Dere som ble dumpa framfor en annen..

[AnonymBruker]

Hva sa dere til han når han kom tilbake til deg når han oppdaget at gresset ikke var så mye bedre på andre siden?
Er veldig sikker på at dette vil skje meg, har ikke lyst til å ta han tilbake men samtidig er jeg så ufattelig glad i denne gutten fremdeles. Håper bare følelsene for han forsvinner med tiden.

Anonymous poster hash: fd040...569

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som deg - men i mellomtiden kjølnet mine følelser Det er jeg glad for - er helt forferdelig å gå med den sorgen og alle tankene som kverner. Ønsker deg det beste!

Anonymous poster hash: 2ce5c...01f

[Gjest brutal_mann]

Jeg har opplevd det der noen ganger. Mye mulig fordi en ikke er dramaqueen eller kranglevoren på noe nivå så kan en nok fremstå som tøffelaktig. Misstenker at disse damene da har trodd at jeg ville være takknemlig for deres retur. Så, de gangene damene har direkte eller indirekte har luftet tanken om en skulle prøve seg litt på ny har jeg vært hyggelig men kort. På direkte spørsmål har svaret vært at det er for seint. Dobbelgevinsten for meg har da vært å vise at jeg finner meg ikke i snikksnakk og det å se ansiktet på damene når det går opp for dem at de ikke kunne behandle meg som de ville kombinert med at de innser at de har gitt avkall på en fyr som ikke lar seg vippe av pinnen.

Mao, så lenge dere ikke har barn, stå fast og avvis vennlig men bestemt og se etter noen som fortjener noen som er så bra som du er.

[Gjest KateW]

De gjør alltid det... Det høres klysete ut, men åh så sant det er. Jeg prøvde en gang, og i løpet av få timer skjønte jeg alle grunnene til at det ikke var lurt å ta dem tilbake.

[AnonymBruker]

Følelsene vil forsvinne med tiden om du ikke dyrker sorgen og det beste i eksen din. Prøv å gå videre om dette er det som føles mest riktig for deg

Når det er sagt. Jeg gjorde som eksen din, trodde at gresset var grønnere på andre siden.

Jeg var ærlig fra dag en, fortalte at jeg hadde falt for en annen, han tok dette fint (vi er bare mennesker) vi prøvde å jobbe oss igjennom dette sammen. Men jeg klarte ikke glemme han andre.

Jeg gikk.

Og gresset (som vanlig) var ikke grønnere.

Så klart det ikke var. Jeg var lei der jeg var, jeg følte meg ikke sett, jeg fikk masse bekreftelse jeg ikke fikk der jeg var. Men... hvor lenge varte det? Ikke lenge, og jeg forstod at han andre hadde vært en flukt i hverdagen, og at han slett ikke var som jeg trodde.

Jeg fikk en dyr lekse. Eksen ville (selvfølgelig) ikke ha meg tilbake.

Etter to år, der han hadde gjort som han ville, datet, hatt sex, prøvd å møte andre, ventet jeg... Og han ble min igjen. Vi hadde det veldig fint etter det.

Om man tar utgangspunkt i at at verden er liten, livet er kort, så burde man gi hverandre mere frihet, gi hverandre rom til å finne ut av livet, ikke låse hverandre. Gi hverandre rom til å gjøre feil, falle, men også få lov til å komme tilbake.

Stolthet tar knekken på mange, "jeg er en ingen får tråkke på" holdningen sitter sterkt i alle mennesker, og det er bra, men hva er å bli tråkket på? Er det å bli tråkket på når noen gjør noe vi ikke liker? Når noen prøver å feiler i livet sitt? Når noen er ærlig?

Jeg tror vi mennesker kommer mye lengre ved å være litt rundere, mer tilgivne og ved å gi litt mer faen! Det er bare å leve, uten å ha så mange regler!

Så vil du ha han tilbake, ta han tilbake! Han har gjort en feil, men det er deg han vil ha, er ikke det fantastisk? Han trenger ikke bruke år på å finne ut av om noen er bedre enn deg, han vet det. Du er heldig!

Wow dette ble langt og rotete, og jeg som nesten ikke er våken har bare bablet i vei, men jeg mener det jeg skriver, om det er forståelig da haha...

