Jeg har nesten ingen å invitere i bryllupet mitt.. Vurderer å avlyse alt

[AnonymBruker]

Vi skal gifte oss på våren neste år og jeg gruer meg bare. Jeg kommer fra et ødelagt hjem og splittet familie, flytter stadig vekk og etablerte aldri nære relasjoner til noen. Har ingen barndomsvenniner, og det er først etter jeg ble sammen med kjæresten min at jeg har etablert nære vennskap med et par av jentene i hans krets.

Jeg er ganske preget av barndommen min, så jeg sliter med å oppnå gode vennskap, men har derimot et veldig stort nettverk av overfladiske bekjentskap rundt om i landet..

Jeg skammer meg sånn over at alle som kommer i bryllupet kommer til å se at jeg ikke har familie der, det er kun bror som kommer, og at alle venniner jeg har invitert er de jeg ble kjent med gjennom kjæresten min.

Han har stor familie og mange venner, men vi blir alikevel ikke såpass mange at det ikke kommer til å bli ganske tydelig at jeg kun har broren min der og ikke har en eneste vennine selv..

Anonymous poster hash: aa776...72f

[naturbarn]

Må dere ha så stort bryllup da? Ha en liten seremoni og ha vennefest etterpå. Om hans venner er dine venner så har du venner du også. Det viktigste er vel å bli gift, er det ikke? Bryllupsdagen er bare en dag av resten av ditt liv.

[Erazor]

Jeg synes ikke at dette er noe du bør skamme deg over. Ikke alle har mange nære venner eller familie. Prøv å forestill deg hvordan du ville ha reagert om du hadde vært gjest i en tilsvarende bryllupssituasjon. Dersom du ikke ville ha hatt fordommer, så er det svært sannsynlig at ingen andre vil ha det mot deg.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Noe jeg har funnet ut gjennom tid er at folk med masse venner er generelt litt "vinglete", hvis man står for noe så er det ikke så stas å henge med den personen. Har man masse venner blir det overfladisk, sier seg selv at de dype samtalene blir færre. Det er visst status å ha 3000 kontakter i mobilen, men skal vedde for at de ikke egentlig kjenner noen av dem. Gi beng i hva som samfunnet synes er "in". Bedre med en god venn enn masse folk som ikke står for noe! Vær stolt av at du er du. Familie kan man dessverre ikke velge, men man kan velge å bryte kontakten med de som bryter deg ned. Ønsker deg all lykke!

Anonymous poster hash: eb2bf...abc

[AnonymBruker]

Vondt å lese. Vi løste det med å gifte oss på tinghuset og dra rett på tur.

Størst av alt er kjærligheten til kommende ektefelle!

Anonymous poster hash: 82e07...536

[AnonymBruker]

Situasjonen er noe av den samme hos oss. Ingen av oss har noe særlig nære venner vi synes det er naturlig å invitere i bryllup. Samboerens familie kommer ikke til å komme. Men vi skal ha bryllupsfest med min familie og noen få felles venner. Og jeg gleder meg.

Anonymous poster hash: c5a69...b4c

[AnonymBruker]

Har samboeren din lyst på stort bryllup, da? Jeg har vært i store og små bryllup, og de jeg har kost meg mest i har være de små, stort sett. Da kan dere heller flotte dere litt, bestille middag på et fancy sted, si at dere ikke vil ha taler (hvis du synes det blir rart at bare folk fra mannens side taler), men at folk skal kose seg og ha en flott fest.

Vi var gjester i et intimt bryllup på restaurant i Oslo, der fikk selskapet vårt et eget, adskilt rom, og det var nydelig mat og drikke, alle satt rundt et rundt bord. Brudeparet ville ikke at det skulle være stivt, og de satte seg på litt forskjellige plasser rundt bordet i løpet av kvelden, og ikke sammen på en ende av bordet hele tiden. Det var som en kul vennemiddag med nydelig mat, flere retter, og god vin og lokalprodusert øl. En av foreldrene til brudgommen ønsket velkommen og sa noen ord før vi begynte å spise, og det var det. Kjempestemning, og likevel høytidelig, vi hadde jo pyntet oss, maten og vinen var god, så det gjorde ingenting at det ikke var taler eller bordkort og alt det som ofte hører til.

Evt reis bort med noen forlovere/venner (og evt nær familie av mannen hvis de vil) og ha et utradisjonelt bryllup på et spennende sted?

