Interessen i etablerte forhold?

[Gjest Anonymous]

Hei, jeg har lest mye om at mannen må jakte, jeg er nå i et fast forhold på fjerde året. Hva gjør man når man har fått mannen man ville ha, skal man fortsatt la han jakte? Jeg mener på meg??? Jeg er veldig glad i kjæresten min og viser han dette mye, tror han er veldig trygg på meg, men hva tenker menn, blir dette kjedelig for dem? Slik at de må få mettet jakt behovet andre steder? Kanskje dumt, men jeg tenker litt på dette

[Melissa Gioberti]

Jeg synes ikke du skal uviktiggjøre ditt eget spørsmål. Det er et høyst viktig spørsmål synes jeg!

Ja, menn er jegere og vil jakte har vi lest. Det ligger i genene og i alt testosteronet- mener kjønnsforskerne (generelt sett).

Hva gjør mannen når han fått sitt "bytte"? Blir han lei av dama og finner nye jaktmarker?

Noen menn (umodne og uerfarne?) vil kanskje bytte marker. Andre mer reflekterte og erfarne menn som har gjort seg opp noen tanker om dette med damer og samliv vil kanskje forstå at han må jobbe og bidra l forholdet dersom det skal vare.

Hvis mannen har et ønske om en familie og barn med kvinnen i sitt liv- legger han ned jaktinstinktet sitt da?

Jeg vet om endel voksne menn med forpliktelsesangst og menn i langvarige forhold som ikke engang har tenkt noe som helst over hva de vil med dama de er sammen med. Slikt er skremmende. :evil:

Menn er jo veldig forskjellige- samtidig som det er endel fellestrekk ved dem mange av oss kvinner kan kjenne igjen og nikke til..

På den annen side behøver ikke menn slå seg på brystet og tro at de hersker over kvinnen på grunn av sitt jaktinstinkt. Vi kvinner har jaktinstinkt vi også- i smug.

Får håpe at noen menn på jakt i sommervarmen vil svare da!

[Nabodama]

Jeg tror at jaktinstinktet rett og slett er et ønske om å bli sett og begjært. Ikke bare i parforhold, men også hos single.

Etter min mening er det når mannen blir "usynlig" at jaktinstinktet på nytt slår ut i et fast forhold. Dvs når han kommer bort blant de daglige gjøremål, når tidsklemmen setter inn, eller han blir mer eller mindre tatt for gitt.

Regelmessig og god sex, flørt og lystne blikk, å sette pris på hverandre, er elementer som bidrar til et godt forhold.

Når sexen uteblir, kjefting om bagateller oppstår osv, har vel alle lettere for å bli mer åpen for oppmerksomhet fra andre enn partneren.

[Varja]

Kan jo ikke snakke for alle selvfølgelig, men jeg tror det er greit å få slippe "å jakte" når man er i et etablert forhold. Hvordan skulle du isåfall få organisert det? Skulle du late som du var lei av kjæresten eller ikke ville være sammen med ham mer for så å ta ham tilbake igjen eller noe? Tror nok de fleste ville finne det veldig utmattende på sikt. Nei, forsøk heller å vise ham interesse og høre på hva han faktisk sier, snarere enn hva du _tror_ han sier. Der er nok det beste.

[Gjest Anonymous]

Noen menn (umodne og uerfarne?) vil kanskje bytte marker. Andre mer reflekterte og erfarne menn som har gjort seg opp noen tanker om dette med damer og samliv vil kanskje forstå at han må jobbe og bidra l forholdet dersom det skal vare.

Akkurat!!!!!! Der sa du det jeg tenkte som jeg ikke klarte formulere selv!!! Og nå har jeg funnet ut at jeg vil ha en MANN!!

[Gjest *Fiona*]

Begynner å bli et slitent argument det der med at mannen skal legitimere utroskap eller jaktinstinkt fordi sånn ble de skapt opprinnelig osv osv... vi lever i 2004 og har ganske mange års evolusjon bak oss nå, hvor lenge skal forklaringen være gyldig...? En sivilisert mann av vår tid får jaggu lære seg å holde p***** i buksene annet enn hjemme, ellers må han jo seriøst mangle noe i hodet. Åja, stemmer...

