriver fordi jeg ikke vil skrive til kjente.

Jeg har ingen kontakt med familien, bortsett fra min mor. Er 20.
Jeg har hele tiden vært en innelukket jente, og åpner meg kun for personer som får meg til å ville åpne meg. Generelt blir jeg sliten av mennesker. Men disse få menneske opp igjennom årene, som jeg har valgte å bli bestevenn med, har forsvunnet på den ene eller andre måten. Og jeg har ikke mange venner, holder meg til to-tre ekstremt nære. Nå har flere forsvunnet fra livet mitt som årene har gått.

Tilbake i tiden når jeg var bestevenner med disse ville jeg gjort alt for dem. De gjorde meg så lykkelig, de var så vakre skapninger, vennene mine som jeg holdt nær. Ingenting gjorde meg gladere enn å se dem smile, og de var på mange måter livet mitt. De fikk meg til å føle meg fullkommen, og de gav livet en mening.
Det er ofte jeg føler for å gråte, for når jeg ser dem ser jeg så utrolig mye vakkert i et menneske som rører meg. Og jeg takker meg selv veldig ofte for å ha dem.

Nå har jeg da mistet tre av disse personene fra livet mitt. Av forskjellige grunner.

Jeg er lei meg. Jeg ser på månen og tenker på disse personene. Håper de har det bra. Går rundt og føler deler av meg mangler i dagliglivet. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke være genuint glad. Og jeg kan ikke fortelle andre hvordan jeg føler det for tiden, fordi de syns det er tøft å lytte til en person som er deprimert, og de klarer ikke takle det.

Så jeg går inni meg selv. Tenker på de vakre smilene til vennene mine. Prøver gå videre med livet. Det vil det jo til slutt.

Men gud vet hvor mye jeg savner dem. Og jeg tror med tiden, fem år eller 15, vil jeg fortsatt tenke tilbake på dem. Savne dem - smile - ønske dem godt.

Dere vil alltid ha en plass i hjertet mitt.

Jeg har det ikke så lett uten dere, vakre sjeler. Men det viktigste er at dere har det bra.

Jeg er så utrolig glad i dere, Alle sammen.


Hilsen meg.

Anonymous poster hash: f8344...01e

[Frk.K]

[Doge]

[AnonymBruker]

Det kommer nok nye, slike personer inn i livet ditt senere en gang selv om du er innadvendt tror jeg. Du er fremdeles såpass ung at du har jo hele fremtiden foran deg. Selv om jeg skjønner at det kan være vanskeligere å få gode venner når man er voksen enn når man er barn eller ungdom. Ikke gi opp håpet.

Anonymous poster hash: f079b...5d6