Lykke til!

Anonymous poster hash: d918f...284

[AnonymBruker]

Man setter ikke en rotten tann inn igjen i munnen. La såret leges, og move on

Anonymous poster hash: ecdd6...7b6

[Gjest autopilot]

Følelsene vil forsvinne med tiden om du ikke dyrker sorgen og det beste i eksen din. Prøv å gå videre om dette er det som føles mest riktig for deg

Når det er sagt. Jeg gjorde som eksen din, trodde at gresset var grønnere på andre siden.

Jeg var ærlig fra dag en, fortalte at jeg hadde falt for en annen, han tok dette fint (vi er bare mennesker) vi prøvde å jobbe oss igjennom dette sammen. Men jeg klarte ikke glemme han andre.

Jeg gikk.

Og gresset (som vanlig) var ikke grønnere.

Så klart det ikke var. Jeg var lei der jeg var, jeg følte meg ikke sett, jeg fikk masse bekreftelse jeg ikke fikk der jeg var. Men... hvor lenge varte det? Ikke lenge, og jeg forstod at han andre hadde vært en flukt i hverdagen, og at han slett ikke var som jeg trodde.

Jeg fikk en dyr lekse. Eksen ville (selvfølgelig) ikke ha meg tilbake.

Etter to år, der han hadde gjort som han ville, datet, hatt sex, prøvd å møte andre, ventet jeg... Og han ble min igjen. Vi hadde det veldig fint etter det.

Om man tar utgangspunkt i at at verden er liten, livet er kort, så burde man gi hverandre mere frihet, gi hverandre rom til å finne ut av livet, ikke låse hverandre. Gi hverandre rom til å gjøre feil, falle, men også få lov til å komme tilbake.

Stolthet tar knekken på mange, "jeg er en ingen får tråkke på" holdningen sitter sterkt i alle mennesker, og det er bra, men hva er å bli tråkket på? Er det å bli tråkket på når noen gjør noe vi ikke liker? Når noen prøver å feiler i livet sitt? Når noen er ærlig?

Jeg tror vi mennesker kommer mye lengre ved å være litt rundere, mer tilgivne og ved å gi litt mer faen! Det er bare å leve, uten å ha så mange regler!

Så vil du ha han tilbake, ta han tilbake! Han har gjort en feil, men det er deg han vil ha, er ikke det fantastisk? Han trenger ikke bruke år på å finne ut av om noen er bedre enn deg, han vet det. Du er heldig!

Wow dette ble langt og rotete, og jeg som nesten ikke er våken har bare bablet i vei, men jeg mener det jeg skriver, om det er forståelig da haha...

Lykke til!

Anonymous poster hash: d918f...284

Syns dette var veldig fint skrevet.

Det finnes ingen facit-svar når det gjelder følelser, og det som funker for noen kan virke fjernt og unaturlig for andre. Det viktigste er at man lytter til sin egen intuisjon, og gjør det som føles riktig for en selv. Og at man ikke setter begrensninger for seg selv på grunn av f.eks stolthet eller hva andre folk ville mene. Jeg beundrer par som evner å være rasjonelle, ærlige og løsningsorienterte når de møter vanskeligheter i følelseslivet.

[AnonymBruker]

Følelsene vil forsvinne med tiden om du ikke dyrker sorgen og det beste i eksen din. Prøv å gå videre om dette er det som føles mest riktig for deg

Når det er sagt. Jeg gjorde som eksen din, trodde at gresset var grønnere på andre siden.

Jeg var ærlig fra dag en, fortalte at jeg hadde falt for en annen, han tok dette fint (vi er bare mennesker) vi prøvde å jobbe oss igjennom dette sammen. Men jeg klarte ikke glemme han andre.

Jeg gikk.

Og gresset (som vanlig) var ikke grønnere.

Så klart det ikke var. Jeg var lei der jeg var, jeg følte meg ikke sett, jeg fikk masse bekreftelse jeg ikke fikk der jeg var. Men... hvor lenge varte det? Ikke lenge, og jeg forstod at han andre hadde vært en flukt i hverdagen, og at han slett ikke var som jeg trodde.

