Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Min samboer og jeg har bodd sammen i snart 4 år. I begynnelsen var alt helt topp, både når det gjaldt sex og samliv for øvrig. Det siste året har vi ikke hatt sex overhodet. Jeg savner ham, savner nærheten, og føler vel mer at jeg bor med en kompis enn en kjæreste. Har prøvd å ta det opp med ham, men han bare vrir seg unna, skylder på at han må tidlig opp (jeg jobber kun deltid). Har prøvd å si at sex ikke har noe med tider på døgnet å gjøre - vi kan da vel like gjerne ha oss kl. 1900!!! Men ingenting hjelper... :(

Denne helgen har jeg gjort en avtale med en god venn av meg. Vi skal møtes fra lørdag til søndag (med overnatting). Han har det samme problemet som meg - han er glad i kona, men det blir ikke så mye på ham heller...

Vi trives godt i lag, finner hverandre attraktive, men har ingen planer om å gå fra våre respektive slik det er i dag. Men gleder oss til å møtes - få litt nærhet, sex, snakke sammen. Vi er ikke pr. definisjon forelsket, men er glad i hverandre som mennesker.

Er dette så forferdelig galt???



Anonymous poster hash: 56b43...a53
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er galt så lenge du går bak ryggen til mannen din og han henne. Snakk om å ha et åpent forhold pga du ikke får tilfredsstilt dine lyster hos han da vell. Mange som lever slik.

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Det er galt så lenge du går bak ryggen til mannen din og han henne. Snakk om å ha et åpent forhold pga du ikke får tilfredsstilt dine lyster hos han da vell. Mange som lever slik.

Jeg forstår hva du mener... Men når hverken samboeren min eller hans forstår problemstillingen, så er det ikke så lett, ser du... Jeg er ikke den typen som har meg i hytt og pine med Gud og hvermann, og det er ikke vennen min heller. Vi søker rett og slett sammen i en felles forståelse av hverandres situasjon.

Anonymous poster hash: 56b43...a53

AnonymBruker
Skrevet

Du som har samboer er altså utro med en som er utro med kona si, om det er galt? ja. Hvorfor? Fordi du går bak ryggen til samboeren din, viss sex er veldig viktig for deg så må du være åpen om det med samboeren din synes eg, det står altså mellom sex eller samboeren eller om dere klarer å løyse problemet før du gjer noe gale så blir det kanskje til og med sex med samboeren.



Anonymous poster hash: 192a4...64b
  • Liker 7
Skrevet

Jeg forstår hva du mener... Men når hverken samboeren min eller hans forstår problemstillingen, så er det ikke så lett, ser du... Jeg er ikke den typen som har meg i hytt og pine med Gud og hvermann, og det er ikke vennen min heller. Vi søker rett og slett sammen i en felles forståelse av hverandres situasjon.

Anonymous poster hash: 56b43...a53

Men, men, men... Det er fremdeles galt. Du må snakke med mannen din ordentlig om det.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg forstår hva du mener... Men når hverken samboeren min eller hans forstår problemstillingen, så er det ikke så lett, ser du... Jeg er ikke den typen som har meg i hytt og pine med Gud og hvermann, og det er ikke vennen min heller. Vi søker rett og slett sammen i en felles forståelse av hverandres situasjon.

Anonymous poster hash: 56b43...a53

Da burde jo dere begge gå til partnerne deres og si at dere kommer til å gjøre dette om ikke situasjonen bedrer seg. Å rettferdiggjøre utroskap pga dette er egentlig bare ett tåpelig forsøk fra dere på ansvarsfraskrivelse. Stakars partnerne deres.

  • Liker 4
Skrevet

Om det er galt å være utro? Øh, ja.. Du kan rettferdiggjøre utroskap, bare fordi du ikke får deg noe hjemme.. Man kan ikke få i både posd og sekk; enten dumper du samvoeren din og har sex med andre, ELLER, så fortsetter du livet i sølibat HVIS mannen din ikke kan kommunisere..

  • Liker 2
Skrevet

Du kan ikke*

Skrevet

Ingenting rettferdiggjør utroskap !

Det hjelper ikke at det er vanskelig å snakke om det. Si det enkelt og klart til samboeren din at hvis han ikke er villig til å snakke og gjøre noe med problemet, så finner du deg en elsker.

