Utfordringer med SFO - flytting

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg tenker å flytte sammen til høsten.

Vi har begge barn fra tidligere forhold.
Hans er 9 og min er 6.

Min har ikke mye kontakt med sin far (Samvær 1-2 dager i uken. Men da kommer han på besøk til oss, barnet overnatter ikke hos han.), og vi har sånn sett ingen å forholde oss til når vi skal flytte.
Min kjærestes barn bor i nærheten av sin mor, og hun har ingen intensjon om å flytte.

Vi har derfor blitt enige om at vi må bo et sted hvor det er enkelt for min kjæreste kan kjøre sitt barn til skolen annenhver uke.

Vi har blitt enige om område, og har snakket ut om dette for et år siden.
Jeg har hele tiden vært klar på at jeg ikke ønsker å bo der min kjærestes X-bor (Lite sted, mye rykter, orker ikke det.) og det har han vært enig i.

Men, plutselig for én uke siden, slapp "bomben".
Hans barn er ferdig på SFO når dette året er omme, og det var ikke sikkert han ønsket å gå der så lenge en gang.
Så nå mener han at vi er nødt til å flytte til dette lille stedet.
Jeg har spurt litt om det kanskje er andre etter-skole-aktiviteter som han kunne vært med på, men det er det visst ikke.
Han mener derfor at vi er nødt til å bo så nært skolen, at hans barn kan gå hjem etter skolen alene - og at han ikke er avhengig av å bli hentet av en av oss.
(Skolen er typ ferdig 14.00 og vi slutter på jobb 16.00.)

Jeg føler nå jeg må gi slipp på alt jeg ønsker, og han får i både "pose og sekk".
Det er jeg som tar datteren min ut av skolen og flytter et helt nytt sted. Jeg har ingen ting å si på hvor vi skal bo. Samt at utvalget av boliger på dette stedet er ekstremt snevert.
Jeg føler jeg får store utfordringer i hverdagen.
Det er både det at kollektivtilbudet er elendig, det er et sted jeg ikke ønsker å bo grunnet flere ting, og det blir også vanskelig for mitt barn - å opprettholde den lille kontakten hun har med sin far. Rett og slett fordi det er utrolig vanskelig for han å komme seg dit.

Så mitt spørsmål er da:
Vet dere hvordan andre løser det?
Om den ene foreldren bor så langt unna skole, at barnet ikke kan gå hjem selv?
Jeg ser jo at jeg nødvendigvis blir den som må svelge absolutt alle kameler her, men jeg håper at noen har noen gode ideer, slik at vi i allefall kunne gått inn et lite kompromiss her.

Anonymous poster hash: fc070...c96

[Lou Salome]

Dere må jo ikke flytte sammen?

Ellers vil det vel være en stor fordel om stesøsknene som bor sammen (50%) går på samme skole?

Det er noe rart her, du skriver "min kjærestes barn bor i nærheten av sin mor" - ikke sammen med? Mener du "Kjæresten bor i nærheten av barnets mor?" Og de har 50/50?

Vent med å flytte, for begge barns skyld.

[Ukkalizer]

Vent med å flytte sammen.

Endret 8. august 2014 av Ukkalizer

[AnonymBruker]

Dere må jo ikke flytte sammen?

Ellers vil det vel være en stor fordel om stesøsknene som bor sammen (50%) går på samme skole?

Det er noe rart her, du skriver "min kjærestes barn bor i nærheten av sin mor" - ikke sammen med? Mener du "Kjæresten bor i nærheten av barnets mor?" Og de har 50/50?

Vent med å flytte, for begge barns skyld.

Nei, vi må jo ikke det.

Men vi ønsker jo det veldig sterkt, etter å ha bodd i koffert frem og tilbake i mange år.

Ja, jeg uttrykte meg litt sleivete ser jeg.

Min kjæreste og hans x bor i nærheten av hverandre. De har 50/50.

