Har lyst til å gifte meg, men tør ikke å fri

[pepsine]

Huff, det der høres sikkert helt teit ut. Men sånn er det.. Jeg som ALDRI skulle gifte meg *sukk*

For 1 1/2 år siden møtte jeg samboern min. Jeg ble fort klar over at dette var mannen for meg. Vi flyttet sammen så og si med en gang. Forlovet oss etter 4 1/2 mnd. og prøver nå å få barn.

Jeg føler at det er på tide at vi tar skrittet videre nå, gifter oss. Vi er tross alt 31 og 38 år.

Ikke ønsker jeg meg noe stort bryllupp med pomp og prakt. Jeg kunne rett og slett tenke meg og gjøre det i København, bare med sønnen min på 9 år tilstede. Så får vi heller ta en liten middag med familien hans og evt. forlovere når vi kommer hjem.

Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre for å få han til å fri. Da vi ble sammen sa han at han håpet å kunne gifte seg etter hvert. Men når sa han jo ikke noe om. Hvordan synes dere jeg skal gå frem med dette ønsket mitt????? Eller synes dere kanskje jeg skal la det ligge?

[Gjest Poirot]

???

Dere er jo forlovet, trenger man å fri da?

Hva med å spørre om dere snart kan begynne å planlegge hvordan det skal gjøres?

[Gjest Madam Felle]

Snakk med han om hva du ønsker. Eller rett og slett vis han det du har skrevet her inne.

[Gjest MrsL]

Siden dere allerede er forlovet så er det jo noen som har fridd er det ikke?

Da ville jeg satt i gang en samtale om hvor, når, hvordan?

[Bokalven]

Siden dere allerede er forlovet så er det jo noen som har fridd er det ikke?

Ikke nødvendigvis.

Vi er forlovet, men ingen fridde.

[pepsine]

Da vi forlovet oss var det mer av den grunn at vi ønsket å gjøre forholdet vårt alvorligere..... At man forlover seg trenger ikke nødvendigvis å bety at man skal gifte seg..

[Bokalven]

Da vi forlovet oss var det mer av den grunn at vi ønsket å gjøre forholdet vårt alvorligere..... At man forlover seg trenger ikke nødvendigvis å bety at man skal gifte seg..

Sånn var det for oss først også.

[Gjest Anonymous]

Da vi forlovet oss var det mer av den grunn at vi ønsket å gjøre forholdet vårt alvorligere..... At man forlover seg trenger ikke nødvendigvis å bety at man skal gifte seg..

Hva er vitsen da :klø:

Hvordan gjør de forholdet mer seriøst og være forloved hvis man ikke skal gifte seg :klø:

[AugustBrud'04]

Da vi forlovet oss var det mer av den grunn at vi ønsket å gjøre forholdet vårt alvorligere..... At man forlover seg trenger ikke nødvendigvis å bety at man skal gifte seg..

Å? Trodde forlovelse betød en enighet om å gifte seg en gang i fremtiden jeg..

[~sikka~]

Å? Trodde forlovelse betød en enighet om å gifte seg en gang i fremtiden jeg..

Jepp jeg også - for noe latterlig å bare forlove seg bare for å gjøre det.

[Gjest MrsL]

Å forlove seg betyr jo at man skal gifte seg. Og da er det vel bare å finne ut sammen når man vil gifte seg. Hvordan det skal skje og hvor det skal skje.

[pepsine]

Mulig du mener det...men vet du.. det er ikke latterlig i det hele tatt.... Vi har vel forskjellige måter å se det på alle sammen. Som feks. at noen skal gifte seg i kirken med stort kalas etterpå, koste hva det koste vil. Mens noen drar til utlandet og gjør det stille og rolig...

At man forlover seg kan bety så mangt. Ringen er vel et symbol på at vi elsker hverandre og vil dele livet sammen. Ingen av oss nevnte noe om å gifte oss....

[Gjest MrsL]

Jeg mener ikke at det er latterlig å forlove seg uten at noen har fridd, men jeg trodde det var ett frieri at man forlovet seg.

Når man forlover seg er det jo at man lover å gifte seg med hverandre og det ligger jo ett frieri i det, gjør det ikke?

[Gjest Poirot]

Da vi forlovet oss var det mer av den grunn at vi ønsket å gjøre forholdet vårt alvorligere..... At man forlover seg trenger ikke nødvendigvis å bety at man skal gifte seg..

