Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. Før, tidlig i tyveårene likte jeg godt å sitte alene om dagene og kveldene. Jeg hadde ikke så mange venner, men syntes ikke det gjorde så fryktelig mye.

Senere fikk jeg mange nye venner igjennom studie og jobb, og tilbrakte mye tid med dem. Etterhvert forsvant mange av dem og nå sitter jeg litt igjen slikt som tidligere, alene. Det som er forandret nå i forhold til før er at jeg nå ikke trives så godt alene lenger. Etter jeg fikk oppleve det å finne på noe med venner flere ganger i uken, har det plutselig blitt dødskjedelig å ikke ha noe spesielt å gjøre en dag. Blir nesten deppet av det. Nå er det slik at jeg hater å sitte inne i helgene uten noen planer osv.

Andre som har opplevd dette? Må jeg vennes til å være mer alene igjen?



Anonymous poster hash: c1747...c2a
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er nok bare en vanesak. Jeg har alltid vært typisk introvert men etter å hatt en lengre periode hvor jeg har har gjort mye mer og omgås mye mennesker nesten hele tiden er det plutselig veldig rart å være alene. Det er ikke noe jeg trives med i like stor grad som før, det holder lenge med èn dag alene og uten noe å gjøre liksom. Men jeg tror at dersom jeg hadde hatt en periode hvor det var lite å gjøre og jeg ikke var så mye med folk igjen så hadde jeg nok lært meg å like å være alene igjen :)

Skrevet

Jeg er også mye alene, trives med det. Men i perioder er deg mye som skjet, og jeg trives med det og, men prøver å ikke venne meg til å alltid ha noe å gjøre, for dabblir jeg deppa om jeg plutselig ikke harnoe å gjøre igjen. Er nok en vanesak. Man kommer jo innom ulike stadier i livet, då vi får nok prøvd litt a begge deler.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...