Hvorfor kuttet du dem ut?

[AnonymBruker]

Hvorfor kuttet du ut familiemedlemmer/slektmedlemmer? Hvorfor kuttet du kontakten/minimerte kontakten? Synes det er interessant å lese hva som gjør at man kutter ut folk.

Anonymous poster hash: 8c881...425

[AnonymBruker]

Fordi min far banket meg blå flere ganger, løy og drev med psykisk terror.

Anonymous poster hash: 8bc47...a8c

[AnonymBruker]

Jeg har en utrolig nulltoleranse for mennesker som slenger rundt seg med frekke kommentarer, har mangel på empati, prøver å dra andre ned, og som ikke klarer å vise støtte, omsorg eller kjærlighet.

Da kutter jeg kontakten enten du er i blodslekt eller ikke.

Anonymous poster hash: 30cb4...f5e

[Hypnotica]

Jeg har kuttet en del kontakt med familiemedlemmer som rett og slett ikke har "tatt sin rolle", det være seg som onkel, tante osv.

Folk man rett og slett aldri hører fra, som aldri gratulerte deg med dagen som liten, som aldri viste deg interesse under oppveksten, og som ikke kjenner deg som person i det hele tatt. De ble som fremmede for meg, enda vi bodde i samme by. Ekstra sårt var det at de viste oppmerksomhet til bare enkelte av tanteungene sine..

[AnonymBruker]

Har ikke kontakt med enkelte familiemedlemmer, men om vi møtes i bursdager (bare runde dager som feires med slekt her) snakker vi jo. Har ikke kontakt med noen på min mors side utenom besteforeldre, det er ikke noe spesiell grunn. Etter man konfirmeres her i familien får man ikke bursdagsgaver lenger (kun runde dager, og gaver fra besteforeldre og nær familie), og jeg pleide alltid å feire bursdagen min med familie frem til jeg ble konfirmert, for å få gaver, haha. Så ikke vitsen med dette etter konfirmasjonen siden jeg aldri har likt den delen av familien. Har god kontakt med den andre delen, mens disse er mer sånn "jaaaa hvor gammel er du nå da??" De er ikke akkurat så interesserte, og det er ikke jeg heller. Så da er det like greit å ikke ha kontakt synes jeg. De gratulerer meg dog med dagen på facebook.

Anonymous poster hash: 2dfdc...ec3

[Gjest brutal_mann]

Etter et langt liv der latterliggjøring kombinert med å konstant bli fortalt hva en mener og føler så er min mor på listen over mennesker jeg har sporadisk kontakt med og kun fordi jeg må. Hadde jeg ikke hatt barn, ergo hennes barnebarn, hadde jeg ikke hatt kontakt med henne på noe som helst nivå.

[Gjest Vevila]

Jeg har ikke kuttet kontakt med noen, men minimert den til en gang i året eller sjeldnere. Har ikke behov for mennesker i livet mitt som ikke gir meg noe.

[AnonymBruker]

Kan jeg legge til et tilleggspørsmål? Var det lett å kutte dem ut? Hva gjorde du for å få det til å fungere?

TS

Anonymous poster hash: 8c881...425

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kontakt med min far og mine halvsøstre, det er best slik.

Anonymous poster hash: 4c511...94b

[Gjest Kvinneline]

Kuttet ut min søster fordi hun rett og slett mangler empati og evnen til å glede seg på andres vegner. Hun er hysterisk sjalu for det aller minste, og skal kontrollere alt og alle rundt seg. Fra vi var barn har hun alltid gitt meg en kald skulder, og hun stilte aldri opp sånn som en storesøster bør gjøre. Og bryte kontakten med hun var enkelt. Skremmende enkelt.

[Loner@heart]

Selv har jeg ikke kuttet kontakten med noen familiemedlemmer, jeg har vel bare aldri hatt noe særlig kontakt med familiemedlemmer. Foreldrene mine derimot har minimert kontakt med familiemedlemmer pga. religiøse uenigheter (foreldrene mine er veldig religiøse). Kan ikke huske sist vi dro på noe besøk, men hender vi får besøk fra en av onklene mine,

Jeg hadde ikke blitt forundret om det hadde endt med at jeg hadde kuttet nesten all kontakt med foreldre og søsken når jeg flytter hjemmefra. Ikke fordi jeg har noe problem med dem, vel, det stemmer vel ikke helt... Uansett, det jeg har av familie, har jeg aldri følt at har vært en familie. Jeg har liksom bare vært her, men vi kjenner ikke hverandre. Jeg gjør mitt, de gjør sitt, vi møtes til middag, og så går vi tilbake til hvert vårt. Eneste grunnen til at de fortsatt er i mitt liv, er fordi jeg ikke er ferdig utdannet, og er egentlig ikke villig til å jobbe etter skolen for å leie et eget sted. Eneste grunnen til at vi i det hele tatt møtes til middag er at de "tvinger" meg til å spise med dem.

