Blir snart gal av alle de negative følelsene jeg ikke får utløp for

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorgen spiser meg opp innenfra. I det ene sekundet savner jeg ham så dypt at jeg føler for å dø, i det neste er jeg så såret, bitter og forbannet at jeg fantaserer om å ødelegge livet hans på de mest utenkelige måter.

Bruddet kom som et sjokk på meg og han viste meg en helt ny side av seg selv. Han var iskald. Sa at han var helt ferdig med meg, nektet å prate om det eller svare på spørsmålene jeg stilte og fotlot meg der jeg satt hulkende i vantro. Jeg har ikke hørt noe fra ham siden da, og det er flere måneder siden.

Jeg klarer ikke å komme over det. Jeg trodde alt var fint og at vi hadde en fremtid sammen, så forlater han meg ut av det blå og kutter meg helt ut uten å oppgi noen forklaring?

Så til det store ptoblemet mitt: jeg føler at det snart kommer til å klikke for meg. Jeg har så mange følelser jeg trenger å få utløp for, men som jeg ikke får delt med ham siden han bokstavelig talt har forsvunnet ut av livet mitt (blokkert meg fra alt man kan blokkeres fra i tillegg til at jeg ikke aner hva han gjør eller hvor han er for tiden). Det er så mye jeg skulle sagt som i stedet ender opp med å psykisk torturere meg fordi jeg må holde det inne og tenker på det konstant.

Kjære dere... hvordan kan jeg gi slipp på bitterheten og sinnet jeg føler når mannen jeg elsker gir faen i meg, mine følelser og i det hele tatt min eksistens? Jeg er redd jeg ikke kommer til å holde ut dette.

Anonymous poster hash: eb905...b61

[AnonymBruker]

Jeg ville ha kontaktet fastlege ang henvisning til psykolog. Kan være at du trenger det i denne fasen av livet. Du må bygge opp selvtillit, jobbe med sinne og alt det vil ta tid. Det er lov å reagere og sørge..være sint! Ønsker deg lykke til

Anonymous poster hash: b337c...9ea

[Doge]

Det jeg gjør om jeg føler at jeg føler for mye negativt er å gå tur i skogen. Og så når jeg er inne i skogen så løper til jeg ikke orker mer, og så puster ordentlig rolig inn og ut, og ser på naturen. Det hjelper faktisk

Og psykolog, som AB over meg foreslår, er ikke dumt det heller.

Jeg er er sikker på at du kommer over det etterhvert

[AnonymBruker]

Viss dette er flere måneder siden så synes egentlig eg også at psykolog høres greit ut, det du gjør er at du har psykologen som du kan prate med kanskje noen timer i veken. Du får fortalt HELE historien din, psykologer har god erfaring med slike situasjoner og kan gi både heimelekser og gode tips.

Anonymous poster hash: b16ae...509