miste kontakt når venner får barn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om flere har opplevd det samme.

Flere nære venner av meg (mmen ikke de nærmeste) har fått barn nå og jeg ser dem aldri mer. Selv har jeg ikke lyst på barn men jeg misliker ikke barn. Pro ledet er jo at nå i første tiden så er jo de opptatt med sin lille familie og jeg vil ikke mase på dem om å finne på noe når jeg vet at de har babyer som tar opp deres tid.

De fæ gangene jeg har spurt om de vil finne på noe så har de ikke tid så jeg har gitt litt opp. Jeg mener jo at det ikke bare er jeg som skal ta kontakt, men skjønner jo at de har sitt å styre med.

Er det noen der ute som er i samme situasjon eller som har mistet venner etter de fikk barn?

Har dere evt. Noen tips til hvordan vi kan bevare vennskapet? Jeg føler vi mister mer og mer kontakt. Det kan gå mange måneder før jeg treffer dem.

Anonymous poster hash: b3d55...822

[AnonymBruker]

http://m.huffpost.com/us/entry/5270148?ncid=fcbklnkushpmg00000037

Jeg er blant de foreldrene :-( Linken over er en treffende beskrivelse av "vår" side av saken.

Anonymous poster hash: 564cd...3b8

[AnonymBruker]

Har skjedd nøyaktig det samme med meg. Og dette dreier seg om bestevennen min som jeg har kjent siden jeg 6-7 år gammel. Det er rett og slett trist.

Anonymous poster hash: 4b9a1...4af

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd det, bare at jeg fikk barn. Jeg prøvde å dra i gang noe som barnet mitt kan være med på, men de gidder ikke ofre det fem minutter. Nå så orker jeg ikke flere forsøk på å være sosial.

Anonymous poster hash: b89a1...926

[bruker_K]

Sliter med det samme. Har mistet min bestekompis, en barndomsvenninde, og ei god venninne, til nå.
Det er ikke lett, men tviler på det er lett for de også. Barna kommer først, uansett... men jeg synes fremdeles vi har litt låv til å klage...

[AnonymBruker]

Har null kontakt med de som har fått barn. Det nytter ikke å finne på noe med de overhode, selv om de er to foreldre. De har ikke hatt interessen for å gjøre noe som helst, og om de blir med, så pratet de non-stop om ungene sine og hadde null interesse om andre ting eller andre mennesker.

Nå er alle vennene mine barnløse, og det kommer nok til å forbli slik videre og.

Anonymous poster hash: 3c075...16f

[AnonymBruker]

Har hele tiden hatt god kontakt med de vennene mine som fikk barn unge, der møtes vi og de har med barna, eller vi drar på barneaktiviteter sammen selv om jeg ikke har barn. Noen av disse har startet på kull 2 nå, og da er de også sånn.

De av vennene mine som har fått barn de siste årene og ikke har noen fra før av forsvinner derimot. De søker seg til andre med barn, feirer nyttårsaften med dem, orker ikke møtes osv.

Anonymous poster hash: f7800...77d

[AnonymBruker]

Beklager at jeg drar opp denne tråden igjen, men har et lignende spørsmål..

En god venninne har fått baby (i august). Før møttes vi ca to ganger i måneden og holdt jevnlig kontakten. Jeg har ett barn i barnehagealder. Når hun ble gravid var det stor stas og vi gledet oss til å gå tur med ungene sammen osv. Vi hadde jevnt kontakt gjennom hele graviditeten hennes. Nå derimot som hun har født, har det blitt helt stille. Hun sa ikke at hun hadde født engang! Det fikk jeg vite tilfeldig på Facebook da jeg så noen andre gratulere henne. Jeg sendte henne gratulasjonsmelding både på Facebook og melding, men null svar. (Hun har ikke svart noen av de andre på veggen hennes heller). Nå har det gått over 1 mnd og jeg skjønner ikke helt hva som er greia. På denne tiden har jeg ikke mast, jeg sendte kun de to gratulasjonsmeldingene samme dag (tilfelle hun ikke logget seg på facebook på en stund) og har for ca en uke siden sendt en melding med at jeg håper det går bra med dem. Null svar der også.. Hun har forsåvidt sendt ett bilde av babyen da, men uten å si noenting mer enn bildet.