[Melissa Gioberti]

Det kan være flere årsaker til at en mann ikke vil jobbe med parforholdet. Kommer an på typen mann. Noen menn er flinke/flinkest i deres parforhold.

Men det er ikke de flinke mennene vi snakker om her? Kanskje enkelte mennesker har mer vanskelig for å takle etablertheten som kommer etter noen år sammen. Noen er vokst opp med en mor og far som ikke holdt sammen og en far som var utro mot moren. Sønnen kan da lett ta etter?

Mange menn mener vel også at det ikke ligger i deres natur å slå seg til ro med bare 1 dame uten å i det minste få smake på andre jenter. Noen kaller forhold for fengsel (da burde de jo ikke gå inn i et). Andre menn igjen, går inn i forhold bare for å få seg sex. Råttent, men sant.

Ett hovedmotiv hos endel/mange(?) menn har alltid vært sex. Men de skjuler det så godt for oss, enkelte av dem. De umodne av mennene er vel villig til å si hva som helst for å få seg noe. Jeg har nettopp lest "Pornopung" av Mads Larsen. Intet nytt sto i den som jeg ikke visste fra før. På den annen side er ikke han representativ for absolutt alle menn- men kanskje mange?

Noen ganger lurer jeg på om sex er alt en mann tenker på. Men de sier jo nei alle sammen til det spørsmålet. Så hva skjer egentlig- når jakten er over og byttet er i havn og det har gått noen år i forholdet? Hva da?

Er ideén om langvarige forhold basert på en livsløgn for at vi mennesker er avhengig av trygghet, stabilitet og bekreftelse/støtte?

De fleste er jo enige i at når et forhold har vart i flere år, går forelskelsen over til noe dypere- mer kjærlighet. Par som har holdt sammen i opptil 20 år kan finne på å si at de er sammen på grunn av et dypt vennskap, respekt og nærhet. Men den spennende sex'en (som er så viktig for mange menn, og sikkert noen kvinner), den er ikke der etter så mange år.

Da blir spørsmålet: er det dette vi egentlig frykter? Frykter menn dette mer enn kvinner? Har menn vanskeligere for å takle at det ikke blir så mye sex på dem? Og sist, men ikke minst: hvorfor i all verden dreier verden seg om sex? Hvorfor er sex hovedgesjeften til en gjennomsnittelig mann?

Hva med oss kvinner når vi blir eldre? Vår sexlyst sies jo å bli større med årene, mens mannens minsker. Hvem skal tilfredstille oss da?

- Forstår mannen livsløpet på samme måte som kvinnen?

- Dreier det seg om to forskjellige virkelighetsoppfatninger og forventninger?

- Finnes det menn som er mer reflekterte mht. kvinner/sex enn persongalleriet i "Pornopung"? Eller bare skjuler de seg bak reflektertheten sin for å få seg sex de også?

[nyibyen]

Synes mye fornuftig er blitt sagt her inne! Har brukt endel tid til å tenke på menn som fenomen, og pratet med mange kamerater om dette.

De bekrefter at de ikke ser på monogami som ideelt, og at de lett lar seg rive med av andre jenter. Som min ex sa: Menn har et konstant behov for BEKREFTELSE. De må føle at ALLE jenter, ikke bare partneren, ser på dem som seksuelt attraktive.

Har kommet til den konklusjonen at menn er flotte - som fedre, venner, brødre, kollegaer.

Som partnere er de å be om trøbbel. Men hva skal man gjøre - jeg vil jo ha en mann...

[nyibyen]

:oops: ble trykket 2 ganger

[Gjest Ganske så attraktiv K]

Selv om jeg er såkalt "attraktiv", slank, en gutta snur seg etter, og til og med med personlighet(!), har jeg valgt å avstå fra menn!

Jeg har funnet ut av fra forhold og generelt, at menn er greie, kjekke, flinke, og masse annet bra...men som langvarige partnere tør jeg rett og slett ikke å satse på en mann mer!

Så når jeg er på byen, er det for å ha det gøy og prate, ikke for sex! Gøy med flørting og dating- men jeg håper ikke jeg går i fellen og havner i et samboerforhold eller ennå verre: gifter meg. Årsak: jeg har ikke troen på at menn klarer, eller vil, være i et langvarig forhold utover noen år. Det dabber uansett av etterhvert..og har man barn sammen bli det hele så trist når man skilles. Tenk alle minnene og troen man hadde på evig forhold sammen...også funket det ikke fordi mannen ikke klarer å holde seg bare til 1 dame uten å sikle på andre.

