Henting i barnehagen

[AnonymBruker]

Da har datteren min på 3,5 år begynt i barnehage igjen etter litt ferie, og hun trives veldig godt der. Men vi falt fort tilbake til gamle vaner, slik det var før ferien, med at hentingen er så vanskelig. Så fort jeg kommer inn porten, løper hun enten fra meg, eller overser meg totalt. Når jeg kommer for å hente, lar jeg henne avslutte det hun holder på med, mens jeg f.eks går inn å henter tingene hennes imens. Når jeg da kommer ut igjen, vil jeg at hun skal være klar til å gå. Men det er hun aldri. Det ender med at jeg må lokke henne ut eller bære henne mens hun skriker/slår, det må i alle fall masse overtalelse til!
Det hender en sjelden gang at en av de ansatte prøver å hjelpe til, ved å si "skal vi løpe om kapp til porten?" eller "vi ses i morgen igjen!" og det pleier å hjelpe når det kommer fra noen andre enn meg.

Jeg føler heller ikke at det skal være nødvendig å "bestikke" barnet sitt for å få det med hjem heller. Som f.eks når mormor er med å henter, er det lett å få henne med hjem. Eller om vi passer hunden til ei venninne av meg. Eller om vi en sjelden gang skal på kino etter barnehagen, er det også lett. Eller om jeg enda sjeldnere har kjøpt en overraskelse til henne som venter hjemme, osv.

Jeg har prøvd å snakke litt med henne om det hjemme, om hva jeg forventer når jeg kommer for å hente henne. At det ikke skal være noen sure miner når mamma kommer, at når mamma sier at "nå må vi gå hjem", så må vi faktisk gå hjem og at alle barna må hjem på ettermiddagen og spise middag og se barne-tv og komme tilbake neste dag.

I tillegg tar vi buss, og har hatt litt problemer der også, ift. at hun ofte ikke oppfører seg inne på bussen eller bruker veldig lang tid på å gå av når bussen stopper. Igår var hun derimot veldig flink, og da roset jeg henne veldig mye etterpå for god oppførsel i håp at det fortsetter sånn. Hadde håpet på fremgang ved henting også, slik at jeg rose henne opp i skyene da og.

Hvordan går hentingen for dere? Og hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen?

Anonymous poster hash: 66b01...206

[AnonymBruker]

Stort sett går det veldig fint, selv om min også av og til sier at h*n vil leke mer i barnehagen. Men da er det som regel bare å si at vi må hjem for å lage middag, eller at barnehagen snart stenger og da kan ikke vi være der.

Hvordan snakker du med barnet når du møter det igjen? Tror du det ser usikkerheten din? Det er viktig å ikke stille spørsmål til barnet når barnet ikke egentlig har en reel valgmulighet. Må heller si "nå skal vi hjem og lage middag" i stedet for at "skal vi gå hjem og lage middag?". Det er viktig.

Anonymous poster hash: cc112...13c

[AnonymBruker]

Stort sett går det veldig fint, selv om min også av og til sier at h*n vil leke mer i barnehagen. Men da er det som regel bare å si at vi må hjem for å lage middag, eller at barnehagen snart stenger og da kan ikke vi være der.

Hvordan snakker du med barnet når du møter det igjen? Tror du det ser usikkerheten din? Det er viktig å ikke stille spørsmål til barnet når barnet ikke egentlig har en reel valgmulighet. Må heller si "nå skal vi hjem og lage middag" i stedet for at "skal vi gå hjem og lage middag?". Det er viktig.

Anonymous poster hash: cc112...13c

Det har jeg tatt meg selv i å gjøre mange ganger, det at jeg stiller spørsmål istedet for å si hva vi skal.

Jeg vet derimot ikke hvordan hun oppfatter meg når jeg kommer. Jeg pleier å gå å se litt på hva hun holder på med, før jeg spør om hun skal bli med inn å hente sekken. Da sier hun "jeg vil leke mer", hvorpå jeg sier at " da går jeg inn å henter sekken, også går vi når mamma kommer ut igjen." Men da begynner overtalelsen.

Jeg og barnefar er ikke sammen, men de gangene han henter, har han innrømt ovenfor meg at han har hentet henne sent, bare fordi hun er letter eå få med hjem dess mindre barn det er igjen i barnehagen.. Det hjelper jo ikke akkurat meg.

Anonymous poster hash: 66b01...206

[Millimani]

Det har jeg tatt meg selv i å gjøre mange ganger, det at jeg stiller spørsmål istedet for å si hva vi skal.

Jeg vet derimot ikke hvordan hun oppfatter meg når jeg kommer. Jeg pleier å gå å se litt på hva hun holder på med, før jeg spør om hun skal bli med inn å hente sekken. Da sier hun "jeg vil leke mer", hvorpå jeg sier at " da går jeg inn å henter sekken, også går vi når mamma kommer ut igjen." Men da begynner overtalelsen.

