Vente på han eller dra?

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg har vært sammen i fem år. Vi har hatt både oppturer og nedturer hvilket jeg mener er normalt i ethvert forhold. Jeg føler at jeg er klar for å satse på en fremtid sammen med han. Jeg vil gjerne kjøpe bolig sammen, gifte meg og kanskje få barn. Han er fremdeles usikker på om han vil dette. Han synes ikke forholdet er solid nok- enda. Og at vi har for mange dårlige perioder. Han venter på at vi skal få det bedre sammen og på å få en indre trygghet på at forholdet er verdt å satse på. Jeg synes dette er sårende og vet ikke om jeg skal vente på han lengre.

Vi er begge over 30 hvilket tilsier at vi snart burde bestemme oss. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: fb100...1a0

[Gjest brutal_mann]

Jeg ville dratt.

[AnonymBruker]

Ts:

Jeg har vurdert å dra mange ganger, men jeg er så redd for å angre og for å bli ensom...

Er det noen som har vært i samme situasjon, som har dratt, og som fikk det bedre?

Anonymous poster hash: fb100...1a0

[AnonymBruker]

ville nok dratt. etter 5 år burde man ha en viss peiling på hvor forholdet går, å tviler han enda så kommer det nok til å ryke.

du blir ikke alene. moren min var alene til hun var i midten av 30 årene før hun fant sin store kjærlighet

Anonymous poster hash: 3cb56...e08

[Doge]

Hadde jeg vært sammen med en som ikke syns forholdet var solid nok etter 5 år sammen, så hadde jeg dratt.. Vil heller være singel enn å være sammen med noen som ikke føler at forholdet er bra nok.

Gjør han noe for at forholdet skal bli bedre? Eller venter han bare på at det, på mirakuløst vis, skal bli bedre av seg selv? For det blir ikke bedre med mindre dere gjør noe aktivt for å forbedre det, dessverre.

[mille1989]

Hvis dere ikke har fått et solidt forhold på 5 år og dere har forskjellige ønsker i forhold tiø fremtiden ville jeg dratt. Det er selvfølgelig et vanskelig valg, som du sier tikker din biologiske klokke. Hva hvis han ikke er klar før slutten av 30 årene? Du vil kanskje ha problemer med å få barn, kanskje ikke få? Vil du da leve ditt liv fylt med bitterhet.?

[Gjest Lille-pus]

Ts:

Jeg har vurdert å dra mange ganger, men jeg er så redd for å angre og for å bli ensom...

Er det noen som har vært i samme situasjon, som har dratt, og som fikk det bedre?

Anonymous poster hash: fb100...1a0

Spørsmålet er vel kanskje ikke hva som har vært andre menenskers resultat i en tilsvarende eller liknende situasjon, men hva deg gjør med deg å bli værende i en situasjon du i HI sier er sårende.

Tror du at den sårede følelsen vil gå over? - det høres ut som du har følt seg såret en stund...

Og hvorfor føler du seg såret? - er det en opplevelse av at det er du som ikke er bra nok/god nok til å slå seg til ro med? Om det er den følelsen, og den har fått gro seg fast, så tror jeg det er urimelig lang vei og mye jobb frem til at du skal være kvitt følelsen av å være såret...

Snakk heller med mannen, men klare ord, ingen 'hinting' av noe slag. Be ham å bestemme seg rimelig raskt, fordi du tenker ikke tilbringe livet med å vente.

Og så må du være klar til å ta aksjon dersom du ikke får det svaret du ønsker deg, eller ikke får noe svar overhodet.

[Gjest brutal_mann]

Ts:

Jeg har vurdert å dra mange ganger, men jeg er så redd for å angre og for å bli ensom...

Er det noen som har vært i samme situasjon, som har dratt, og som fikk det bedre?

Anonymous poster hash: fb100...1a0

Ikke dratt, men fått en fot i ræva, og så innsett at det var jo faktisk til min egen fordel.

[AnonymBruker]

Ts:

Sårheten har fått satt seg, ja, og jeg sitter ofte med en følelse av at jeg ikke er god nok/ verdt å satse på.

Jeg har sagt klart i fra noen ganger om hva jeg vil. Men svarene er alltid de samme. En gang dro jeg hjem til foreldrene mine etter et slikt svar og en påfølgende krangel. Jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre det slutt. Men savnet han etter få dager og dro tilbake.

Jeg har angret litt på at jeg ikke klarte å gjennomføre den gangen.

Anonymous poster hash: fb100...1a0

[AnonymBruker]

Ikke dratt, men fått en fot i ræva, og så innsett at det var jo faktisk til min egen fordel.

Hvordan gikk det til? Skulle nesten ønske at han gjorde det slutt, for da hadde jeg ikke hatt noe valg. Da måtte jeg dratt.

Anonymous poster hash: fb100...1a0

[Sapientia]

Har ikke vært i helt samme situasjon som deg TS, men jeg var sammen med en fyr i 6 år. I etterpåklokskapens lys vet jeg jo nå at forholdet egentlig ikke var spesielt bra, fordi om vi selvsagt hadde noen gode stunder også. Men der og da så jeg ikke det. Jeg brukte 2 år på å endelig bestemme meg for å dumpe han og ikke se meg tilbake. Jeg følte meg lettet og fri i ettertid.

