Besøk av venner med barn

[AnonymBruker]

Har akkurat hatt besøk av venn med barn. Vi bor på et sted som er populært å komme til på sommeren og får ofte besøk på denne tiden av året. De fleste har med barn. Men det er stor variasjon i hvordan disse besøkene utarter seg. Vi får nærkontakt med ulike måter å gjøre ting på, barneoppdragelse, ulike regler for legging osv.

Etter siste besøk nå, er jeg helt utslitt. Og føler meg helt flat og sliten. Samtidig får jeg dårlig samvittighet for å kanskje ha avslørt at jeg ikke syns det var så ålreit...

Barna (to stykker) bar preg av å være veldig understimulerte. De var intense, alt skulle sjekkes og rotes med. Rundt matbordet var det umulig å komme til. Lite "takk" og "vær så snill". Mammaen er en veldig god venninne fra langt tilbake som jeg er glad i. Men jeg kjenner at det provoserer at hun kommer hit på ferie-koloni og setter seg rett ned. Ingen regulering av barnas rot og masing. Jeg blir gående og lage frokost, lunsj, middag, vaske opp, rydde. Det går i ett. Og når kvelden kommer, så får eldstemann være oppe like lenge som oss. Ingen egentid / voksentid (gutten er 13 år). Vi er praktisk talt spist ut av huset uten mye takk eller speising av utgifter. Jeg kjenner at jeg er dårlig på å sette grenser, være tydelig. Isteden ender jeg opp med å bli sur og mutt på slutten av besøket. Og det merker de jo, selvfølgelig. Og nå, etter at de har dratt sitter jeg med dårlig samvittighet over å ikke ha vært nok til stede, hyggelig og sosial.

Mammaen er enslig mor og skal dekke opp ferien med barna. Jeg føler at det å komme hit, er en slags fornøyelsespark for henne og barna. Og det er ikke greit for meg at det blir som det blir.

Når dette er sagt; det er stor forskjell på besøkene. Hadde også familie med tvillinger på 3-4 år. De var en drøm i forhold. Irettesatte barna, satte grenser for hva de kunne gjøre, ryddet etter seg etc.

Hva tenker dere? Flere i samme situasjon?

Anonymous poster hash: dc3f7...941

[AnonymBruker]

hvordan vet du at grunnen til at de oppfører seg slik er understimulering? er du pedagog?

Anonymous poster hash: 817a4...587

[Alice123]

Herreminhatt, slik skal det da ikke være! Du må rett og slett si det til henne, at hun må hjelpe til når hun er på besøk, bidra med litt matpenger pg holde styrvpå ungene sine.

Nå har ikke jeg barn, men heg kunne ALDRI satt meg ned med bena på bordet i en slik situasjon! Eier ikke venninnen din skam?

[AnonymBruker]

Og så lurer jeg litt på når du forventer at en 13-åring skal legges når det er ferie?

Anonymous poster hash: 0b937...7b2

[FrkHumle]

Helt enig i at dette er slett oppdragelse, og noe du må sette ned foten for. Men en 13-åring får selvfølgelig være lenge oppe i ferien, så det må man forvente når man får så store barn på besøk. Man har ikke egentid hjemme heller når ungene blir så store, da må man trekke seg tilbake til rommet sitt.

[Bovary]

TS her: jeg har litt innsikt i pedagogisk virksomhet, ja. Jeg skjønner at 13-åringer er oppe sent. Men oppe til 00.30? Det er ikke så mye klokkeslettene jeg er opptatt av, men at barna får ta så stor plass. Spise potetgull så det ligger mer i sofaen enn i skålen, bestemme hva vi skal se på tv, hva som skal gjøres...jeg blir bare helt matt. Føler at foreldrerollen i slike tilfeller blir å være kokk/servitør, aktivitetsleder, personlig tjener....voksenrollen blir fullstendig service på barnas premisser.

Men det er ikke barnas skyld. Det blir bare et bilde på hvordan disse barna har det hjemme. Jeg er bare veldig sliten av dette siste besøket. Syns ikke det er greit at datteren på snart 8 år tar alt av puter, tepper, pledd i hele huset og lager "hytte" midt i stua, åpner alle brett, perler, klosser og alt vi har, og strør rundt...hjelpes. Mens mammaen bare sitter og ser på at jeg rydder og ordner rundt.

