"Hekta på et håp om kjærlighet" - bare sprøyt eller noe man tar seriøst?

[AnonymBruker]

Kom over bloggen "hektablogg" etter et par desperate google søk om kjæreste som ignorerer fra en tid til annen.

Jeg kjenner meg igjen en god del, men vil selvfølgelig ikke basere dette på om vi holder ut eller ikke. Men ihvertfall, jeg er nesten helt "hekta" i følge det som står på bloggen.

http://hektablogg.blogspot.no er bloggen. Har ikke lest boken.

Hva syns du?

Anonymous poster hash: d9e6a...5eb

[AnonymBruker]

Jeg har lest boka og syns den var kjempebra. Sikkert fordi hovedpersonen kunne vært meg. Det var som å lese om meg selv. Jeg var utslitt etter et slikt forhold og hadde det helt jævlig. Jeg er på samme alder som dama som ble hektet. Boka hjalp meg, dessverre om jeg må si....

Anonymous poster hash: 26d24...310

[Gjest brutal_mann]

En partner som ignorere en er en veldig god grunn til å finne seg en ny partner.

[AnonymBruker]

Du burde lese boka. Da får du det veldig godt beskrevet hvordan det er å være hekta. Det er jo en psykolog som har skrevet den, så er ikke noe sprøyt. Selv om jeg ikke selv har vært fullstendig hekta, men bare litt opphengt i enkelte menn, så synes jeg dette var en lærerik bok. Det er mange mekanismer som vi ikke er bevisst.

Anonymous poster hash: 087cc...94a

[Purple Basil]

Jeg har lest boken og det hjalp meg veldig. Nå er jeg i et godt forhold med gjensidig respekt og mye kjærlighet. Den boken åpnet øynene mine, jeg lærte meg å holde meg unna menn som ikke var bra for meg.

[AnonymBruker]

Feilformulerte meg litt Han ignorer meg ikke, men han svarer kort og uintressert på meldinger osv. Det er litt mer innviklet og mange andre faktorer som spiller inn. Men jeg er et typisk menneske som lett blir en dørmatte for folk og spesielt for kjæresten min. Jeg setter grenser o.l da. Men feks det at jeg kan være veldig på han og nærmest kreve å få nærhet, men blir avvist, bortsett fra når vi har samleie. Men hvis jeg trekker meg tilbake og viser liten intr. For han, da sitter han oppå meg.

Tidligere har jeg også sagt til han at det er han som har balletaket i forholdet. Han bestemmer når det er tid for alene-tid, kos, når vi skal prate og når han har tid til å være med meg. Det er alltid jeg som avlyser avtaler for å få litt tid sammen med han. Det har ikke skjedd enda på 4 år at han har gjort det samme. Det er også mange, mange netter hvor jeg gråter og er veldig usikker på om han egentlig er så glad i meg som han sier. Han jobber turnus og har en annen livsstil de 5 ukene han er borte. Noen ganger er dette helt greit, og jeg koser meg med alenetiden jeg får og tiden jeg kan bruke på mine venner uten et snev av dårlig samvittighet.

Samtidig tror jeg ikke han gjør det bevisst. Og jeg sier ifra ofte når jeg syns ting blir urettferdig. Jeg føler ofte jeg vil ha han mer enn han vil ha meg. Jeg kan ikke bare "komme meg ut av forholdet" for vi har en sønn på 2 år, og dermed må vi prøve å finne en løsning. Jeg må innrømme jeg er en "klegg" til tider. Er veldig avhengig av nærhet, klemmer og kos. Dette tror jeg mer er et personlighets trekk hos meg, for jeg klemmer og har mye nærhet med vennene mine(ikke uanstendig nærhet). Han er mer av den typen som foretrekker litt avstand, og trenger pusterom.

Skal kjøpe boken! Kanskje jeg finner noen tips og triks som kan hjelpe meg Det blir også en tur på familieverns kontoret etterhvert, hvis vi ikke klarer å ordne opp i det selv.

Når vi prater om det ser han ikke selv at han har makten i forholdet. Han syns vi har et likeverdig forhold. Men han tar det på alvor det jeg sier og vil prøve å endre seg. Han er heldigvis flink til å lytte og ta til seg ting som blir sagt. Men det blir jo vanskelig for han å endre seg når han selv ikke ser hva som er galt? Vi har et harmonisk forhold ellers, krangler lite men har noen hete diskusjoner til tider. Han tåler en støkk før han tenner på plugger, mens jeg har utrolig kort lunte. Men ingen av oss er langsinte og han er alltid den første som sier unnskyld og vil ordne opp.

Det er altså en haug med ting som spiller inn og enda mer som jeg ikke har forklart i innlegget her. Alt er ikke bare tragisk, og dette er jo bare min versjon av oss.

Men skal som sagt kjøpe boken, takk for svar

Anonymous poster hash: 485b5...9aa

[Gjest brutal_mann]

Når du forteller om forholdet ditt så er det ikke et likeverd forhold du beskriver.

[AnonymBruker]

Jeg har lest både boken og på bloggen. Tror selv jeg er og var hektet på eksen min. Han var veldig av/på. Når jeg gav mindre enn normalt var han veldig på, ellers slappet han litt for mye av. Det var ubalanse i forholdet vårt og han gjorde meg ofte usikker. Det var nok ikke bevisst, men oss ti kræsjet pga ulikhetene. Jeg har ikke lyst på en sånn mann igjen..

Anonymous poster hash: ddb4f...f3c