Men ikke bak ryggen på han.

Det er råttent og utilgivelig !

  • Liker 4
Gjest Whitestripes
Skrevet

Jeg forstår hva du mener... Men når hverken samboeren min eller hans forstår problemstillingen, så er det ikke så lett, ser du... Jeg er ikke den typen som har meg i hytt og pine med Gud og hvermann, og det er ikke vennen min heller. Vi søker rett og slett sammen i en felles forståelse av hverandres situasjon.

Anonymous poster hash: 56b43...a53

Du kan rasjonalisere og prøve å rettferdiggjøre alt du orker. Det hjelper ikke, så lenge du faktisk går bak ryggen på mannen din og bedrar han. Enten går du ut av det forholdet du er i før du hopper på en ny, eller så blir du der du er.

Det er jo bare feigt å gjemme seg bak at han ikke forstår problemstillingen, og at det ikke er så lett. Hvem har sagt at livet og kjærligheten skal være lett? Du velger den feige og bedritne varianten, nemlig å ha sex med en annen fordi du mener du fortjener det. Hva fortjener samboeren din?

  • Liker 2
Skrevet

Hvis du føler er sammen med en kompis, så gjør han til en kompis. Man går ikke bak ryggen på kjæresten sin og har sex med andre. Les litt nedover om de som har blitt bedratt, og tenk om over om du vil være skyld i at din kjæreste skal sitte med de følelsene!

  • Liker 4
Gjest Singelgut37
Skrevet

Min samboer og jeg har bodd sammen i snart 4 år. I begynnelsen var alt helt topp, både når det gjaldt sex og samliv for øvrig. Det siste året har vi ikke hatt sex overhodet. Jeg savner ham, savner nærheten, og føler vel mer at jeg bor med en kompis enn en kjæreste. Har prøvd å ta det opp med ham, men han bare vrir seg unna, skylder på at han må tidlig opp (jeg jobber kun deltid). Har prøvd å si at sex ikke har noe med tider på døgnet å gjøre - vi kan da vel like gjerne ha oss kl. 1900!!! Men ingenting hjelper... :(

Denne helgen har jeg gjort en avtale med en god venn av meg. Vi skal møtes fra lørdag til søndag (med overnatting). Han har det samme problemet som meg - han er glad i kona, men det blir ikke så mye på ham heller...

Vi trives godt i lag, finner hverandre attraktive, men har ingen planer om å gå fra våre respektive slik det er i dag. Men gleder oss til å møtes - få litt nærhet, sex, snakke sammen. Vi er ikke pr. definisjon forelsket, men er glad i hverandre som mennesker.

Er dette så forferdelig galt???

Anonymous poster hash: 56b43...a53

Siden du spørg , vett du godt selv dette er galt. Synes du det er ok han har en Anden jente som bare "sexvenn" ?

  • Liker 1
Gjest Snuppi
Skrevet

Jeg forstår hva du mener... Men når hverken samboeren min eller hans forstår problemstillingen, så er det ikke så lett, ser du... Jeg er ikke den typen som har meg i hytt og pine med Gud og hvermann, og det er ikke vennen min heller. Vi søker rett og slett sammen i en felles forståelse av hverandres situasjon.

Anonymous poster hash: 56b43...a53

Du må si til mannen din at du ikke ønsker å leve i et sexløst forhold!

Du er ulykkelig og ønsker at han skal være intim med deg og begjære deg.

Hva er det som gjør at han ikke ønsker å ha sex med deg?

Det må du finne ut av.

Om han ikke ønsker å jobbe med dette er ikke forholdet noe mer å satse på!

Ikke gå bak ryggen på mannen din!

Men du kan gjerne si at det frister å ha sex med en annen mann!

Skrevet

Det du planlegger å gjøre er forferdelig galt. Om du gjør dette så fortjener mannen din mye bedre enn deg. Du må snakke med han. Det kan Være mange grunner til at sexlivet er blitt dødt og det kan skyldes begge parter ikke bare hans. Om du ikke klarer å leve med dette tar du heller ut seperasjon og går videre. Utroskap er aldri greit.

