Flere damer som kjenner eggstokkene rangle her?

[AnonymBruker]

Hei dere!

Dette er egentlig et helt meningsløst innlegg, men jeg vil bare høre om vi er flere i samme båt her ... Og kanskje få litt tålmodighetskrem av noen (som jeg kan smøre meg med ). Jeg er straks 27, har vært sammen med "min store kjærlighet" i tre år, og samboer i halvannet. Vi har det veldig bra sammen - men det er uaktuelt med barn på en stund av to grunner: Jeg har akkurat begynt i ny jobb, en veldig krevende stilling som jeg må være i et par år før jeg "kan alt" - noe som innebærer at det er fornuftig å vente et par år med å begynne prøving. Grunn nummer to: Mannen er så lite klar som det går an å bli, han er helt klar på at han vil ha barn en gang, men klarer ikke å gi noe tidsperspektiv på når. Det er noe som bekymrer meg litt, innen jeg er 30 vil jeg gjerne ha kastet p-pillene og begynt prøving. Det er ikke så lett å snakke med han om dette, han er en mann som tenker veldig konkret - han klarer ikke å snakke om "når vi en gang skal få barn", når det er så langt unna. Han er mer typen jeg må si at "nå er jeg klar for barn, tenk litt på det og gi meg tilbakemelding på hva du synes" Det er jo helt greit, men gjør samtidig at jeg går og kjenner på denne lengtingen alene .... Flere i samme båt her? Hvordan klarer du å tenke mindre på det, "holde ut" ventingen på at man kommer dit hvor man virkelig skal begynne å vente?

Anonymous poster hash: 061d6...d03

[Kraula]

Om du har søsken eller venner med barn kan du jo låne de litt, eller - blir det bare verre da?

Har ikke selv lyst på barn, men har en del venninner som er verpesjuke og flere av de får stor glede ut av å leke på andres barn (som de da er tanter, gudmødre, etc) til, for å så levere de tilbake til foreldrene når de er "mett" for en liten stund! Greit for foreldrene som gjerne trenger at noen ser etter barnet mens de gjør ting, eller kanskje til og med drar på date for å pleie kjærligheten.

[Mrs Smith]

Du må bare legge det bort. Har hatt det sånn i ett par år, men er ganske mye som har stoppet meg fra å bli gravid. Da spesielt økonomi f.eks. Jeg fornekter det på et vis selv om "suget" etter barn blir stadig større. Ikke søren om jeg skal bringe et barn inn i ugunstige kår. Eller i hvertfall så langt unna det jeg greier. Alt er jo relativt.

Endret 6. august 2014 av Mrs Smith

[Anglofil]

Ja, eggstokkene mine rasler veldig, heldigvis har jeg en samboer som også har veldig lyst på barn.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Samboern og jeg har like lyst på barn. Helst i går! Problemet her er bare også at det er dårlig timing mtp at jeg skal i ny jobb der jeg er nødt til å komme inn i varmen og har veldig mye jobb ihvertfall det første året, så en graviditet tar jeg ikke sjans på, i tilfelle jeg får en vanskelig graviditet som tapper meg for krefter. I tillegg skal vi gifte oss neste sommer.

Jeg synes det er enda værre at vi begge ønsker oss barn så veldig. Ofte begynner vi å prate om det og fyrer hverandre opp og begynner å lengte.

Anonymous poster hash: 66de0...5cf

[Nanami]

Jaaa, men jeg prøver å innbille meg det motsatte. Jeg er midt i studier, og må jobbe noen år når jeg er ferdig. Han er mellom jobber og forsøker å finne noe han trives med. Vi er noen rotehuer, veldig glad i å bare være kjærester, veldig spontane og glad i en fest. Det passer ikke i det hele tatt. Men vi er begge to glad i barn, og behandler hunden vår som en liten baby. Hele familien min har mast i årevis på at jeg må få barn snart, og nå begynner jeg å kjenne at det ikke hadde vært helt galt med et lite nurk. Blir det noen gang en tid som er helt perfekt?

