AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #1 Skrevet 6. august 2014 Hei. Før, tidlig i tyveårene likte jeg godt å sitte alene om dagene og kveldene. Jeg hadde ikke så mange venner, men syntes ikke det gjorde så fryktelig mye. Senere fikk jeg mange nye venner igjennom studie og jobb, og tilbrakte mye tid med dem. Etterhvert forsvant mange av dem og nå sitter jeg litt igjen slikt som tidligere, alene. Det som er forandret nå i forhold til før er at jeg nå ikke trives så godt alene lenger. Etter jeg fikk oppleve det å finne på noe med venner flere ganger i uken, har det plutselig blitt dødskjedelig å ikke ha noe spesielt å gjøre en dag. Blir nesten deppet av det. Nå er det slik at jeg hater å sitte inne i helgene uten noen planer osv. Andre som har opplevd dette? Må jeg vennes til å være mer alene igjen? Anonymous poster hash: c1747...c2a
McKibben Skrevet 6. august 2014 #2 Skrevet 6. august 2014 Er nok bare en vanesak. Jeg har alltid vært typisk introvert men etter å hatt en lengre periode hvor jeg har har gjort mye mer og omgås mye mennesker nesten hele tiden er det plutselig veldig rart å være alene. Det er ikke noe jeg trives med i like stor grad som før, det holder lenge med èn dag alene og uten noe å gjøre liksom. Men jeg tror at dersom jeg hadde hatt en periode hvor det var lite å gjøre og jeg ikke var så mye med folk igjen så hadde jeg nok lært meg å like å være alene igjen
mara2012 Skrevet 7. august 2014 #3 Skrevet 7. august 2014 Jeg er også mye alene, trives med det. Men i perioder er deg mye som skjet, og jeg trives med det og, men prøver å ikke venne meg til å alltid ha noe å gjøre, for dabblir jeg deppa om jeg plutselig ikke harnoe å gjøre igjen. Er nok en vanesak. Man kommer jo innom ulike stadier i livet, då vi får nok prøvd litt a begge deler.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå