2-åring over i egen seng

[Amys]

Toåringen her i huset har sovet i senga vår siden han var baby, men nå er det på tide å få han over i egen seng...

Er det noen av dere som har samsovet lenge som har noen tips eller erfaringer å komme med? Jeg er ikke interessert i "skrikekurer" (hvis man kan kalle det det med så store barn ), men heller tips til hvordan han kan overbevises om at egen seng er bedre enn vår.

Alle sover bra og trives sånn det er nå, men samtidig så må jo ungen en eller annen gang få seg egen seng.

[AnonymBruker]

Datteren min sov i sengen vår til hun var litt over to år. Det som funket for oss var å kjøpe ny seng til hun, det syntes hun var kjempe stas fra begynnelsen av. Det er ca et halvt år siden og det går kjempe fint.

Anonymous poster hash: 620a7...aa1

[AnonymBruker]

la barnet få plukke ut egen seng (hvis han ikke har det fra før) evt mal den gamle i en farge han plukker ut, selv om det er svart eller knall grønn, da føler han at det er HANS seng

han er såppas stor at han skjønner at han må sove i egen seng, bare dere repeterer leggerutinen nok å kommer han inn på rommet så gå inn på hans rom igjen med han og si at det er natta nå, sitt litt hvis han er urolig og gå å legg deg igjen

har funket med mange av mine venners barn

Anonymous poster hash: bbca4...3c3

[Tante-Sofie]

Jeg har ikke andre tips enn at hvis dere faktisk sover godt og trives alle sammen, er det ingen grunn til å endre på noe. Hos meg gikk det av seg selv, gutten min er ca 4 og har valgt å sove i egen seng det siste året.

[Amys]

Jeg har ikke andre tips enn at hvis dere faktisk sover godt og trives alle sammen, er det ingen grunn til å endre på noe. Hos meg gikk det av seg selv, gutten min er ca 4 og har valgt å sove i egen seng det siste året.

Hvordan gjorde dere det rent praktisk, hadde han eget rom med seng som han kunne sove i hvis han ville?

[Tante-Sofie]

Hvordan gjorde dere det rent praktisk, hadde han eget rom med seng som han kunne sove i hvis han ville?

Jepp, det har han hatt siden han var ca 1 år. Skal sies at jeg liker å samsove og savner det. Har forståelse for at ikke alle er sånn.

[AnonymBruker]

Jepp, det har han hatt siden han var ca 1 år. Skal sies at jeg liker å samsove og savner det. Har forståelse for at ikke alle er sånn.

først og fremst, det er veldig koselig at noen liker samsoving sikkert betryggende for barnet.

men jeg hadde fått helt mark om jeg hadde delt seng med noen andre en kjæresten så lenge vil ha imtimitet som er vanskelig å få til om barnet ligger rett ved siden av ;P

Anonymous poster hash: bbca4...3c3

[Tante-Sofie]

Det skjønner jeg. Intimitet med kjæresten må bare skje andre steder enn i senga i den perioden. Det var ikke noe problem for meg/oss, meg som sagt; skjønner at ikke alle er sånn.

[AnonymBruker]

vår har vi hatt litt samsoving å litt i egen seng. Når de er to år syntes jeg det er på tide å gå over til egen seng. Helst eget rom. Hilsen 2-barnsmor.

Anonymous poster hash: 36d43...dd8

[AnonymBruker]

la barnet få plukke ut egen seng (hvis han ikke har det fra før) evt mal den gamle i en farge han plukker ut, selv om det er svart eller knall grønn, da føler han at det er HANS seng

han er såppas stor at han skjønner at han må sove i egen seng, bare dere repeterer leggerutinen nok å kommer han inn på rommet så gå inn på hans rom igjen med han og si at det er natta nå, sitt litt hvis han er urolig og gå å legg deg igjen

har funket med mange av mine venners barn

Anonymous poster hash: bbca4...3c3

La barnet få god tid til å forberede seg, start gjerne en måned i forveien ved å krysse av på kalenderen natt til lørdag "da skal du sove i egen seng". La barnet få være med å velge ut og skru sammen sengen, legge på sengetøy og så videre. Å ha senga ved siden av deres i en periode vil nok gi den mykeste overgangen, ellers er det sikkert lurt at en av dere sover på madrass ved siden av ungen inne på ungens rom sånn i starten. Er jo ikke barnets feil at det har fått ligge i sengen deres i to år så dere bør absolutt være der hele veien og ikke la barnet måtte takle dette selv med å plutselig måtte sove helt alene.

Anonymous poster hash: d0bd2...584

[AnonymBruker]

først og fremst, det er veldig koselig at noen liker samsoving sikkert betryggende for barnet.

men jeg hadde fått helt mark om jeg hadde delt seng med noen andre en kjæresten så lenge vil ha imtimitet som er vanskelig å få til om barnet ligger rett ved siden av ;P

Anonymous poster hash: bbca4...3c3

Jeg ville ha blitt bokstavelig talt gal, søvnløs, sur og sprø av samsoving!

Barna har sovet i egne senger på egne rom fra de har kunnet det.

Anonymous poster hash: 84c4d...329

[Amys]

Jeg har mest lyst til å gjøre som Tante-Sofie, bare kjøpe seng og la det gå av seg selv. Betryggende å vite at andre har fått til "avvenning" på den måten Vi trives som sagt med samsoving vi og, så det gjør ingenting om det tar litt tid.

Velge seng selv tror jeg ikke blir noen suksess med min lille klatremus, han hadde garantert ville hatt køyeseng, og det syntes jeg han er litt for liten til enda. Men å gjøre litt ut av kjøp av sengesett og montering var en god idè

Takk for alle svar