Jeg har jo selv hatt baby og jeg hadde t.o.m en kraftig fødselsdepresjon, så jeg har full forståelse for at man blir opptatt med sitt, men hallo? Det går vel an å sende en melding vel? Selv jeg klarte jo det..

Er det for mye forlangt av en nær venninne å få en melding på en måned etter at hun har fått baby? Vi bor nærme hverandre også, og jeg har som sagt et lite barn selv, så jeg vet veldig godt hvordan det er å ha barn..

Anonymous poster hash: 6787b...bde

[Gjest brutal_mann]

Ja, du vet veldig godt hvordan det er for deg å ha barn. Du vet ikke hvordan hun har det. Begynn med å spørre om hvordan det går og hvordan hun har det.

[AnonymBruker]

Ja, du vet veldig godt hvordan det er for deg å ha barn. Du vet ikke hvordan hun har det. Begynn med å spørre om hvordan det går og hvordan hun har det.

Jeg har jo spurt. Hun svarer ikke.

Anonymous poster hash: 6787b...bde

[Gjest Gjest]

Litt mindre kontakt ja, men ikke borte helt. At babyen blir prioritert er veldig greit.

[Annie Hall]

Man må være ekstra raus i den perioden. Det å få barn kan være ganske overveldende.
Spesielt om det er førstemann. Det har jo selvfølgelig ikke noe med deg å gjøre, men med situasjonen. Bestem deg for å la slikt prelle av en stund. Dette er ikke tiden for å telle meldinger og hvem som tok kontakt sist. Send henne en melding der du viser omsorg. Spør hvordan det går med henne og bebisen. Si at du gjerne kommer og titter når det måtte passe, og at hun må si fra om hun trenger noe hjelp.

[AnonymBruker]

Man må være ekstra raus i den perioden. Det å få barn kan være ganske overveldende.

Spesielt om det er førstemann. Det har jo selvfølgelig ikke noe med deg å gjøre, men med situasjonen. Bestem deg for å la slikt prelle av en stund. Dette er ikke tiden for å telle meldinger og hvem som tok kontakt sist. Send henne en melding der du viser omsorg. Spør hvordan det går med henne og bebisen. Si at du gjerne kommer og titter når det måtte passe, og at hun må si fra om hun trenger noe hjelp.

Ja, jeg vet. Føler jeg har vært raus, har ikke mast, syntes bare det er merkelig at hun ikke føler hun har tid eller ork til å sende en liten sms hvor hun sier at hun lever i det minste. På over en måned burde det ha dukket opp en mulighet for det.. som sagt så hadde jeg det ganske tungt etter fødselen til mitt barn, men jeg brukte vel toppen en ukes tid på å svare på meldinger/sende en liten sms å si at jeg tar kontakt når ting er mer på stell.. og litt skuffet over at hun ikke føler hun kan snakke med meg om det engang når jeg har vært i samme situasjon for ikke lenge siden, vi er jo nære venner. Sånn som det er nå er jeg usikker på om jeg skal la henne være 100% i fred til en dag hun finner ut at hun vil ha kontakt, eller om jeg skal sende en melding i ny og ne, usikker på om hun kanskje oppfatter det som masete da siden hun ikke svarer alikevel.

Anonymous poster hash: 6787b...bde

[AnonymBruker]

Når min bestevenninne fikk barn, gikk det veldig fint å holde kontakten. Når hun fikk nummer to, var kontakten omtrent den samme. Problemet startet når hun fikk venner som også hadde barn... Jeg har ikke barn og var ikke lengre "passende" som venninne. Hun tok mindre kontakt og prioriterte mødre over meg. Slik hun forklarte det kunne jeg kun forstå det slik at vi ikke hadde noe "felles", da barn...

Har ikke kontakt med henne i dag. Og generelt ingen venner med barn.