[AnonymBruker]

Hei dere!

Dette er egentlig et helt meningsløst innlegg, men jeg vil bare høre om vi er flere i samme båt her ... Og kanskje få litt tålmodighetskrem av noen (som jeg kan smøre meg med ). Jeg er straks 27, har vært sammen med "min store kjærlighet" i tre år, og samboer i halvannet. Vi har det veldig bra sammen - men det er uaktuelt med barn på en stund av to grunner: Jeg har akkurat begynt i ny jobb, en veldig krevende stilling som jeg må være i et par år før jeg "kan alt" - noe som innebærer at det er fornuftig å vente et par år med å begynne prøving. Grunn nummer to: Mannen er så lite klar som det går an å bli, han er helt klar på at han vil ha barn en gang, men klarer ikke å gi noe tidsperspektiv på når. Det er noe som bekymrer meg litt, innen jeg er 30 vil jeg gjerne ha kastet p-pillene og begynt prøving. Det er ikke så lett å snakke med han om dette, han er en mann som tenker veldig konkret - han klarer ikke å snakke om "når vi en gang skal få barn", når det er så langt unna. Han er mer typen jeg må si at "nå er jeg klar for barn, tenk litt på det og gi meg tilbakemelding på hva du synes" Det er jo helt greit, men gjør samtidig at jeg går og kjenner på denne lengtingen alene .... Flere i samme båt her? Hvordan klarer du å tenke mindre på det, "holde ut" ventingen på at man kommer dit hvor man virkelig skal begynne å vente?

Anonymous poster hash: 061d6...d03

Når flere av kompisene blir fedre, blir opptatt med familien og ikke lengre har tid og ork til å bli med på kompisaktiviteter. Så modnes tankene på barn av seg selv. Er litt smittsomt. Jenter får barn i snitt 2 år før menn så er dere jevnaldrene så vil dine venniner begynne å legge ut babybilder på FB to år før hans kompiser. Og dermed er du mentalt to år før han i løypa.

NB: Ikke tenk så himla praktisk. da vil man alltid finne en grunn til å utsette. For liten bil, for mye gjeld, for mye jobb, for få soverom, ikke ferdig med master, oppussing osv osv. Når passer det egentlig å bli i dårlig form i 9 mnd. Gå ned i 20% i lønn et år. Sove minimalt og være mindre kjærester i to/ tre år ??

Det ordner seg.

Far til 3, første ved 27. Kona gjorde ferdig master mellom nr 2 og 3. Byttet hus etter nr 3 pga av soverom og flere bad. Det er utrolig hva man får til og de fleste bekymringer blir det ikke noe av

Anonymous poster hash: 56809...cc9

[AnonymBruker]

Rangler det i dine som bare er 27 år??

Iiiiiik nå rangler det ikke mindre i mine og jeg er 32

Men er for tiden under tiltak fra NAV og da har man jo ikke "stabil" fast inntekt og dermed må jeg jo bare vente. Men kjenner at klokka tikker og tiden går så altfor fort
Kan jo ikke vente til jeg nærmer meg 40 heller, så jeg håper jo det snart er klart for prøving. Vil jo så gjerne ha baby jo

Anonymous poster hash: c7f95...153

[lillsunshine]

Jeg har egentlig vært avslappet lenge, men nå begynner det å eksplodere i gravide på min alder, og også i min egen omgangskrets. Jeg er bare 24 år, men blir av og til litt stresset når jeg fortsatt tenker på at jeg er singel. Det tar jo tid å finne en mann en blir sikker på at en vil ha barn med. Jeg er ferdigutdannet om 2 år, toppen 3 år og det hadde kanskje passet seg å få unger om 4-5 år. Høres kanskje ut som jeg har god tid, men jeg er nå ikke så sikker når jeg enda er singel. Har jo ikke så lyst å ende opp med å bruke 3 år på et forhold som ikke blir noe mer av. Det er samtidig et dillemma å vite om hva den beste framgangsmåten er. Å bruke lang tid på å finne 'den rette' og bli god kjent, slik at en blir sikker på at vedkommende er riktig å få barn med? Har fremdeles flere single venner, så er jo ikke den eneste... men den klokka den tikker litt høyere nå enn før.