Skrevet

Ergo skrev feil.. du gjør det slutt

Skrevet

Du velger den feigeste måten. Du vil både ha ham som kjæreste og du vil ha sex med en annen. Kjæresten din tilbyr deg en pakke, i den pakken er ikke sex inkludert. Da må du ta et valg om denne pakken er god nok å enten akseptere at du får lite eller ingen sex eller gå fra ham og finne en annen som kan tilby en pakke du kan leve med.

Personlig så synes jeg at som kjæreste har man plikt til å gi sin partner et adekvat sexliv. Derfor er jeg enig med at han påfører deg ufrivilig sølibat. Det gir deg likevel ikke rett til å være utro og bak ryggen på ham.

Det riktige her er å fortelle kjæresten din at du har behov for sex. Hvis han ikke kan gi deg det så gjør det klart for ham at du vurderer å få sex fra andre, eventuelt at det kan bety at du går i fra ham. Har du denne samtalen med ham og han fortsatt ikke vil ha sex med deg så vil jeg faktisk ikke anse det som utroskap om du har sex med andre. Du går nemlig ikke bak ryggen hans lengre.

  • Liker 1
Skrevet

Min samboer og jeg har bodd sammen i snart 4 år. I begynnelsen var alt helt topp, både når det gjaldt sex og samliv for øvrig. Det siste året har vi ikke hatt sex overhodet. Jeg savner ham, savner nærheten, og føler vel mer at jeg bor med en kompis enn en kjæreste. Har prøvd å ta det opp med ham, men han bare vrir seg unna, skylder på at han må tidlig opp (jeg jobber kun deltid). Har prøvd å si at sex ikke har noe med tider på døgnet å gjøre - vi kan da vel like gjerne ha oss kl. 1900!!! Men ingenting hjelper... :(

Denne helgen har jeg gjort en avtale med en god venn av meg. Vi skal møtes fra lørdag til søndag (med overnatting). Han har det samme problemet som meg - han er glad i kona, men det blir ikke så mye på ham heller...

Vi trives godt i lag, finner hverandre attraktive, men har ingen planer om å gå fra våre respektive slik det er i dag. Men gleder oss til å møtes - få litt nærhet, sex, snakke sammen. Vi er ikke pr. definisjon forelsket, men er glad i hverandre som mennesker.

Er dette så forferdelig galt???

Anonymous poster hash: 56b43...a53

Ja, egentlig. Jeg ville hatt mer respekt hvis du gav karen din en beskjed om at du ville ut av forholdet pga for lite sex.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ikke bare er utroskap galt, men det er jo ikke et svar. Dere har ikke sex eller intimitet og ting bedrer seg ikke - så hva da? Du skal regelmessig ligge med andre?

Fungerer ikke forholdet så dumper du ham.



Anonymous poster hash: bceb1...a96
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Vi trives godt i lag, finner hverandre attraktive, men har ingen planer om å gå fra våre respektive slik det er i dag. Men gleder oss til å møtes - få litt nærhet, sex, snakke sammen. Vi er ikke pr. definisjon forelsket, men er glad i hverandre som mennesker.

Er dette så forferdelig galt???

Anonymous poster hash: 56b43...a53

Og der mistet jeg respekten for deg.

Anonymous poster hash: e1b82...bd3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja her blafrer det av politisk korrekte svar. Lett å svare slik hvis man ikke vet hva man snakker om. I mitt forrge forhold ville min kjæreste ikke ha sex særlig ofte. jeg fikk avslag gang på gang, og lå ofte og gråt stille vedsiden av han mens han lå med ryggen til og sov. Det å holde noen i et forhold, men nekte dem et sexliv er ikke rettferdig. Å være i et forhold, og kreve troskap har visse forpliktelser, og hvis man ikke holder sin del av avtalen kan man heller ikke forvente det av den andre.<br />selvsagt ville det ideelle være at hun tok seg en snakk med mannen, og eventuelt gikk fra ham. Men hvis det er et godt etablert og velfungerende forhold på alle andre plan, tar man jo en sjanse ved å gå ifra han, for å få i både pose og sekk. Svært få forhold fungerer perfekt på alle plan. I mine øyne gjør både ts og kjæresten en like stor feil her.

Anonymous poster hash: 25d04...767

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...