AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #1 Skrevet 6. august 2014 Hvilken er lettest å tilgi? Anonymous poster hash: 1a7a7...5a5
AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #4 Skrevet 6. august 2014 For jeg har valgt å bryte med familien, og sitter her og tenker på hvilken av dem er lettes å tilgi. Hvis du er død og de vett det, så kan de trøste seg med at det er ingenting jeg kunne ha gjort for dem(mine små søsken), men hvis jeg er i livet men velger å hoppe av lasset, er ikke sviket mye mer vont da ? Anonymous poster hash: 1a7a7...5a5
Lizzy_86 Skrevet 6. august 2014 #5 Skrevet 6. august 2014 Uff du må ikke tenke sånn, da er det lettere å bryte men kanskje forklare dem hvorfor?
AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #6 Skrevet 6. august 2014 For jeg har valgt å bryte med familien, og sitter her og tenker på hvilken av dem er lettes å tilgi. Hvis du er død og de vett det, så kan de trøste seg med at det er ingenting jeg kunne ha gjort for dem(mine små søsken), men hvis jeg er i livet men velger å hoppe av lasset, er ikke sviket mye mer vont da ? Anonymous poster hash: 1a7a7...5a5 Selvmord er mye mere vondt.. For da sitter de igjenn med 1000 tanker og klandrer seg selv over å ikke forhindre det osv... Hater du virkelig familien din så høyt at du vil straffe de på den måten? Skaff hjelp åå få vekk de tankene iallfall Anonymous poster hash: f02e2...57c
AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #7 Skrevet 6. august 2014 Nei, selvmord er bare et permanent løsning på et imidlertidig problem og skaper mer sorg og problemer enn nødvendig. Joa, ikke lett å bryte kontakten helt og bli utstøtt av familien, men da vil småsøskenene kunne ta et valg selv når de blir større og evt. ta opp kontakten igjen. Kan si at familien min er i en liknende situasjon nå, der søstera mi har brutt kontakten med oss. Eller ikke med meg direkte da, siden jeg egentlig ikke er innblandet i saken, men jeg har valgt å gi henne fred og ro inntil videre og la henne ta kontakt når hun vil. Nå vet vi ikke hvor alvorlig situasjonen er hos dere, er det ingen mulighet for å gjøre opp på en måte? Du er fast bestemt å kutte all kontakt for alltid? Anonymous poster hash: db905...8d4
AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #8 Skrevet 6. august 2014 Jeg hater dem ikke, jeg har småsøsken jeg elsker over alt på jord, men jeg kan ikke leve det livet dem vil og vill ikke at de skal tro at det livet og diss reguleringene jeg er tvunget til å følge er normalt. Jeg vil være en slag rollemodell for dem, men nå tenker jeg om jeg barer lurer meg selv Anonymous poster hash: 1a7a7...5a5
AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #9 Skrevet 6. august 2014 Hvilken er lettest å tilgi? Anonymous poster hash: 1a7a7...5a5 Jeg vil heller at søsteren min bryter med familien enn at hun tar selvmord. Anonymous poster hash: c93b3...bae
AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #10 Skrevet 6. august 2014 Hva om ca 10 år hvis jeg ser dem igjen og får kommentaren at jeg har ødelagt familien og ting ble bare verre etter at gikk, kanskje det hadde vært bedre med selvmord for da er det liksom ingenting jeg kunne ha gjort og slipper å tenke på hvordan dem har det og foreldrene minne begynner tanker som "Hvorfor skjedde det, og hvordan kan vi forhindre at det ikke skjer igjen ? Er jeg helt teit i hode eller gir det jeg skriver noe mening ? Anonymous poster hash: 1a7a7...5a5
bellamamma Skrevet 6. august 2014 #11 Skrevet 6. august 2014 Helt klart best om du bryter med familien. Selvmord er bare veldig, veldig meningsløst, vondt og trist. Broren min brøt med oss i tre år, og både vi og han er veldig glade for å ha han tilbake. Kan ikke forestille meg smerten om han valgte å dø.
Gjest Timber Skrevet 6. august 2014 #12 Skrevet 6. august 2014 Brudd med familien kan endres. Det alltid mulig at man kan rydde opp i ting og få kontakt igjen. Selvmord er og blir endelig.
AnonymBruker Skrevet 6. august 2014 #13 Skrevet 6. august 2014 Jepp. Hvis du absolutt må velge det beste av to onder, velg det som ikke har med døden å gjøre. Hvem vet, kanskje det vil hjelpe å ta en "pause" fra familien og etterhvert vil begge parter savne den andre og det vil dukke opp en mulighet for forsoning. Vi er også en familie som ofte går tottene på hverandre og det kan gå mange, mange dager før jeg eller dem tar kontakt, men til slutt så er vi en familie og klarer å legge det verste bak oss. Anonymous poster hash: db905...8d4
GammelKaktus Skrevet 6. august 2014 #14 Skrevet 6. august 2014 Det beste er å bryte med familien. Da har dere alle en mulighet til å ta kontakt med hverandre når det har gått litt tid. Å ta selvmord vil bare påføre de som er igjen traumer. Uansett hva som har skjedd mellom deg og familien så er det ikke skrevet i stein at det ikke kan ordne seg på sikt. Må bare gi det litt tid.
Rainbow Skrevet 6. august 2014 #15 Skrevet 6. august 2014 Kjære TS. Du har fått mange gode svar her inne, men vi kan dessverre ikke ha denne typen tråder her inne, fordi vi ikke kan følge med hele døgnet og du kan risikere å få svar du ikke trenger i den situasjonen du er i nå. Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg og se denne situasjonen på en måte som kan hjelpe deg. Du kan for eksempel prate med Mental Helse, på 116 123. Dette er et døgnåpent tilbud der det sitter folk som kan støtte deg i en vanskelig situasjon. Du kan også besøke Sidetmedord, og skrive om problemene dine. Håper du får den hjelpen du trenger, og at du forstår at uansett familiesitasjon vil aldri selvmord være en bedre løsning enn et brudd. Rainbow81, mod 1
Anbefalte innlegg