Bryr du deg om hva andre synes?

[AnonymBruker]

Da mener jeg ikke mennesker som er dine venner eller familie der det er naturlig at du bryr deg, men snarere mennesker du kjenner nogenlunde, har kontakt med profesjonelt eller forbipasserende kontakt med.

Jeg opplever at det virkelig er en treningssak å gi mer faen. I mange sammenhenger vil ikke folk fikse det de skal fikse, gi beskjed om det de skal eller i det hele tatt strekke seg over minimum med mindre de blir pushet.

Veldig ofte opp igjennom skolegangen endte jeg opp med å jobbe på vegne av andre. Har alltid slitt litt med konfrontasjon og kjeft fra autoriteter eller tanken på å bli mislikt. De siste årene er jeg blitt bedre og jeg merker at dette er virkelig en prosess.

Som eksempel er styrelederen i sameiet der jeg bor lite flink. Han har unnlatt å sende ting han skal sende i riktig tid, og et par ganger har jeg sendt vennlig epost med helt naturlige spm. bare for å få frekt svar tilbake skrevet i caps lock. Har vegret meg for å ta kontakt igjen pga. hans tone og som resultat har jeg gått glipp av viktige beskjeder som kunne gagnet meg. Jeg må altså presse på og drite i hva han synes.

Nå opplever jeg også at noen som skal svare meg noe viktig på epost og jeg VET er på jobb og har informasjonene tilgjengelig, ikke svarer. Og at de sikkert synes jeg er masete om jeg sender ny epost.

Er du en som våger å "mase" eller er det viktigere at folk liker deg? Klarer du å gi faen når det er noen du ikke kommer til å tilbringe tid med eller relatere deg til i fremtiden? Tenker du iblant "ja ja får la det ligge" om du frykter du er til bry?

Anonymous poster hash: d2663...c2a

[Gjest Lille-pus]

Mitt profesjonelle liv består av å være den som 'er til bry' med de ekle spørsmålene, med de betenkelighetene som 'alle' vet ligger der, ved å være den som sier 'nei' når det eneste korrekte svaret er 'ja'.

- og veldig mye går gullgodt om man oppfører seg som folk og ikke henger ut folk eller deler av organisasjonen, men forklarer hvorfor også dette må tas inn i prosessen.

Joda, å 'mase' litt høflig, og også å bli mast på. Det er name of the game

[AnonymBruker]

Mitt profesjonelle liv består av å være den som 'er til bry' med de ekle spørsmålene, med de betenkelighetene som 'alle' vet ligger der, ved å være den som sier 'nei' når det eneste korrekte svaret er 'ja'.

- og veldig mye går gullgodt om man oppfører seg som folk og ikke henger ut folk eller deler av organisasjonen, men forklarer hvorfor også dette må tas inn i prosessen.

Joda, å 'mase' litt høflig, og også å bli mast på. Det er name of the game

Vennlig tone er alltid det beste, men det er stadig vekk situasjoner der masingen blir irettesettende og det er klart ukomfortabelt å vite at man blir sett på på en viss måte.

Anonymous poster hash: d2663...c2a

[Ferny]

Vennlig tone er alltid det beste, men det er stadig vekk situasjoner der masingen blir irettesettende og det er klart ukomfortabelt å vite at man blir sett på på en viss måte.

Anonymous poster hash: d2663...c2a

Nja... til en viss grad bryr jeg meg vel om hva andre synes om meg - men jeg gir nå likevel beskjed om ting. Sa til sjefen min på et tidspunkt at jeg kom til å slutte hvis de ikke fikk bedre rutiner på sånn-og-sånn. Uken etter ble vi innkalt til møte, og alt ble styrt og ordnet sånn jeg ville (og sånn som ALLE ANDRE også tenkte var best, men som jeg da måtte si ifra om).

Synes ikke man maser dersom man bare gir beskjed om ting som er på sin plass.

[Gjest Coolaid]

Klart man ved første øyeblikk bryr seg om hva andre syns. Så, etter at man har tenkt seg om, så finner man ut at man står stødig i seg selv og tenker selv hva man mener om saken. Sånn er jeg av og til.

Jeg tenker at det er sunt å ha et lite øre til hva andre syns, men å stole mest på seg selv.