Det var min brors grunn til å forlove seg også. Da han var 17.

[Gjest Poirot]

At man forlover seg kan bety så mangt. Ringen er vel et symbol på at vi elsker hverandre og vil dele livet sammen. Ingen av oss nevnte noe om å gifte oss....

En ring kan være et symbol på så mangt.

Å forlvoe seg vil si at man ønsker å gifte seg.

[Gjest Lompa]

Det er det jeg også alltid har ment, at forlovelse betyr at man ønsker å gifte seg en gang.

[Gjest Tabby]

Vel slike diskusjoner som dette kommer stadig opp. Noen synes det andre gjør er helt latterlig og "på trynet" men det er ikke noe vits i å gjenta det i det vide og brede vel?

Til Pepsine; Jeg håper du ikke lar være å bruke denne siden selv om du fikk noen slike svar. Alle har sine grunner for å forlove seg. Jeg fridde til min kjære selv, men vi satt ikke datoen før godt over ett år etter selve forlovelsen. For meg var det viktig å vite at han ville gifte seg med meg en gang (og jeg sa i fra at jeg ville bli gift før jeg var 30, så han hadde 7 år på å venne seg til tanken..., Nå ble det ikke mer enn 2 og et halvt år vi vil være forlovet men....)

Snakk med forloveden din, si at du føler deg moden for å gifte deg med ham, spør hva han føler. Er det nødvendig for en av dere å fri vil vel det komme frem da? Kanskje har han veldig lyst til det?

Da vi satt datoen spurte jeg bare sambo om når han ville gifte seg. Sommeren 2005 sa han. Ok når på sommer sa jeg da. Nå ble det fremskyndet til nyttårsaften som kommer nå av forskjellige grunner men det var greit for ham det. Men altså ingen rosenrød romantisk opplevelse å sette datoen her, bare en samtale for å bli enige. Vi var faktisk ute og kjørte da jeg spurte ham. Så det trenger ikke å være så vanskelig, man må bare være ærlige og si det som man føler er riktig og være åpen for det den andre vil også.

Jeg ønsker deg lykke til i hvert fall.

[Gjest anonda]

Forlovelse inngår man når man frir,å forlove seg i hytt og vær uten tanke på ekteskap er bare tull.Forlovelse er fra gammelt av prøvetiden før ekteskapet,etter min mening bør man så nogenlunde ha bestemmt bryllupsdatoen. Bare se på de kongelige de gjør det på riktig måte. Tidliger ble forlovelse kunngjort i aviser ,ser noen gjør det nå også det er bra.

[Gjest Gjest]

Huff, det der høres sikkert helt teit ut. Men sånn er det.. Jeg som ALDRI skulle gifte meg *sukk*

For 1 1/2 år siden møtte jeg samboern min. Jeg ble fort klar over at dette var mannen for meg. Vi flyttet sammen så og si med en gang. Forlovet oss etter 4 1/2 mnd. og prøver nå å få barn.

Jeg føler at det er på tide at vi tar skrittet videre nå, gifter oss. Vi er tross alt 31 og 38 år.

Ikke ønsker jeg meg noe stort bryllupp med pomp og prakt. Jeg kunne rett og slett tenke meg og gjøre det i København, bare med sønnen min på 9 år tilstede. Så får vi heller ta en liten middag med familien hans og evt. forlovere når vi kommer hjem.

Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre for å få han til å fri. Da vi ble sammen sa han at han håpet å kunne gifte seg etter hvert. Men når sa han jo ikke noe om. Hvordan synes dere jeg skal gå frem med dette ønsket mitt????? Eller synes dere kanskje jeg skal la det ligge?

Dere er jo allerede forlovet da ligger det i kortene at dere skal gifte dere.

Han burde skjerpe seg å fri snart. Det er mannens oppgave å fri! Det bør han forstå

[Kitsune]

Hvis en forlovelse ikke betyr at man skal gifte seg med hverandre, så trenger vel heller ikke du å sitte å vente på at mannen skal begynne med planleggingen av bryllupet?

Jeg synes det høres helt merkelig ut at man er forlovet, men ikke skal gifte seg. Det er jo nesten som å bare gå gravid, men aldri skal føde..