Jeg og barnefar er ikke sammen, men de gangene han henter, har han innrømt ovenfor meg at han har hentet henne sent, bare fordi hun er letter eå få med hjem dess mindre barn det er igjen i barnehagen.. Det hjelper jo ikke akkurat meg.

Anonymous poster hash: 66b01...206

Viktig å ikke stille ledende spørsmål ja, men heller være bestemt og si at "nå skal vi hjem". Du kan også si at "jeg går inn og henter sekken din". Kanskje løsninga for deg er å hente senere, er det noe i veien med det? Eller kan du si at "(den og den) venninna di blir henta snart/har blitt henta nå, så nå må du hjem også".

[Pialill]

Du kan ikke ta det opp med peronalet i barnehagen da? Så lenge de er klar over problematikken og at du faktisk setter pris på litt hjelp er det lettere for de å blande seg. Det kan være nok at de hjelper i en periode for å komme ut av den litt fastlåste hentesituasjonen dere er i nå.

Det er faktisk foreldre som ikke vil at personalet skal hjelpe og gjøre "foreldrenes oppgave" etter de har kommet, derfor er det greit å ta opp meg pedagogisk leder eller primærkontakten til barnet ditt

[AnonymBruker]

Det er i hvert fall positivt at de trives så godt i barnehagen at de ikke vil hjem

Anonymous poster hash: 9adf9...4d7

[captiva]

Snakk med personalet, be de om hjelp en stund når det funker at de er litt drahjelp. Jeg jobber selv i bhg og det er ikke så lett å bry seg i hentesituasjoner uten tillatelse fra foreldre. (De fleste vil klare seg selv)

Sørg for at du kommer inn med et smil og ikke utstråler usikkerhet. Det er du som bestemmer at nå er bhg dagen slutt og hun skal hjem. Ikke gi henne noen valg. Tål litt skrik og bråk, om du er bestemt skjønner hun nok fort at det ikke hjelper. At du bestemmer i den situasjonen, ikke henne.

Jeg ville ikke lokket eller bestukket henne med noe for å få henne med, alle må hjem fra bhg hver dag og ferdig med det

[minister-mio]

Jeg er enig i at bestikkelser og overtaling ikke er bra og at å rose henne når hun gjør det bra er viktig.

Minn henne på da hun gjorde det bra og inngå en avtale om at det er sånn dere skal gjøre det.

[AnonymBruker]

Det har jeg tatt meg selv i å gjøre mange ganger, det at jeg stiller spørsmål istedet for å si hva vi skal.

Jeg vet derimot ikke hvordan hun oppfatter meg når jeg kommer. Jeg pleier å gå å se litt på hva hun holder på med, før jeg spør om hun skal bli med inn å hente sekken. Da sier hun "jeg vil leke mer", hvorpå jeg sier at " da går jeg inn å henter sekken, også går vi når mamma kommer ut igjen." Men da begynner overtalelsen.

Jeg og barnefar er ikke sammen, men de gangene han henter, har han innrømt ovenfor meg at han har hentet henne sent, bare fordi hun er letter eå få med hjem dess mindre barn det er igjen i barnehagen.. Det hjelper jo ikke akkurat meg.

Anonymous poster hash: 66b01...206

Når jeg henter min så smiler jeg alltid til h*n og sier hei på en begeistret måte. Sørger for å få blikk-kontakt. Åpner gjerne opp armene mine slik at det kan komme til meg for å få kos. Det er egentlig lenge siden jeg har hatt ordentlige utfordringer med å hente barnet mitt, så dette fungerer fint hos meg i alle fall.

Jeg tror ikke det er lurt at du lar det leke videre for at du skal hente sekken til ditt barn. Si heller til barnet at det skal få lov til å komme tilbake til barnehagen dagen etter for å leke mer. Om mitt barn holder på med en konkret leke med en relativt liten størrelse pleier vi å snakke med personalet slik at den voksne som jobber der kan passe på leken i sin hylle til dagen etterpå.

Om barnet mitt prøver å vri seg litt unna pleier jeg å snakke om at snart skal person x (en av de faste ansatte) skru av lysa og låse barnehagen. Da kommer det ikke til å være noen igjen der, verken barn eller voksne, og det er ikke gøy å leke alene i barnehagen. Man får heller ikke lov til å være i barnehagen når de har stengt og person x må hjem slik at h*n kan få middag. Prøv å snakke om det til ditt barn, så kan det hende det hjelper. Hilsen AB 11:53.

Anonymous poster hash: cc112...13c

[Sushi]

"Nå skal vi gå. Vil du gå selv eller skal jeg bære deg?" pleier å funke her. Men det forutsetter at jenta di også er en sånn som vil gjøre alt selv.

[Vera Vinge]

Jeg tror det er lurt å være blid og entusiastisk, men bestemt. Og så har jeg god erfaring med å høre hva han holder på med og uttrykke at det ser kjempegøy ut, eller noe sånt.