[Gjest Whitestripes]

Folk tenker alt for mye i dag Det passer egentlig aldri å få barn.

[Apehjerne]

Folk tenker alt for mye i dag Det passer egentlig aldri å få barn.

Noen tidspunkt er uansett dårligere enn andre

[AnonymBruker]

Folk tenker alt for mye i dag Det passer egentlig aldri å få barn.

Klart det gjør... (??)

Vi var ferdig utdannet, hadde fått fast jobb begge to, hadde bodd sammen i mange år og giftet oss, hadde kjøpt oss rekke hus. Hadde reist mye og gjort mye vi hadde lyst til som ikke gikk så godt sammen med barn. Vi var +/- 30 og syntes det passet veldig bra.

Så jeg må innrømme at jeg ikke forstår påstanden din.

Anonymous poster hash: c3ac6...d4d

[Gjest Whitestripes]

Noen tidspunkt er uansett dårligere enn andre

Enig i det, men generelt sett så passer det aldri med barn. Hvis man har livet noenlunde på stell og ønsker seg barn, er det vel ikke noe å vente på. Man blir ikke akkurat mer fruktbar etter som tida går.

[Gjest Whitestripes]

Klart det gjør... (??)

Vi var ferdig utdannet, hadde fått fast jobb begge to, hadde bodd sammen i mange år og giftet oss, hadde kjøpt oss rekke hus. Hadde reist mye og gjort mye vi hadde lyst til som ikke gikk så godt sammen med barn. Vi var +/- 30 og syntes det passet veldig bra.

Så jeg må innrømme at jeg ikke forstår påstanden din.

Anonymous poster hash: c3ac6...d4d

Nettopp!

[AnonymBruker]

Folk tenker alt for mye i dag Det passer egentlig aldri å få barn.

Helt hål i hauet..

Til og med jeg uten utdannelse greide det.

Har bygd nytt hus, har bil og en helt grei jobb

Anonymous poster hash: 1f04e...a0d

[AnonymBruker]

Ja det rangler bra i mine også (er 28 år), men kjæresten er ikke heeelt klar, men han er på gli. Taktikken min nå er bare å l det marinere litt uten at jeg maser. Han er 30 og begynner nå å få kompiser som får barn og det hjelper på hans motivasjon merker jeg

Men nå har jeg i hvert fall gjort det klart hva jeg mener og så får det bli med det. Nå er det opp til han, orker ikke mase...

Anonymous poster hash: 362fc...38b

[AnonymBruker]

TS her! Så gøy med så mange svar :D jeg må bare si at jeg har det veldig fint i mellomtiden, koser meg med å bare være oss og gjøre alle de tingene som blir litt mer tungvint med barn. Men - her har det faktisk skjedd en utvikling! I går motet jeg meg opp til å si at jeg kunne tenke meg å begynne å prøve om et år - halvannet, og at jeg ville si fra nå sånn at han kan bruke dette året til å tenke på det og la tanken synke inn. Og - han var ikke negativ *juble*. Det er lettere å vente når man har en litt mer konkret plan synes jeg! ^^

Anonymous poster hash: 061d6...d03

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg til høsten som bare det, jeg har 6 venninner som alle har termin nå i høst. Jeg har et barn fra før og eggstokkene ringer som kirkeklokkene i notre dame!

Jeg selv er 27 og barnet mitt er 8 år.

Det vil alldri passe å få barn, men du må lage plass!

Anonymous poster hash: 19eb9...26c

[AnonymBruker]

Eggstokker på rangel

Anonymous poster hash: 94697...1ca

[AnonymBruker]

Ja, eggstokkene mine rasler veldig, heldigvis har jeg en samboer som også har veldig lyst på barn.

Mvh Yvonne

Er ikke du veldig ung?

Anonymous poster hash: 004d2...842