Endret 6. august 2014 av Bovary

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at du ble mutt og sur de siste dagene. Noen eier ikke folkeskikk.

Anonymous poster hash: 02955...3a7

[Cassida]

Har hatt en litt lik opplevelse og jeg forstår hva du mener. Når man åpner hjemmet/hytten sin så er det jo ikke fordi man har startet B&B, men fordi man synes det er kjekt med besøk. Og da forventer man jo også at de som kommer også er litt innstilt på at man gjør ting felles. Være seg passe på barn, lage mat, rydde litt osv. Har også hatt masse besøk denne sommeren og det er utrolige forskjeller, fra hun som hjalp slik til at kjøkkenet aldri har vært renere, til hun som trodde hun var på hotell. Når man har laget alle måltider, ryddet, vasket og hengt opp deres klær + sine egne, handlet og betalt for all mat - et måltid og i tillegg liksom skal ha litt ferie oppi alt dette så blir man sliten. Gjør meg ihvertfall veldig bevisst på hvilken gjest jeg selv skal være...og nå tenker jeg altså ikke på besøk på noen timer, men når man bor hos noen i flere dager og gjør nada.

[Ciara]

Det høres jo helt vilt ut, jeg forstår godt at du er sliten! Selv blir jeg nesten mer sliten av å ha med barna bort enn å være hjemme, nettopp fordi jeg passer enda bedre på å rydde etter oss kontinuerlig og sørge for at de oppfører seg ordentlig...

Jeg kjenner meg igjen i hvordan du reagerer. Jeg er ofte ganske dårlig på å si fra, men blir sliten og sur, så det merkes likevel. Jeg tror at jeg ville latt være å si noe denne gangen, men unngått et slikt besøk i fremtiden - eller evt tatt forklaringen da: "Jeg ble veldig sliten forrige gang dere kom fordi det ble så mye ekstra å rydde".

Jeg synes uansett mange har den tendensen til å være så veldig gjest. Vi hadde besøk av et voksent menneske her for noen måneder siden, og vedkommende gjorde ingenting. Satte ikke en eneste tallerken i oppvaskmaskinen, tilbød seg ikke å hjelpe med noe. Jeg må jo innrømme at sånt påvirker hvordan jeg ser på mennesker ellers, dessverre.

[Gjest celine]

Jeg tenker at det "dessverre" passer dårlig å ta mot besøk av denne venninnen neste sommer...

[AnonymBruker]

For ei dårlig venninne hun er! Dette er jo ren utnyttelse av deg.

Jeg syns du skal si det til henne om hun spør igjen. Blir hun sur så er det ikke noe tap!

Anonymous poster hash: 3cd49...978

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette, husker jeg tilbake til da jeg og mine barn besøkte min venninne på hennes hytte.

Hun hadde også en annen venninne med 3 barn på besøk samtidig, så totalt var vi 3 voksne, 5 barn, og to hunder.

Min venninne og jeg sto for alt! Den andre venninnen satt i telefonen omtrent fra hun kom, og til de reiste 3 dager etterpå.

Min venninne og jeg så ganske raskt hvordan disse dagene kom til å utarte seg, og ble enige om at hun tok hundene sine, så skulle jeg ta meg av barna.

Vi to ryddet, tok oppvask, handlet og laget mat til alle 8, uten hjelp fra den andre venninnen, og den ene dagen hun tilbød seg å stå for middagen, hadde hun kjøpt inn 2 kyllingfiléter, en pakke gryterett, og tre rundstykker (noe som knappest var nok til seg selv og sine barn).

Vi (barna og jeg) ble ønsket hjertelig velkommen tilbake ved en senere anledning, den andre venninnen ble erklært uønsket ved avreise.

"Si i fra i god tid før neste gang du har tenkt å komme på besøk, så kan jeg sørge for å være på et annet sted da", var avskjedsordene fra min venninne til den andre. De har ikke snakket sammen siden!

Så trådstarter, jeg skjønner godt frustrasjonen din, men som du selv sier, heldigvis er ikke alle slik!

Anonymous poster hash: a7022...8bb

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette, husker jeg tilbake til da jeg og mine barn besøkte min venninne på hennes hytte.

Hun hadde også en annen venninne med 3 barn på besøk samtidig, så totalt var vi 3 voksne, 5 barn, og to hunder.