Anonymous poster hash: 83194...ccf

[lostinthoughts]

Kan relatere til dette ja, er selv barnløs (foreløpig), og ser ingenting til de i vennekretsen som har barn. Når jeg har tatt initiativ til noe er som regel responsen at de ikke har tid/blir for mye å pakke med seg. Et par "venninner" har til og med sagt at de ikke lenger er interessert i meg siden jeg ikke har barn, og dermed ikke kan ha noe å bidra med for dem. Føler ikke helt at den er riktig da..

[AnonymBruker]

Kan relatere til dette ja, er selv barnløs (foreløpig), og ser ingenting til de i vennekretsen som har barn. Når jeg har tatt initiativ til noe er som regel responsen at de ikke har tid/blir for mye å pakke med seg. Et par "venninner" har til og med sagt at de ikke lenger er interessert i meg siden jeg ikke har barn, og dermed ikke kan ha noe å bidra med for dem. Føler ikke helt at den er riktig da..

Da skal du rett og slett svare at vennskapet er over og at du kommer til å avslå alle former for kontakt i fremtiden. Det er selvsagt helt greit å måtte prioritere barn, men en så klar melding hadde jeg ikke godtatt uten å få sagt mitt og avsluttet vennskapet.

Anonymous poster hash: 8fdd4...0a7

[lostinthoughts]

Da skal du rett og slett svare at vennskapet er over og at du kommer til å avslå alle former for kontakt i fremtiden. Det er selvsagt helt greit å måtte prioritere barn, men en så klar melding hadde jeg ikke godtatt uten å få sagt mitt og avsluttet vennskapet.

Anonymous poster hash: 8fdd4...0a7

Det gjorde jeg også, og det ble mottatt med likegyldighet, så jeg antar det ikke var et stort problem. Jeg forstår man kan forandre seg etter å ha fått barn, men å ikke lenger bry seg om et tjue års vennskap, det virket nokså ekstremt.

[AnonymBruker]

Helt normalt dessverre, hadde mye venner før vi fikk barn, var en god gjeng, men nå er det bare noen få av disse som holder sammen, jeg selv har jevnlig kontakt med 2-3 stk å snakker med dem 4-5 ganger i året, men det er alltid jeg som kontakter de og ikke de som kontakter meg, hvorfor det har blitt slik vet jeg ikke, men det skal sies slik at jeg var en av de passive vennenne i denne gjengen som bare var med på lasset men ikke gjorde så mye ut av meg...

Anonymous poster hash: 7418f...847

[AnonymBruker]

Folk som ikke er single er kjedelige mennesker, dessverre. Holder meg laangt unna folk med barn. De mister jo personligheten sin. Kjenner noen få damer med barn som fortsatt har en personlighet og interesse av å møtes innimellom. Så det kommer jo an på personen også.

Anonymous poster hash: e72ca...1b2

[tussi84]

Tror det har en del med prioriteringer å gjøre og hvordan det stiller seg med barnepass eller sivilstatus. Er man to kan man lettere gå ut en gang i blandt med venninner uten barnet med seg. Er man en er gjerne hverdagen slik..

0500 til 0700 stå opp etter ungen våkner. I denne tiden spiser man frokost evt og gjør både barna og mor klare for dagen.

Neste punkt for mange er å levere barnet til barnehagen å jobbe 7 til 8 timer for å hente barnet igjen. Da er kl blitt over 1600.

Så er neste punkt å lage middag som kanskje er ferdig kl 17. Deretter litt leketid med barnet og kveldsmat. Så er det ofte sengetid fra 1900 og utover.

Etter det har mor egentid som går til gjerne husarbeid eller andre små ting.

Kl 22 er mor stup trøtt.

Dette er et eksempel på tidsskjema til en alene mor med feks 1 eller 2 små barn.

får hun barnepass vil hun av og til prioritere å slappe av å for å hente seg litt inn igjen. Egentid til trening og andre hobbyer er heller ikke lett å få til. Å være med venner orker hun sjelden fordi hun har en 24 timers jobb.

Det har ingenting med deg å gjøre men med prioriteringer og energi å gjøre.