Jeg fikk en dyr lekse. Eksen ville (selvfølgelig) ikke ha meg tilbake.

Etter to år, der han hadde gjort som han ville, datet, hatt sex, prøvd å møte andre, ventet jeg... Og han ble min igjen. Vi hadde det veldig fint etter det.

Om man tar utgangspunkt i at at verden er liten, livet er kort, så burde man gi hverandre mere frihet, gi hverandre rom til å finne ut av livet, ikke låse hverandre. Gi hverandre rom til å gjøre feil, falle, men også få lov til å komme tilbake.

Stolthet tar knekken på mange, "jeg er en ingen får tråkke på" holdningen sitter sterkt i alle mennesker, og det er bra, men hva er å bli tråkket på? Er det å bli tråkket på når noen gjør noe vi ikke liker? Når noen prøver å feiler i livet sitt? Når noen er ærlig?

Jeg tror vi mennesker kommer mye lengre ved å være litt rundere, mer tilgivne og ved å gi litt mer faen! Det er bare å leve, uten å ha så mange regler!

Så vil du ha han tilbake, ta han tilbake! Han har gjort en feil, men det er deg han vil ha, er ikke det fantastisk? Han trenger ikke bruke år på å finne ut av om noen er bedre enn deg, han vet det. Du er heldig!

Wow dette ble langt og rotete, og jeg som nesten ikke er våken har bare bablet i vei, men jeg mener det jeg skriver, om det er forståelig da haha...

Lykke til!

Anonymous poster hash: d918f...284

Hei på deg! Likte innlegget veldig godt jeg. Klart vi er bare mennesker, og ja jeg skal faktisk innrømme at jeg har gjort samme "feilen" som både eksen og deg i et tidligere forhold. Eksen var en gutt jeg hadde vært sammen med i 2 år min første i alt, og ja fristelsen til å prøve noe nytt kom. Jeg gikk ikke lengre enn og klå i håndflaten til "den nye flammen" før jeg skjønte at det var riv ruskene galt. Eksen tilgitte meg (kanskje fordi det går rykter om at han var utro men..). Men det er så annerledes med denne gutten, mange sier at han har fått seg en ny jente som på linje med meg han ikke fortjener. Håper hun dumper han hardt og brutalt.. Strengt talt trur jeg ikke det er han jeg savner i livet mitt for jeg måtte tross alt finne meg i mye dritt. Trur egentlig det er bare å vite at en bestandig er der uansett

-Ts

Anonymous poster hash: fd040...569

[AnonymBruker]

Jeg har bare ignorert det, hvor vanskelig det enn var. Det var en årsak til bruddet i utgangspunktet, det er det alltid. Jeg tror ikke noen er helt komfortable med å vite at det var genuin tvil der til det punktet hvor h*n slo opp. Situasjonen er jo rett og slett den at "jeg kan kanskje få noen bedre...nei det kunne jeg visst ikke...bli sammen igjen?"

Det er milliarder av mennesker der ute og livet er for kort til å kaste bort på noen som er ambivalent ang. deres forhold. Alle fortjener en som vil ha dem, vet det, ikke en umoden vinglepetter.

Det er vanskelig, men man kan gå videre.

Anonymous poster hash: b407e...f46

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det der noen ganger. Mye mulig fordi en ikke er dramaqueen eller kranglevoren på noe nivå så kan en nok fremstå som tøffelaktig. Misstenker at disse damene da har trodd at jeg ville være takknemlig for deres retur. Så, de gangene damene har direkte eller indirekte har luftet tanken om en skulle prøve seg litt på ny har jeg vært hyggelig men kort. På direkte spørsmål har svaret vært at det er for seint. Dobbelgevinsten for meg har da vært å vise at jeg finner meg ikke i snikksnakk og det å se ansiktet på damene når det går opp for dem at de ikke kunne behandle meg som de ville kombinert med at de innser at de har gitt avkall på en fyr som ikke lar seg vippe av pinnen.

Mao, så lenge dere ikke har barn, stå fast og avvis vennlig men bestemt og se etter noen som fortjener noen som er så bra som du er.

Dette innlegget likte jeg godt.

Anonymous poster hash: 759bd...06b