Anonymous poster hash: fc070...c96

[AnonymBruker]

Dere må jo ikke flytte sammen?

Ellers vil det vel være en stor fordel om stesøsknene som bor sammen (50%) går på samme skole?

Det er noe rart her, du skriver "min kjærestes barn bor i nærheten av sin mor" - ikke sammen med? Mener du "Kjæresten bor i nærheten av barnets mor?" Og de har 50/50?

Vent med å flytte, for begge barns skyld.

Dette.

Man venter med å flytte sammen til barna er store nok til å komme seg til/fra ulike foreldre, skoler og fritidsaktiviteter selv.

For øvrig er jeg enig med kjæresten din dersom dere flytter sammen, da må det være så nærme hans eks/barnets skole at det kan komme seg til og fra skole (og fritidsaktiviteter og venner) på egenhånd. Noe annet vil ikke fungere når man har delt omsorg og ikke bare minimumssamvær.

Anonymous poster hash: ea398...087

[AnonymBruker]

Her ble det min datter og jeg som flyttet dit hvor kjæresten og hans to barn (50/50 bor. Vi bodde i Oslo, mens kjæresten og hans barn bodde i Akershus.

Kjæresten min og hans ex bor i nærheten av hverandre mht barna, men samtidig ikke for nært. Datteren min har samvær med pappaen sin annenhver helg, og han bor i Oslo.

Vi flyttet i sommer. Og vet veldig godt hvordan det er å bo i koffert. Det er slitsomt!

Datteren min begynner i 2. klasse på ny skole og jeg har fått ny jobb i nærmiljøet.

Anonymous poster hash: f99c0...f18

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet med å flytte sammen.

Anonymous poster hash: d4211...0f2

[AnonymBruker]

Kjæresten din har helt rett, hensynet til barna må komme først. Så enten venter dere med å flytte sammen til de er store nok til å komme seg til/fra skole og aktiviteter på egenhånd, eller dere flytter så nærme at dette fungerer allerede i dag. Alternativt må kjæresten din redusere samværet, og det er neppe ønskelig for noen parter.

Hvor går eller begynner ditt barn på skolen da, i forhold til flytting? Må han/hun bytte skole når dere skal flytte uansett hvor dere flytter?

At du ikke ønsker å bo i nærheten av x-en er den dårligste unnskyldningen jeg har hørt.

Anonymous poster hash: 50cde...238

[Lou Salome]

Men hvordan hadde du/dere sett for deg at dette skulle bli for gutten da, hvis dere flyttet til det stedet dere hadde sett dere ut? Skulle faren ha kjørt ham på alt av fritidsaktiviteter, til venner osv, fram og tilbake til skolen hver dag, og han ville jo ha sluttet på SFO en eller annen gang uansett? Hvor har du jobb?

Her må du bare veie opp mot hverandre:

Alternativ 1) Ingen flytter. Det blir mange år som særbo-kjærester før begge barn er så store at de kan reise mellom dere og sine andre foreldre på daglig basis alene. Fordel: Datteren din slipper å flytte, sønnen hans slipper å flytte, ingen bor et sted de ikke ønsker å bo.

Alternativ 2) Du og datter flytter til Lillebygd. Du får "store utfordringer i hverdagen" og vil ikke flytte dit.

Alternativ 3) Det dere hadde avtalt, et sted i nærheten, men kjøreavstand. Det vil ikke fungere i det hele tatt for hans sønn. Han må bli helgepappa. Du og datter må flytte, men til et sted du vil bo.

Alternativ 4) Han flytter til deg. Dere blir helgeforeldre (vet ikke om det er mulig/ønskelig for gutten eller hans mor heller?), men datteren din slipper i hvertfall å flytte.

[AnonymBruker]

Skolebuss? Ganske vanlig det da, iallefall her jeg bor i ødemarka

Anonymous poster hash: 22412...67f