Avstandsforhold: Hvorfor bestiller han ikke flybilletter?

[AnonymBruker]

Hei.

Huker av på anonym da jeg synes dette nesten er en flau problemstilling og kanskje i for stor grad et i-landsroblem.

Kjæresten og jeg har et avstandsforhold som utover høsten blir et samboerskap når han flytter til Oslo. Vi har vært sammen over ett år - noe av tiden har vi bodd sammen hos han, resten som avstadsforhold.

Forholdet er godt og trygt nå, men vi hadde litt problemer i våres.

Problemet er at han ikke gidder å bestille flybilletter for å komme å se meg. Jeg følger med på prisene og de blir bare vokser. Han har en ganske bra jobb, men har også hatt mye utgifter i forbindelse med bil og oppussing.

Jeg har ingen penger da jeg har vært student, men har i det minste bestilt billetter for å se han en langhelg i høstferien. Betalte med kredittkort, men får første lønning i august, så det løser seg. Vil se han mye mer, men de første par månedene i ny jobb blir så hektiske at jeg er redd jeg ikke får kommet meg bort mer. Ville bestille en tur til, om en måned, men gidder ikke når han viser null engasjement. Har minnet han på det tre ganger nå, og han har lovet å bestille to lørdager på rad. Det skjer jo ingenting.

Han gjorde også dette forrige sommer og da endte vi opp med å ikke se hverandre på syv uker fordi han aldri fikk ut fingeren. Han lovte da at det aldri skulle skje igjen.

Jeg blir så skuffet over dette. Vi har et par dager sammen nå, men sliter med å nyte disse da han tydeligvis ikke tenker på å se meg igjen etter dette.

Skal jeg fortsette å mase? Eller skal jeg bare la han måtte punge ut med flere tusen fordi han har vært for treg til å bestille noen tur? Han lærer jo tydeligvis ikke og jeg er lei av å alltid være organisatoren og den som maser. Samtidig orker jeg ikke 8 uker avstand. Da er det heller nesten sånn at jeg vil ha et åpent forhold.

Beklager at jeg syter, men akkurat nå i dag er dette et reelt problem for meg.

Anonymous poster hash: 68067...622

[Pottepalme]

Du må nesten spørre han.

[AnonymBruker]

Vel, dere må nesten bare prate om det.

Men det hele koker nok ned til dette spørsmålet: Er det ok for deg at det er helt ok for han å ikke se deg på flere måneder? Og dersom det ikke er ok, hva ønsker du å gjøre med det?

Anonymous poster hash: 95d0c...7ed

[AnonymBruker]

Vi snakker sammen om det meste og har egentlig god kommunikasjon. Og nei, det er jo egentlig ikke greit for meg at det tilsynelatende er så ok for han å ikke se meg på så lenge. Jeg sier tilsynelatende fordi han bryr seg, men har vanskelig for å forstå konsekvenser av det han gjør/ikke gjør før han sitter i det. Og da skal jeg love deg at han er lei seg. Jeg driter litt i at han blir lei seg, for å være ærlig, da det påvirker meg minst like mye. Vi har allerede etablert at vi har ulike behov, og det er ikke problemet. Problemet er at han rett og slett ikke holder det han lover og at han har hukommelse som en gullfisk (hans ord).

Men skal jeg ta kampen og være masekjerringa når det ikke faller meg naturlig, eller risikere at vi vokser fra hverandre i høst fordi vi ikke får noe tid sammen? Jeg har et stort behov for fysisk nærhet i forhold og har vært nære ved å kaste inn hånkledet flere ganger allerede pga avstand.

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

Du må jo spørre ham?

Anonymous poster hash: 4a695...9e9

[Gjest Eurodice]

Det inntrykket jeg sitter med etter å ha lest ditt innlegg, er at mannen ikke er særlig interessert. Det at du stadig maser, virke vel også avtennende. Du legger mer i dette forholdet enn han gjør, er jeg redd.

[Pottepalme]

Vi snakker sammen om det meste og har egentlig god kommunikasjon. Og nei, det er jo egentlig ikke greit for meg at det tilsynelatende er så ok for han å ikke se meg på så lenge. Jeg sier tilsynelatende fordi han bryr seg, men har vanskelig for å forstå konsekvenser av det han gjør/ikke gjør før han sitter i det. Og da skal jeg love deg at han er lei seg. Jeg driter litt i at han blir lei seg, for å være ærlig, da det påvirker meg minst like mye. Vi har allerede etablert at vi har ulike behov, og det er ikke problemet. Problemet er at han rett og slett ikke holder det han lover og at han har hukommelse som en gullfisk (hans ord).

Men skal jeg ta kampen og være masekjerringa når det ikke faller meg naturlig, eller risikere at vi vokser fra hverandre i høst fordi vi ikke får noe tid sammen? Jeg har et stort behov for fysisk nærhet i forhold og har vært nære ved å kaste inn hånkledet flere ganger allerede pga avstand.