Min venninne og jeg sto for alt! Den andre venninnen satt i telefonen omtrent fra hun kom, og til de reiste 3 dager etterpå.

Min venninne og jeg så ganske raskt hvordan disse dagene kom til å utarte seg, og ble enige om at hun tok hundene sine, så skulle jeg ta meg av barna.

Vi to ryddet, tok oppvask, handlet og laget mat til alle 8, uten hjelp fra den andre venninnen, og den ene dagen hun tilbød seg å stå for middagen, hadde hun kjøpt inn 2 kyllingfiléter, en pakke gryterett, og tre rundstykker (noe som knappest var nok til seg selv og sine barn).

Vi (barna og jeg) ble ønsket hjertelig velkommen tilbake ved en senere anledning, den andre venninnen ble erklært uønsket ved avreise.

"Si i fra i god tid før neste gang du har tenkt å komme på besøk, så kan jeg sørge for å være på et annet sted da", var avskjedsordene fra min venninne til den andre. De har ikke snakket sammen siden!

Så trådstarter, jeg skjønner godt frustrasjonen din, men som du selv sier, heldigvis er ikke alle slik!

Anonymous poster hash: a7022...8bb

haha, rå dame!!! :D Skulle likt og sett reaksjonen på hun andre..

Anonymous poster hash: 02955...3a7

[AnonymBruker]

haha, rå dame!!! :D Skulle likt og sett reaksjonen på hun andre..

Anonymous poster hash: 02955...3a7

Jeg har aldri sett et så overrasket, og samtidig så sjokkert og forbannet, ansiktsuttrykk noen gang, hverken før eller siden.

Anonymous poster hash: a7022...8bb

[FrkHumle]

TS her: jeg har litt innsikt i pedagogisk virksomhet, ja. Jeg skjønner at 13-åringer er oppe sent. Men oppe til 00.30? Det er ikke så mye klokkeslettene jeg er opptatt av, men at barna får ta så stor plass. Spise potetgull så det ligger mer i sofaen enn i skålen, bestemme hva vi skal se på tv, hva som skal gjøres...jeg blir bare helt matt. Føler at foreldrerollen i slike tilfeller blir å være kokk/servitør, aktivitetsleder, personlig tjener....voksenrollen blir fullstendig service på barnas premisser.

Men det er ikke barnas skyld. Det blir bare et bilde på hvordan disse barna har det hjemme. Jeg er bare veldig sliten av dette siste besøket. Syns ikke det er greit at datteren på snart 8 år tar alt av puter, tepper, pledd i hele huset og lager "hytte" midt i stua, åpner alle brett, perler, klosser og alt vi har, og strør rundt...hjelpes. Mens mammaen bare sitter og ser på at jeg rydder og ordner rundt.

Halv ett i ferien er ikke unormalt for 13-åringer, de er jo så store at i helger og ferier bestemmer de leggetid selv, noen av de som er mest fornuftige bestemmer også selv i hverdagene da. Men fint at det ikke var største problemet

Resten av innlegget ditt blir jeg helt sjokkert over. Det der er sånne ting min datter KAN få lov til hjemme innimellom (altså bygge hytte i stua), men hverken grising i sofaen eller noe annet er lov. Og aldri om hun hadde fått lov til det borte hos andre folk. TV-titting bestemmes sammen, hvis vi er uenige får hun gå og se barnetv et annet sted (jeg vet jeg er sær der, men jeg takler ikke iCarly og annet bråkete tvtitting i stua, har "forbydd" slikt her).

Det å bestemme hva man skal gjøre er litt vanskelig, ofte som foreldre vil man gjøre barna til lags spesielt i ferier, men når man er borte på besøk hos andre er det viktig å oppføre seg som gjester. Og all rydding skulle hun og ungene tatt selv, også å tilby seg å handle inn og lage til middag/frokost etc. Det skulle jo bare mangle når det er mer enn en dag/natt borte hos noen.

Hvis det blir noen neste gang, så vil jeg foreslå at du gir beskjed til barna. (Jeg gjør det her hos oss, når noen kommer på besøk så bare informerer jeg at slik er reglene her.) Si fra til de at "så koselig at dere kommer på besøk igjen. Nå har vi fått noen nye regler siden sist, så dere får en dag hvor dere skal dekke på/rydde etter middag, og alt av leking skal foregå ute hvis det er finvær. Leker dere inne skal det ryddes med en gang."

