Hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har vært superforelsket i kjæresten min fra dag en. Vi har vært sammen i 3 år, og den siste tiden har følelsene mine vært veldig opp og ned for han. Mye fordi han har tatt meg for gitt.

Nå derimot er ikke følelsene opp og ned lenger. De er bare tomme. Jeg gleder meg ikke til å være med han mer, savner han ikke, koser meg ikke i hans selskap. Jeg har gitt opp. Jeg har brukt så mye energi på å få han til å ikke ta meg for gitt, at nå som han virkelig prøver å være en god kjæreste, så merker jeg at det nesten er for seint.

Jeg er glad i han, men jeg føler ikke jeg ser noen fremtid med han. Jeg blir trist av dette. Jeg trodde det skulle bli oss jo. Visst ikke HAN er den rette, hvem er det liksom? Jeg har virkelig ikke lyst å gjøre det slutt, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få tilbake følelsene mine. Han har liksom skuffet meg for mange ganger....

Jeg vil at det skal fungere, men magefølelsen min sier at dette er nok. What to do?

Anonymous poster hash: 70f44...549

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme "problemet" med eks nr. 1 vi var sammen i 2 og et halvt år. Hvor det siste året gikk til at han tok meg og mine følelser for gitt. Han viste at om han ikke kom hjem etter 3 på natta eller viss han brøt avtale på avtale etc. så ville jeg fremdeles ha han. Det ble også flere ganger slutt i forholdet i løpet av det siste året men da sto jeg der med mine åpne armer når han ba om tilgivelse. Det tok 2 gode venner til å innse at jeg fortjener så utrulig mye bedre enn han. Så da gjorde jeg det slutt en siste gang snudde meg aldri tilbake, og livet ble så utrolig mye mye bedre med en gang!

Så møtte jeg eks. nr. 2 som jeg trudde var en bedre person. Tross alt var han jo det, men han fikk følelser for en annen og dumpet meg. Jeg vet at vist eks. nr.2 kommer tilbake å vil ha meg innen kort tid, vil jeg mest sannsynlig tilgi han dumsnill som jeg er..

Vel vel jeg trur det fins bedre fisk i havet for både meg og deg. Er du gammel ts?

Anonymous poster hash: 41da1...9d4

[AnonymBruker]

Jeg er snart 21. Han har ditchet meg og nedprioritert meg og alt som er veldig lenge. Jeg har hele tiden følt at det er jeg som er teit, at jeg ikke er bra nok osv. Han har kunnet vært idiot og så har det endt opp med at jeg har sagt unnskyld fordi jeg har vært så redd for å miste han. Han vet nøyaktig hvor han har meg. Missforstå meg rett, når vi har det bra har vi det VELDIG bra. Men ja. Alt dette har gjort meg så skuffet og lei, og nå har jeg sagt i fra for 100 gang om at DETTE orker jeg ikke mer. Tror han har tatt meg mer på alvor nå, for han prøver hardt. Men jeg føler det er for seint. Jeg ser på han på en annen måte.

TS

Anonymous poster hash: 70f44...549

[Gjest Whitestripes]

Når man er 21 er det vel ikke den største utfordringen i verden å "begynne på nytt": De aller fleste blir ikke gift med ungdomskjæresten sin. Jeg er 46 og nysingel, da kan man snakke om å begynne på nytt. Og det paradoksale her er at jeg virker mer optimistisk i forhold til det å begynne på nytt enn en 21-åring.

Jeg pleier å si at når et forhold består av flere dårlige dager enn gode, er det på tide å ta grep. Enten må man ta tak i problemene og finne ut av dem eller gå videre.

[AnonymBruker]

Jeg er snart 21. Han har ditchet meg og nedprioritert meg og alt som er veldig lenge. Jeg har hele tiden følt at det er jeg som er teit, at jeg ikke er bra nok osv. Han har kunnet vært idiot og så har det endt opp med at jeg har sagt unnskyld fordi jeg har vært så redd for å miste han. Han vet nøyaktig hvor han har meg. Missforstå meg rett, når vi har det bra har vi det VELDIG bra. Men ja. Alt dette har gjort meg så skuffet og lei, og nå har jeg sagt i fra for 100 gang om at DETTE orker jeg ikke mer. Tror han har tatt meg mer på alvor nå, for han prøver hardt. Men jeg føler det er for seint. Jeg ser på han på en annen måte.

TS

Anonymous poster hash: 70f44...549

Hei ts

Dette var akkurat noe jeg kunne skrevet selv. Jeg vet hvordan du har det. Eksen min fikk meg til å føle meg som en dårlig kjæreste og jeg måtte ofte unnskylde meg for mye som ikke var min feil. Det tok energien fra meg. MEN når jeg endelig fikk nok av det og vurderte å avslutte forholdet, DA kjempa han for meg! Selv om han hadde trua med å slå opp med meg mange ganger...

Et tips er å lytte til magefølelsen din. Hadde du vært med den rette, så hadde du nok ikke hatt dårlig magefølelse. Og gjerne lytt til familien og vennene dine. Jeg var rett og slett for forelska til å se at han behandla meg så dårlig. Familien min advarte meg, men jeg hørte ikke på dem. Det resulterte i kjærlighetssorg.

Jeg veiet de gode stundene våre mer enn de dårlige stundene, selv om det var flere dårlige. Og jeg tenkte "hold ut, det blir bedre". Ikke gjør det samme som meg. Det er ikke sunt for deg. Et forhold skal ikke ta all energien fra deg

Anonymous poster hash: 7bd2a...b5f