Dere fortjener å markere dagen med en fest, men den trenger ikke være a4!

Anonymous poster hash: 648b0...150

[Nusseli]

Vi skal gifte oss på våren neste år og jeg gruer meg bare. Jeg kommer fra et ødelagt hjem og splittet familie, flytter stadig vekk og etablerte aldri nære relasjoner til noen. Har ingen barndomsvenniner, og det er først etter jeg ble sammen med kjæresten min at jeg har etablert nære vennskap med et par av jentene i hans krets.

Jeg er ganske preget av barndommen min, så jeg sliter med å oppnå gode vennskap, men har derimot et veldig stort nettverk av overfladiske bekjentskap rundt om i landet..

Jeg skammer meg sånn over at alle som kommer i bryllupet kommer til å se at jeg ikke har familie der, det er kun bror som kommer, og at alle venniner jeg har invitert er de jeg ble kjent med gjennom kjæresten min.

Han har stor familie og mange venner, men vi blir alikevel ikke såpass mange at det ikke kommer til å bli ganske tydelig at jeg kun har broren min der og ikke har en eneste vennine selv..

Anonymous poster hash: aa776...72f

Hej :-)

Jag kan komma i bröllopet, om du vill. Blir självklart inte detsamma,men om du vill känna att du har någon där utöver hans familj. Kanske låter lite konstigt, men det är faktiskt en del som gör så, som är i din situation.

Du kan ju bestämma historien bak helt själv i så fall.

Annars så tror jag att det är viktigt att du kommer ihåg att du inte är ensam om att vara i den situasjonen. Många har det precis som dig, och det är inget att skämmas över! Det gör dig varken till en sämre person, eller din dag mindre betydelsefull :-)

[AnonymBruker]

Vi skal gifte oss på våren neste år og jeg gruer meg bare. Jeg kommer fra et ødelagt hjem og splittet familie, flytter stadig vekk og etablerte aldri nære relasjoner til noen. Har ingen barndomsvenniner, og det er først etter jeg ble sammen med kjæresten min at jeg har etablert nære vennskap med et par av jentene i hans krets.

Jeg er ganske preget av barndommen min, så jeg sliter med å oppnå gode vennskap, men har derimot et veldig stort nettverk av overfladiske bekjentskap rundt om i landet..

Jeg skammer meg sånn over at alle som kommer i bryllupet kommer til å se at jeg ikke har familie der, det er kun bror som kommer, og at alle venniner jeg har invitert er de jeg ble kjent med gjennom kjæresten min.

Han har stor familie og mange venner, men vi blir alikevel ikke såpass mange at det ikke kommer til å bli ganske tydelig at jeg kun har broren min der og ikke har en eneste vennine selv..

Anonymous poster hash: aa776...72f

Folk har en forskjellig bakgrunn. Slik vil det alltid være uansett om man kommer fra ordnende familieforhold eller ei. En av mine onkler har kun 1 søsken, mens min tante som han giftet seg med har 9. Selvsagt er det da lett å skille hvilken part av brudeparet en annen gjest "tilhører", men jeg tror det er begrenset hvor mange som tenker slik. Tror de fleste bare tenker på hvilke emner de skal snakke med andre gjester om, kake, og taler. Taler kan dere forresten også stryke fra programmet om dere ønsker det. Dere behøver heller ikke ha noe ark i ett hefte med forklaring på hvilken relasjon hvilken gjest har til brudeparet.

Anonymous poster hash: 2a997...d65

[FrixyGirl]

Jeg syns ikke du skal skamme deg over det i det hele tatt. Jeg skal gifte meg neste år og da skal jeg bare invitere familie fra morssiden, ingen fra farssiden da jeg ikke har kontakt med den familien. Vi skal bare ha de nærmeste og ikke ha det store hvite bryllupet. Det man kan gjøre og som jeg vet mange gjør er å ha en enkel sermoni og bare ta de aller nærmeste da de nærmeste i familie for deg blir det da bror og hans blir kanskje noe større og nærmeste venner. Også ta en større fest etter dere har hvert gift et år med venner.

Men et bryllup skal ikke handle om hvem som kommer og hva de mener. Det skal handle om dere to som par og hva dere føler for hverandre. Og det faktum at dere har lyst til å dele livet med hverandre.
Ja kanskje ikke mange fra din familie kommer, men nå skal du skape en ny familie med han. Og da er det det som teller