Jeg regner med at mor da vil bli litt flau (noe hun burde!!), men ikke si deg imot. Hvis hun prøver å si noe om at det er strengt, så er det bare å smile og svare at det er helt valgfritt å komme på besøk.

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette, husker jeg tilbake til da jeg og mine barn besøkte min venninne på hennes hytte.

Hun hadde også en annen venninne med 3 barn på besøk samtidig, så totalt var vi 3 voksne, 5 barn, og to hunder.

Min venninne og jeg sto for alt! Den andre venninnen satt i telefonen omtrent fra hun kom, og til de reiste 3 dager etterpå.

Min venninne og jeg så ganske raskt hvordan disse dagene kom til å utarte seg, og ble enige om at hun tok hundene sine, så skulle jeg ta meg av barna.

Vi to ryddet, tok oppvask, handlet og laget mat til alle 8, uten hjelp fra den andre venninnen, og den ene dagen hun tilbød seg å stå for middagen, hadde hun kjøpt inn 2 kyllingfiléter, en pakke gryterett, og tre rundstykker (noe som knappest var nok til seg selv og sine barn).

Vi (barna og jeg) ble ønsket hjertelig velkommen tilbake ved en senere anledning, den andre venninnen ble erklært uønsket ved avreise.

"Si i fra i god tid før neste gang du har tenkt å komme på besøk, så kan jeg sørge for å være på et annet sted da", var avskjedsordene fra min venninne til den andre. De har ikke snakket sammen siden!

Så trådstarter, jeg skjønner godt frustrasjonen din, men som du selv sier, heldigvis er ikke alle slik!

Anonymous poster hash: a7022...8bb

2 kyllingfileter til 8 stykker?! Jeg spiser to alene...

Anonymous poster hash: b04e4...bbd

[AnonymBruker]

2 kyllingfileter til 8 stykker?! Jeg spiser to alene...

Anonymous poster hash: b04e4...bbd

Hun mente at det var tilstrekkelig sikkert...

Men min venninne og jeg måtte nok e gang trå til for at alle skulle få middag, selv om den andre venninnen tilbød seg å stå for middagen den dagen.

Anonymous poster hash: a7022...8bb

[AnonymBruker]

Dersom hun ønsker å komme tilbake neste år så sier du klart i fra om hvordan du vil at ting skal være. Både at hun skal bidra økonomisk til felles måltider, bidra med arbeid og ha mer kontroll på barna sine (og rydde etter de). Ser heller ikke noe i veien for at den eldste avbarna kan få en tid han skal legge seg på (eksempel midnatt) slik at dere har litt venninnetid etterpå også uten barn.

Dersom hun fortsetter slik neste år også, så hadde jeg sagt klart ifra etter noen dager at enten får hun bidra litt mer til fellesskapet eller så får hun reise hjem og ikke er velkommen til noe annet enn kaffebesøk på ettermiddagen.

Anonymous poster hash: 9474e...f0e

[ViljaH]

Selv om en 13-åring har ferie, går det an å si at kl 22 eller 22:30 er det tid for å trekke seg tilbake på rommet, lese en bok el.l., for mamma skal ha voksentid med sin venninne.

Har nettopp vært på besøk med mine på 2 og 5 til en venninne. Barna forventes å oppføre seg pent, og var faktisk mye flinkere til å rydde etter seg enn hjemme. Jeg hjalp til så mye jeg rakk, men det er en del stell med to stk i den alderen, så fikk ikke laget middag osv. Spleiset selvfølgelig på mat. Når de blir bare litt eldre, blir de mindre arbeidssomme og jeg kan gjøre mer generelt arbeid. Har inntrykk av at hun var fornøyd med fordelingen og koste seg.

[Alice123]

Da jeg var tenåring og familien vi var på besøk hos slekt og på turer med mine foreldres venner (type: flere familier gikk sammen og leide hus/leilighet i utlandet), så fikk jeg beskjed om å "gå på rommet" etter kl 22 eller 23 eller hva det nå var, slik at de voksne fikk ha voksentid sammen. Der og da syntes jeg det var litt kjipt, men nå som jeg selv er voksen, forstår jeg mine foreldre utrolig godt! Det er ikke det samme å ha en god samtale over et glass vin, mens en 12-13 åring sikker og hører på