Anonymous poster hash: 68067...622

Masekjerring? Han må jo tåle at du spør.

Endret 5. august 2014 av Pottepalme

[AnonymBruker]

Kjæresten min er også sånn. HELT elendig på å huske ting og å få de gjort. Det eneste som hjelper er å mase hull i hodet på han, da blir det gjort. Mulig kjærestene våre er forskjellige, men du får prøve om du ikke vil spørre han om det. Ikke si "hvorfor bestiller du ikke? vil du ikke se meg oftere?", for da tenker han seg om. Vil han virkelig se deg? Om du overtenker, ikke del det med han, da begynner han å overtenke enda mer. Jeg maser hull i hodet på kjæresten til han gjør det, og han sier det ikke er irriterende, han trenger noen spark bak Det er nok bare sånn mannfolk er, de glemmer alt, sier de skal gjøre ting, men gjør det ikke. Jeg og kjæresten har en ordning om at vi drar annenhver gang, og hvis vi ikke gjør det, betaler vi annenhver gang. Feks, han kommer til meg i juni, jeg kommer til han i juli, han kommer til meg i august. Eller, jeg kommer til han alle månedene og han betaler annenhver.

Si til han at billettene blir dyrere og dyrere og at han må bestille NÅ om han vil se deg. Ring han og si det, og ikke legg på før han gjør det Det hjelper å være litt masete og bestemt når det gjelder sånne ting, så lenge du ikke maser om så mye andre ting som faktisk er irriterende

Anonymous poster hash: a5d34...3d3

[AnonymBruker]

Masekjerring? Han må jo tåle at du spør.

Joda, og han gjør det, men det er slik jeg føler meg. Er lei av å være den som må organisere slik at vi får sett hverandre. Han har hatt mer å gjøre enn meg mens jeg var student, men nå begynner jeg i ny jobb og har ikke tid til å passe på at slike ting blir gjort.

Å skylde på at han er mann, som mange gjør, faller heller ikke i god jord hos meg da jeg har vokst opp med en far som er den mest pålitelige personen jeg kjenner. Han har aldri utsatt en ting - han bare får det gjort. Er han redd for å glemme noe, skriver han det ned i "boka" si og gjør det dagen etter.

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

Det inntrykket jeg sitter med etter å ha lest ditt innlegg, er at mannen ikke er særlig interessert. Det at du stadig maser, virke vel også avtennende. Du legger mer i dette forholdet enn han gjør, er jeg redd.

Hadde dette vært for noen måneder siden ville jeg nok sagt at du har helt rett. Nå, derimot, er det noe annet som er problemet. Interessen for meg er helt klart der, men handlekraften er fraværende. Forstår ikke hva som foregår oppe i hodet hans og får heller ikke noe svar når jeg spør.

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

TS de to innleggene over

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

Joda, og han gjør det, men det er slik jeg føler meg. Er lei av å være den som må organisere slik at vi får sett hverandre. Han har hatt mer å gjøre enn meg mens jeg var student, men nå begynner jeg i ny jobb og har ikke tid til å passe på at slike ting blir gjort.

Å skylde på at han er mann, som mange gjør, faller heller ikke i god jord hos meg da jeg har vokst opp med en far som er den mest pålitelige personen jeg kjenner. Han har aldri utsatt en ting - han bare får det gjort. Er han redd for å glemme noe, skriver han det ned i "boka" si og gjør det dagen etter.

Anonymous poster hash: 68067...622

Mennene jeg kjenner er slik, faren din er muligens bare et unntak. Faren min, kjæresten min, søsteren min sin kjæreste og mange, mange fler jeg kjenner er slik som menn flest; glemmer alt. Muligens kjæresten din også er slik, det spørs jo hvordan han er i andre situasjoner.

Anonymous poster hash: a5d34...3d3

[Gjest Eurodice]

Mennene jeg kjenner er slik, faren din er muligens bare et unntak. Faren min, kjæresten min, søsteren min sin kjæreste og mange, mange fler jeg kjenner er slik som menn flest; glemmer alt. Muligens kjæresten din også er slik, det spørs jo hvordan han er i andre situasjoner.

Anonymous poster hash: a5d34...3d3

At mange menn "glemmer", er nok i vissheten om at andre (partneren) holder styr på organisering, avtaler osv.

[AnonymBruker]

Mennene jeg kjenner er slik, faren din er muligens bare et unntak. Faren min, kjæresten min, søsteren min sin kjæreste og mange, mange fler jeg kjenner er slik som menn flest; glemmer alt. Muligens kjæresten din også er slik, det spørs jo hvordan han er i andre situasjoner.