Nettopp fordi jeg ikke orker dette, har jeg valgt å bo alene og ikke binde meg seriøst til en mann. Trist, men jeg forholder meg bare til hvordan menn er.

:cry:

Hva som ennå tristere: mange menn er ikke en gang klar over at de er slik selv!

[Gjest Vega]

Men - vi har da vel noe som likner jaktinstinkt - vi kvinner også?

(Eller er jeg helt sær, som liker å dra på fisketur og sprøsteke fersk ørret på bålet...? )

Om noe ligger i genene våre, så er det vel å finne en eller flere tilnærmet perfekte sæddonorer til våre barn, enten vi håper på å bli gravide eller ikke... eller hva?

Og til gjest som skrev over meg her - og avstår fra flere forhold. Jeg har tenkt det samme selv. Men hva har du å vinne /tape?

Om forholdet går over etter noen år, da har du i alle fall fått med deg de årene... Kan hende er det du som går din vei, og ikke han...

Man må tørre å satse, og tørre å "trå feil"...

Jeg mistenker at du ikke har truffet "han" (eller henne), en dag satser nok du også. Ikke noe varer evig. Vi lever her og nå, og får prøve å være snille med hverandre. Noe mer har vi ikke...

Jeg er samboer, og blir jeg singel igjen, skal det mye til for at jeg orker etablere et nytt forhold - helst skal det da kun være tuftet på vennskap... (pga tidligere slitsomme forhold)

Men man kan aldri vite. Jeg sa det samme sist... og før jeg visste om det, satt jeg i garnet... (det var for sent å snu, "skaden var skjedd" og mitt "velordnede" singelliv en saga blott... )

[Undrende mann]

Det etterlyses svar fra menn....

Jeg syns det er synd at dere ikke tør å tro på trofaste menn med et langsiktig perspektiv.

Selv om jeg har en skilsmisse bak meg, etter mer enn 20 års ekteskap, har jeg har levd lenge nok til at jeg fremdeles har et ønske om å finne en partner som jeg kan dele framtida med. Da tenker jeg også så langt fram at vi kan sitte over frokosten, som Odd Børrezen synger om, å se historien og minnene i rynkene i hverandres ansikt.....

Flere av svarene her peker på at det viktigste er kanskje å holde lidenskapen levende. Og menn ønsker å bli begjært, å bli elsket, å være ønsket..... Hvis dere jenter klarer det istede for å kjefte for bagatellene tror jeg dere vil oppleve at mange menn er tilfreds med å jakte i egen hage.....

[Rio]

Jeg tror.

[Magne]

Flere av svarene her peker på at det viktigste er kanskje å holde lidenskapen levende. Og menn ønsker å bli begjært' date=' å bli elsket, å være ønsket..... Hvis dere jenter klarer det istede for å kjefte for bagatellene tror jeg dere vil oppleve at mange menn er tilfreds med å jakte i egen hage.....[/quote']

Jeg tror dette var et god poeng..

Men jeg vil bare på peke at ikke alle menn / kvinner er like, og at det er like stor sjanse for meg som mann å finne en partner som vil gå fra meg, eller være utro...

Men det er heller ikke poenget, man kan ikke gå å se på alle begresningene rundt oss. Men heller å utnytte mulighetene (ja det er lov å bruke skjønn)

For min del synes jeg det ofte er slitsomt å måtta "jakte" på jenter hele tiden.. Å være "hard to get" funker nok dårlig på sånne som meg. Jeg er trofast, og trenger noen som vil ha meg som jeg er.. Ikke noen jeg må "overbevise".

[nyibyen]

Flere av svarene her peker på at det viktigste er kanskje å holde lidenskapen levende. Og menn ønsker å bli begjært, å bli elsket, å være ønsket..... Hvis dere jenter klarer det istede for å kjefte for bagatellene tror jeg dere vil oppleve at mange menn er tilfreds med å jakte i egen hage.....

Ja, men dette er vel en del av "problemet" slik jeg ser det. Klart vi begjærer mennene våre og elsker dem, men vi kan ikke bære dem på gullstol hele tiden? Skal vi gå rundt å være usikre på mannen hvis vi har en nedtur innimellom, etter fødslen, f.eks? Når mannen ikke blir dullet med hele tiden?