Kommer nok aldri til å kutte kontakten helt med dem, siden de kommer til å trenge en del hjelp fra meg i årene som kommer, og så isolerte som de selv har blitt har de ikke mange å nå ut til om de trenger noe. Når de pensjoneres og får minstepensjon kommer de nok til meg for økonomisk støtte, og jeg antar at det kan sees på som tilbakebetaling for alt de har lagt ut for meg i løpet av årene, selv om de skylder meg godt over 100.000 kroner...

[Gjest snoopy_93]

Fordi onkelen min skrev noe grisestygt til og om meg på facebook-veggen min + en ganske stygg melding på telefonen. "Har du behov for psykriatisk behandling?! Skrive "slik og sånn"(husker ikke helt ordrett hva han skrev) på nett OM sin egen mor!" (Fordi jeg fikk avslag hos psykolog da jeg drev med selvskading som et resultat av depresjoner pga psykisk syk mamma. Laget en blogg hvor jeg skrev ned følelsene mine kun for å få det ut - nevnte aldri navn.)

Hm.. Mormor og morfar fordi de tok siden til onkel i hele saken og fikk da på sett og vis "hele slekta" på nakken. Heldigvis er forholdet mellom meg, mormor og morfar mye bedre nå! Tok opp igjen kontakten juleaften 2013.

Edit; Ser du har lagt til noen spørsmål.

Onkel var det enkelt å kutte ut siden han selv var den som kuttet all kontakt med både mamma, pappa og meg. (Selv om han skrev i meldingen at han var SÅÅÅ glad i søsteren sin.. Right.)
Har kun fått en halvhjertet bursdagsmelding på bursdagen min, det har pappa også - men mamma har aldri fått noen etter krangelen.

Nå går det dessuten rykter om at han har kuttet ut mormor og morfar også fordi de ikke vil passe hunden hans.

Mormor og morfar var litt vanskeligere, men jeg sendte de en melding da jeg var 15 hvor jeg skrev akkurat hva jeg mente og følte + at kontakten opphører nå.
Angrer egentlig litt på det, men der og da var dét det beste for meg. (Holdt på å ta livet mitt pga all motstand jeg fikk. Jeg var aldri bra nok som jeg var.)

Endret 6. august 2014 av snoopy_93

[Gjest Silverstream]

Kuttet ut kontakten med tanten min og minimal kontakt med far.

Tanten min fordi hun har vist lite til null interesse i å følge med på livene våre, aldri vært til stede på noe som helst, verken på bursdager, konfirmasjon, jul osv. Og på grunn av dette har jeg heller ikke kontakt med barnet hennes som går i 2. klasse ellerno. Hun ble helt overrasket da hun fikk vite at vi deler samme besteforeldre .... Jeg har enda ikke møtt henne ansikt til ansikt.

Faren min fordi han ble plutselig veldig opptatt av penger. Han skjønte vel til slutt at det faktisk kostet litt å ha barn. Han kommer heller aldri på ting han blir bedt til, men finner på dårlige unnskyldninger for å slippe. Vært mye tull mellom han og min mor, blant annet advokater osv. Ikke gøy når han ikke engang visste hvor gammel jeg var.

[AnonymBruker]

Hjerteskjærende å lese deres historier! Det er mye stygt dere opplever... Skjønner godt at dere kuttet kontakten. Vurderer å gjøre det selv, men greit å se hva andre mener er god nok grunn, så ikke jeg overreagerer hittil virker det ikke sånn.

TS

Anonymous poster hash: 8c881...425

[AnonymBruker]

Klarer ikke morra mi, vi har 0 ting til felles. Livet hennes består av sladdring og sladder der hun bor midt på bygda. Unga mine har hun spådd blir problembarn og dette har hun da diskutert med naboer, den dummeste kua. Hun skjønner ikke selv at det også går ut over henne også å sladre om meg. Jeg har alltid blitt nekta ting, som at de skulle lærere meg å kjøre scooter og bil, de lærte søstra mi men ikke meg. (Fordi jeg er så lav og tydeligvis ifølge de ikke rekker ned til pedalen har jeg fått vite i ettertid) Hun sier vi ikke er snille med barna fordi vi nektet de is når vi var ute fordi de ikke hørte. Jeg kunne ha skrevet ei bok egentlig.