Dessverre (?) hadde han i prosessen totalt gitt meg avsmak på alt av forhold så jeg forble singel i 12,5 år i ettertid, frem til jeg møtte min nåværende kjæreste som er av et helt annet kaliber og som jeg føler er så ekstremt mye mer riktig for meg at det nærmest ikke kan beskrives med ord.

[Gjest brutal_mann]

Hvordan gikk det til? Skulle nesten ønske at han gjorde det slutt, for da hadde jeg ikke hatt noe valg. Da måtte jeg dratt.

Anonymous poster hash: fb100...1a0

Det gikk noen uker, men så innså jeg jo at jeg kunne få mye bedre. Ikke bare det, som singel så var livet nesten fritt for bekymringer og stress som hadde vært i forholdet.

[Gjest Lille-pus]

Ts:

Sårheten har fått satt seg, ja, og jeg sitter ofte med en følelse av at jeg ikke er god nok/ verdt å satse på.

Jeg har sagt klart i fra noen ganger om hva jeg vil. Men svarene er alltid de samme. En gang dro jeg hjem til foreldrene mine etter et slikt svar og en påfølgende krangel. Jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre det slutt. Men savnet han etter få dager og dro tilbake.

Jeg har angret litt på at jeg ikke klarte å gjennomføre den gangen.

Anonymous poster hash: fb100...1a0

Da har hjernen alt begynt prosessen med å arbeide seg ut av det forholdet du er i vil jeg tro.

Da er det "Drømmen om det som kunne vært" som holder deg tilbake... det at du har blitt vant til at akkurat slik er det, og opplevelsen av at 'innimellom er det jo bra'.

Det er alt for enkelt å skrive med store bokstaver hva man tror eller mener at man ville gjort... men, ingen vet hva de kommer til å gjøre før de sitter i samme situasjon, med de samme skoene på for å si det på den måten.

Får jeg foreslå at du tar en helg hjemme hos dine foreldre? Snakker med dem, uten å legge skjul på noe? Og hører hvilke råd de vil gi deg, om du kan få tenke høyt sammen med dem? - eller enda bedre, med en søster eller bror som er omtrent på din egen alder eller eldre?

Søsken som fremdeles bor hjemme vil desverre ikke være til lke stor nytte i en slik tankemylding...

Og det er alltid håp, også etter et brudd. Uansett hvor vondt det kan føles der og da så vil lettelsen over at noe man har gruet seg til er over, den vil være en lettelse.

[Noma]

Min samboer og jeg har vært sammen i fem år. Vi har hatt både oppturer og nedturer hvilket jeg mener er normalt i ethvert forhold. Jeg føler at jeg er klar for å satse på en fremtid sammen med han. Jeg vil gjerne kjøpe bolig sammen, gifte meg og kanskje få barn. Han er fremdeles usikker på om han vil dette. Han synes ikke forholdet er solid nok- enda. Og at vi har for mange dårlige perioder. Han venter på at vi skal få det bedre sammen og på å få en indre trygghet på at forholdet er verdt å satse på. Jeg synes dette er sårende og vet ikke om jeg skal vente på han lengre.

Vi er begge over 30 hvilket tilsier at vi snart burde bestemme oss. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: fb100...1a0

Hva mener han med mange? Er du enig i dette?

Om forholdet deres er relativ turbulent, og har vært slik i alle år så vil vel det lureste være å gå hvert til sitt. Om du mener det er relativt stabilt, så ville jeg spurt han hva han mener skal bli bedre.

[AnonymBruker]

Ts:

Jeg har snakket med både min mor og søster som mener at jeg bør dra og at jeg fortjener bedre. De er selvsagt hyggelige mot han og behandler han som en del av familien når jeg velger å bli.

Godt å høre at noen har kommet ut av lignende forhold og at det føltes bra etterpå.

Vi skal dra på ferie om noen dager, men jeg kjenner at jeg ikke gleder meg så veldig...

Anonymous poster hash: fb100...1a0

[mille1989]

Hvordan går det med deg ts?

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg ts?

Ts:

Det går greit. Har bestemt meg for å dra på ferie med samboeren, siden vi har lagt en del penger i den. Så får jeg se hvordan det går etterpå. Han er og blir usikker på om det er meg han vil satse på, og det er egentlig uholdbart for min del å tilbringe et liv med noen som er så usikre. Da vil jeg konstant føle at jeg ikke er god nok.

Det ender nok med egen leilighet til høsten, pluss en katt som jeg alltid har ønsket meg!

Anonymous poster hash: fb100...1a0

[Gjest alohaa]

Jeg ville dratt.

[Gjest brutal_mann]

Ts:

Det går greit. Har bestemt meg for å dra på ferie med samboeren, siden vi har lagt en del penger i den. Så får jeg se hvordan det går etterpå. Han er og blir usikker på om det er meg han vil satse på, og det er egentlig uholdbart for min del å tilbringe et liv med noen som er så usikre. Da vil jeg konstant føle at jeg ikke er god nok.

Det ender nok med egen leilighet til høsten, pluss en katt som jeg alltid har ønsket meg!

Anonymous poster hash: fb100...1a0

Dette er en elendig unnskyldning. Hvorfor i all verden vil du bruke masse penger på å plage deg selv?