Nå er ikke dette et problem vi pleier å ha, men de gangene det skjer, pleier jeg å si at jeg går inn og henter tingene og når jeg kommer tilbake, må han avslutte og så skal vi dra. Vil han ikke da, prøver jeg å lede oppmerksomheten bort fra at han ikke vil med at kanskje han kan gi en ansatt hadekos, pirre nysgjerrigheten hans ang noe jeg så nede i veien (ofte gravemaskin her) eller spørre om han skal gå selv eller bæres. Funker ikke dette, tar jeg ham under armen. Det fører gjerne til vill hyling, men da blir det sånn. Jeg prøver helst andre ting, men diller ikke i evigheter.

Her oppstår for øvrig dette problemet hvis barnet er sånn ganske sliten, men ikke utmattet. Da kan han bli litt sånn rampete, men er han utkjørt ber han sørgmodig om å få dra hjem. I slike perioder har jeg hentet tidligere neste dag, og da oppstår aldri det problemet. Jeg merker mao at han er lettest å hente enten tidlig eller sent (og her er det stort sett tidlig nå som jeg er i perm, men det var jo selvsagt mer utfordrende da jeg var i jobb).

[AnonymBruker]

"Nå skal vi gå. Vil du gå selv eller skal jeg bære deg?" pleier å funke her. Men det forutsetter at jenta di også er en sånn som vil gjøre alt selv.

Ja, det er en ganske grei teknikk, men noen ganger utløser det ett raserianfall også. Hvis jeg sier " skal du gå selv eller skal jeg bære deg?" Så må jeg gå mot henne, og hvis det ender med at jeg må løfte henne opp, blir hun gjerne helt vill og kaller meg dum, før jeg til slutt setter henne ned å hun går selv.

Anonymous poster hash: 66b01...206

[AnonymBruker]

Når jeg henter min så smiler jeg alltid til h*n og sier hei på en begeistret måte. Sørger for å få blikk-kontakt. Åpner gjerne opp armene mine slik at det kan komme til meg for å få kos. Det er egentlig lenge siden jeg har hatt ordentlige utfordringer med å hente barnet mitt, så dette fungerer fint hos meg i alle fall.

Jeg tror ikke det er lurt at du lar det leke videre for at du skal hente sekken til ditt barn. Si heller til barnet at det skal få lov til å komme tilbake til barnehagen dagen etter for å leke mer. Om mitt barn holder på med en konkret leke med en relativt liten størrelse pleier vi å snakke med personalet slik at den voksne som jobber der kan passe på leken i sin hylle til dagen etterpå.

Om barnet mitt prøver å vri seg litt unna pleier jeg å snakke om at snart skal person x (en av de faste ansatte) skru av lysa og låse barnehagen. Da kommer det ikke til å være noen igjen der, verken barn eller voksne, og det er ikke gøy å leke alene i barnehagen. Man får heller ikke lov til å være i barnehagen når de har stengt og person x må hjem slik at h*n kan få middag. Prøv å snakke om det til ditt barn, så kan det hende det hjelper. Hilsen AB 11:53.

Anonymous poster hash: cc112...13c

Jeg lar henne ikke fortsette å leke, men avslutte det hun holder på med. Jeg kan nesten ikke brase inn å rive henne vekk fra leken heller. Men ellers tar jo alt sin tid. Jeg kommer også inn smilende med ett begeistret 'hei' og håper på klem.

Idag skjedde det noe helt merkelig. Når jeg kom inn porten idag, ropte hun 'mamma!' og kom løpende mot meg og ble med inn å hentet sekken uten at jeg trengte å spørre engang. Jeg roste henne masse etterpå og hele veien hjem. Spennende å se om det fortsetter

- TS

Anonymous poster hash: 66b01...206

[Sushi]

Ja, det er en ganske grei teknikk, men noen ganger utløser det ett raserianfall også. Hvis jeg sier " skal du gå selv eller skal jeg bære deg?" Så må jeg gå mot henne, og hvis det ender med at jeg må løfte henne opp, blir hun gjerne helt vill og kaller meg dum, før jeg til slutt setter henne ned å hun går selv.

Anonymous poster hash: 66b01...206

Skjønner. Da må du kanskje bare gjennomføre og bære henne helt ut av barnehageområdet? Og så prate om det utenfor, at når mamma sier at vi skal gå så skal vi gå.

Støtter ellers de andre forslagene fra Vera Vinge. Hvis dette er et stort problem så ville jeg vært superstreng i en periode framover. Klare beskjeder og lite dill og dall, men selvsagt en vennlig tone.

Hilsing og kommentarer på hva barnet driver med først, og så noe sånt:

- Men nå skal vi dra hjem/gå til bussen!

- Men jeg vil leke meeeer!

- Du kan leke mens jeg henter sekken din, men når jeg kommer tilbake så skal vi gå.

*kommer tilbake*

- Nå skal vi gå!

- Neeeeei

*bære barnet ut*

Basert på egen erfaring så vil barnet etterhvert bli med når du kommer tilbake uten krangling, hvis du klarer å være konsekvent. Men klart, jenta di kan reagere annerledes, jeg kjenner jo ikke henne.