Anonymous poster hash: 7f023...5cf

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut min mor etter nesten 20 år med psykisk, fysisk og seksuell mishandling. Det var lett. Hun var en bipolar (ubehandlet) blandingsmisbruker (alkohol og narkotika).

Jeg kuttet ut ei vennine, da hun hadde samme diagnose (ubehandlet) og mye samme tendenser, og dermed ga hun meg angstanfall. Litt vanskelig, men for min egen del måtte jeg ta hensyn til meg og ikke henne.

Og jeg kuttet alle som viser seg å bruke sterkere stoffer en hasj konsekvent, bare av prinsipp. Jeg makter ikke mennesker så gambler med sin egen psyke.

Ellers skal det veldig mye til. Sikkert fordi jeg vet hvor illen noen personer kan være, så toleransen min er stor.

Anonymous poster hash: 6603c...6d4

[AnonymBruker]

Pga. seksuelle overgrep i barndommen. Det var ikke jeg personlig som kuttet ham ut, men resten av familien min. Det gjorde det lettere når det ikke helt var i min egen kontroll, men nå som jeg er voksen er det vanskelig å se at han er der ute og lever livet sitt som om ingenting skjedde...

Det er lett å ikke ta kontakt, men det er vanskelig å unngå å tenke på ham. Jeg søker på navnet hans på ulike steder av og til. Jeg vet at det bare gjør det vanskeligere, men jeg greier ikke å unngå å se hvordan han lever. Noe i meg vil ikke slippe. Det er også vanskelig når noen familiemedlemmer snakker om ham. Ikke alle droppet kontakten.

Anonymous poster hash: bbae9...fbf

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ikke ut min søster, men kontaktet henne ikke på lang tid etter at hun hadde skuffet meg med frekke kommentarer og manglende empati. Det var faktisk min søster som kuttet ut meg fordi jeg hadde sagt hva jeg mente om oppførselen hennes. Hun er virkelig noe for seg selv. Grunnen til at jeg prøvde å gjenoppta kontakten igjen var at jeg tenkte det var best for resten av familien. Hvis vi ikke var familie hadde jeg aldri giddet å ha noe med henne å gjøre. Det beste for meg hadde vært om hun hadde flyttet til andre siden av jordkloden. Da hadde jeg kanskje sluppet å se henne i familiesammenkomster.

Anonymous poster hash: 562d6...46c

[mara2012]

Synes mange hat lav terskel for å kutte familie. Min tante har kuttet hele familien, søsken, foreldre, tanter, onkler, tantebarn.. Skulle likt å vite hvorfor hun synes det var en god idé jeg også. Ingen av de har misbrukt henne.. Synes folk må bli flinkere til å kommunisere, istedet for å bare kutte hverandre ut. Familie er liksom noe man har livet ut, i motsetning til venner og kjærester..

[AnonymBruker]

Synes mange hat lav terskel for å kutte familie. Min tante har kuttet hele familien, søsken, foreldre, tanter, onkler, tantebarn.. Skulle likt å vite hvorfor hun synes det var en god idé jeg også. Ingen av de har misbrukt henne.. Synes folk må bli flinkere til å kommunisere, istedet for å bare kutte hverandre ut. Familie er liksom noe man har livet ut, i motsetning til venner og kjærester..

Dette er egentlig noe man ikke kan uttale seg om på andres vegner. Blod er ikke alltid tykkere enn vann. Jeg har ikke hatt kontakt med en av mine to brødre på 24 år, fordi han ikke er en grei fyr. Han gjorde meg aldri fysisk vondt, men trakk med ned med mobbing og stygge kommentarer. Dette pågikk fra jeg var ei lita jente, og når jeg ble 30, bestemte jeg meg for å kutte all kontakt. Vi bor også et godt stykke unna hverandre, så det er forsåvidt enkelt og ikke treffes. Kanskje du mener at min terskel er lav, men søsken, foreldre, tanter, onkler osv, tar ikke alltid vare på hverandre. Familie er ikke alltid det kjæreste. I dag er jeg 54 år, og har fortsatt et nært og godt forhold til mine venninner fra barneskolen. To av dem er mine naboer, og min sønn har nå giftet seg med datteren til hun ene. Hun er familie, og henne har jeg livet ut. Mannen og jeg traff hverandre som 16 og 18åringer, så kjærester kan også holde, på lik linje som venner.

Anonymous poster hash: b3e83...943