Til Hasse... Igjen.

[Gjest Trist]

" So hard to move on...

Still missing what's gone..

Still life carries on and on

and on

and on....

Did I dream this believe-

Or did I believe this dream......

When will I find relieve...

I grieve......... "

* Peter Gabriel *

Vel.. Så kom du tilbake... Men nok engang måtte du dra, nok en gang ble vi revet vekk fra hverandre.

Fikk mailen din.... Har lest den mange ganger. Den var utrolig fin, for første gangen på lenge ble isen i magen erstattet med noe annet - kanskje glede, kanskje frykt, kanskje sorg...

Jeg vet ikke inn eller ut av noe for tiden. Det var så utrolig godt å snakke med deg igjen, men det var også veldig veldig vondt.

Du sa jeg var taus blitt... Det stemmer kanskje litt, men mesteparten av tausheten min skyldtes nok at jeg hadde en klump på størrelse med en vannmelon i halsen, og det kan sinke konversasjonen litt.... Pluss at jeg ikke helt hadde planlagt det jeg ville si, har jo tenkt det om og om og om igjen i hodet mitt men når det først gjelder - da strekker bare ikke ordene til....

Du sa du aldri helt kom innpå meg... Det var det du gjorde. Da jeg ikke klarte å holde ting på avstand fikk jeg panikk, jeg flyktet, jeg er feig, klarer ikke annet enn å løpe som pokker når jeg mister kontroll. Og jeg er IKKE stolt av det... Det er definitivt min svakeste side, min ømmeste tå, frykten for å være sårbar kombinert med den fordømte stoltheten min er en pest.... Og jeg er veldig veldig lei for det.

Jo hardere jeg prøver å forandre meg, jo vanskeligere blir det.

Jeg vet ikke om du forstår. Jeg vet ikke om noen noensinne vil forstå.

Jeg går to skritt frem og fire tilbake, jeg kjemper, jeg seirer, men jeg taper.

Alt er forandret. Det er så mye jeg ikke vet, det er så mye du ikke vet, det er så mye å vinne, så mye å tape.

Jeg har savnet, mimret, lengtet, grått, tenkt tilbake.

Men jeg har visst at avgjørelsen min forandret alt for alltid. Ingenting vil bli som det var.

Jeg har forandret meg.... Tror jeg. Jeg har ikke lenger så lett for å glede meg over ting, jeg er for opphengt i fortiden til å kunne nyte nåtiden og til å kunne se fremover.

Et eller annet sted langs veien la jeg igjen livsgnisten.

Du fikk meg til å tenke da du sa du savnet smilet mitt....

Jeg savner å smile....

Det har vært noen tøffe måneder.

Å svelge unna det som gjør vondt, å blunke vekk tårer hele tiden bare man hører en låt, kjenner en duft, ser en stjerne, tenker en tanke....

Og lyve for verden og ikke minst for en selv...

Snublet en dag over et ganske fancy ord....: Selvbedrag...

Sa meg ganske mye, sier meg fortsatt endel, ligger og lurer i bakhodet hver gang jeg ser meg selv i speilet.

Ååååå....

Tenker tilbake... På de utallige nettene jeg lå og så på deg mens du sov, hørte deg puste, kjente varmen fra deg.

Hadde så mange mareritt, drømte så ofte at du forlot meg, at jeg mistet deg... Gråt så fælt i søvne, våknet av at jeg nesten hatet deg for at du kunne finne på å gjøre noe sånt mot meg i drømmene mine.

Men så krøp jeg tett inntil deg, holdt rundt deg, gjemte ansiktet i halsgropen din....

Og sakte men sikkert pleide marerittet å slippe tak, jeg kunne sovne trygt for så å våkne til nok en ny, herlig dag med den jeg elsket.

Men nå....

Nå er det motsatt.... Jeg drømmer at vi er sammen, jeg drømmer at vi smiler, ler, løper barbente på lunken asfalt med blomster rundt halsen og lykke i øynene... Og jeg våkner med et rykk.... Våkner til den forferdelige viten om at lenger fra sannheten kan man ikke komme, våkner til ensomheten, tomheten, tristheten : virkeligheten....

Og jeg skjønner virkelig hva de mener når de sier at det kjennes ut som om hjertet brister...

For hver drøm jeg har om deg åpnes et nytt sår Hasse....

Og jeg er snart ikke annet enn et stort vandrende, blødende, lidende ÅPENT sår.

Kom tilbake....

Mina savner deg :cry:

[Gjest Tristessa]

Stakar vennen... Det skal jammen ikke være lett alltid...

Fikk meg til å tenke nå. Kan ikke gjøre noe annet enn å håpe at det går bedre med deg!

Masse trøsteklemmer,

[Angel]

hmmmmm.....

Får ikke håpe dette var til MIN HASSE!!!...mannen min er svensk og heter Hans (Hasse)

Fikk nesten panikk da jeg så innlegget..hehe..

(han er nemlig av og til innom)

[aniM]

Ånei, Angel... Han er nok ikke din mann. Han er min.

Eller.... VAR.....