Jeg personlig har ikke noe spes. behov for å bli begjært av andre enn partneren min. Komplimenter er ok, men ikke noe seksuelt. Det synes jeg bare blir ekkelt. Men vet ikke om jeg representerer kvinner flest her eller om jeg bare er litt sær.

Mitt inntrykk er at menn gjerne vil bli begjært (seksuelt)av partneren, men også av andre kvinner. Derav all sms-utroskap og nettsex, da har de liksom "lov" til å nyte flørting som er "uskyldig" mens de føler seg trofaste likevel.

Kanskje partnerens sms-flørt og cybersex-utroskap ikke er så ille likevel da? Det blir bare å velge det minste av to onder?

[Undrende mann]

......men vi kan ikke bære dem på gullstol hele tiden? Skal vi gå rundt å være usikre på mannen ......

Mitt inntrykk er at menn gjerne vil bli begjært (seksuelt)av partneren, men også av andre kvinner. Derav all sms-utroskap og nettsex, da har de liksom "lov" til å nyte flørting som er "uskyldig" mens de føler seg trofaste likevel.

Kanskje partnerens sms-flørt og cybersex-utroskap ikke er så ille likevel da? Det blir bare å velge det minste av to onder?

Nå må du ikke legge mer i det jeg skrev enn det som faktisk står der. Hvis min partner har lyst på meg er det mer enn nok. Hvorfor i all verden skal jeg begjæres av andre??? Å være godt likt, både av kvinner og menn, er noe helt annet. Men det har ingenting med sex eller flørt å gjøre.

Å dulles med er ikke hva dette dreier seg om, ei heller om hun har en nedtur. Spørsmålet er om hverdagen blir så triviell at all spenning, lyst og begjær forsvinner over lang tid.

Jeg er definitivt ingen forsvarer av sms-flørt og nettsex (hva nå det måtte være) med andre enn partneren. Tror slett ikke at alle menn er slik.

Hva kommer det av at så mange av de kvinner som skriver i dette forumet har så sinnsykt dårlige erfaringer med menn???? Jeg kjenner mange menn som ikke er slik og mange kvinner med helt andre og mye bedre erfaringer enn det som høres ut som gjennomsnittet her. Er det bare de frusterte kvinnene med dårlige erfrainger som har behov for å bruke et slikt forum som dette?

[Melissa Gioberti]

Jeg har mange positive erfaringer med forhold og menn Men jeg er helt enig i "Ny i byen"s siste innlegg her!

Likevel må det være lov å bruke et diskusjonsforum til å prate om ulemper ved noe. Min eks for eksempel, ønsket null diskusjoner på samtaler om forhold generelt,og dersom andre menn også er slik kan det jo være greit å få ut noe her.

Det er en stor utfordring at hverdagen lett blir triviell og lidenskapen slukkes. Jeg ser fellen: som jente vil jeg gjerne jobbe med utfordringene, men har merket tidligere at menn ikke er interessert i å jobbe med det på samme måte: hva de vil ha er sex og lidenskap. For meg...blir det litt kjedelig å få eneansvaret for det, i og med at jeg er kvinnen og dermed "fristerinnen" i forholdet.

Menn har en tendens til å si "nei da det er ingen problemer her, kan du ikke bare være fornøyd og sørge for et spennende sexliv". For meg blir det alt for enkelt. Jeg ser at mange menn bare rister på hodet og forstår ikke kvinner så godt.

Det er hvertfall min mening

[Elle Melle]

Hos oss ser jeg en klar tendens:

Jo mer opptatt og utilgjengelig jeg er, jo mer oppmerksomhet får jeg av min kjære.

Det er jo ikke alltid så greit, men etter at vi oppdaget det her vi ledd mye av fenomenet. Han har nok en liten jeger i magen, selv om han bare jakter på hjemmebane...

[Melissa Gioberti]

Godt råd, Elle Melle... :brunette:

[Magne]

Jeg vil bare poengtere: "alt med måte"

og vi er ikke alle like, men ingen kjenner noen bedre enn partneren. (forhåpentligvis)

Utenom det.. lykke til, håper dere finner ut av det!!