Anonymous poster hash: a5d34...3d3

Ok, ser poenget ditt. Faren min er muligens ganske spesiell og har lært meg mye. Allikevel er jeg lei av den ansvarsfraskrivelsen som skjer i forhold til kjønnene. Som for eksempel at jeg som kvinne ikke kan noe for min irrasjonelle tankegang eller at jeg er overfølsom. Joda, østrogenet og hjerneanatomien min gjør kanskje at jeg har en tendens til å være slik, men jeg har da likevel kontroll over eget hode og handling? Å ta seg sammen bør alle klare å få til. Glemmer man ting, skriver man det ned. Er man følsom, bruker man litt tid på å formulere seg i diskusjoner, osv osv.

TS

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

Bestill billettene du da vel, og be han overføre til deg igjen?

Anonymous poster hash: a327a...c7c

[AnonymBruker]

At mange menn "glemmer", er nok i vissheten om at andre (partneren) holder styr på organisering, avtaler osv.

Det er slik jeg også tenker.

Jeg har egentlig bestemt meg for å bare la han seile sin sjø nå. Håper selvfølgelig at han får ut fingeren, men dersom han ikke gjør det har jeg ikke tenkt til å gi han så mange flere sjanser. Dette med billetter har skjedd tre ganger nå.

Jeg flytter hjem til familie, venner, en jobb, og et etablert nettverk, så jeg skal alltids klare å holde meg opptatt. Hvis han vil gjøre en innsats, så er jeg der med åpne armer, men dersom det ikke skjer noe i løpet av denne uka kommer jeg til å be om et åpent forhold. Jeg har tidligere lagt ut følere om dette og da sa han at han ville gi meg det, men samtidig ikke involvere seg med noen selv. Han ville vente på meg, sa han.

Jeg er lei av å gjøre "jobben" og synes han nå kan ta i et tak. Aldri i verden om jeg ender opp som damene som maser hull i hodet på gubbene sine der de sitter foran TVen. Hell no! Jeg er 27 og har fortsat mange muligheter foran meg.

Takk til alle som tok seg tid til å svare!

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

TS

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

Bestill billettene du da vel, og be han overføre til deg igjen?

Anonymous poster hash: a327a...c7c

Har tenkt tanken mange ganger, men det er i bunn og grunn ikke min jobb. Han får trå til litt om han vil se meg. Hvis ikke, så er det garantert andre som i framtiden vil. Føler at jeg har gjort nok, og gidder ikke dette tullet og ansvarsfraskrivelsen fordi han er en stakkars mann. TS

Anonymous poster hash: 68067...622

[AnonymBruker]

Har akkurat samme problemet her. Må mase om ALT sikkert 100 ganger før det blir gjort... Er utrolig lei av det, og føler forholdet synger på siste verset omtrent for min del. Tror ikke han oppfatter det slik selv, men han skjønner vel ikke hvor slitsomt det er å måtte tenke på alle tingene man selv må få gjort, for så i tillegg å måtte mase over og ha hengende over seg alt han sier han skal gjøre... men som ikke blir gjort. Min erfaring er at det ikke nytter å ikke si noe heller for å se om det skjer, for det skjer ikke da heller og svaret er som vanlig "oi, sorry.. glemte det... men det skal ikke gjenta seg altså.." Liker ikke å konstant føle meg som en masekjerring/moren hans, men tror faktisk han er så vant til at moren og søstrene ordner opp i alt at han ikke vet bedre.

Er alle menn slik? Eller er det bare noen som er veldig uheldige på dette området?

Anonymous poster hash: 23b38...77c

[AnonymBruker]

Har akkurat samme problemet her. Må mase om ALT sikkert 100 ganger før det blir gjort... Er utrolig lei av det, og føler forholdet synger på siste verset omtrent for min del. Tror ikke han oppfatter det slik selv, men han skjønner vel ikke hvor slitsomt det er å måtte tenke på alle tingene man selv må få gjort, for så i tillegg å måtte mase over og ha hengende over seg alt han sier han skal gjøre... men som ikke blir gjort. Min erfaring er at det ikke nytter å ikke si noe heller for å se om det skjer, for det skjer ikke da heller og svaret er som vanlig "oi, sorry.. glemte det... men det skal ikke gjenta seg altså.." Liker ikke å konstant føle meg som en masekjerring/moren hans, men tror faktisk han er så vant til at moren og søstrene ordner opp i alt at han ikke vet bedre.

Er alle menn slik? Eller er det bare noen som er veldig uheldige på dette området?

Anonymous poster hash: 23b38...77c

Det er slik jeg også har det, ja. Fryktelig irriterende, spesielt siden jeg selv synes jeg er ganske raus og rund i kantene. Nå føler jeg meg som en kjerring mye av tiden. Ikke kult.

Vet at alle menn ikke er slik, da jeg kjenner flere som er organisatorene i sine familier. Dog kan det nok påstås at menn i snitt er dårligere på å huske ting enn kvinner. I hvert fall i samliv. Siden jeg er så raus tenkte jeg at dette da ikke kom til å bli et problem. Men nå har det det.

Finnes det en måte å endre slik adferd på, eller må jeg bare kaste inn håndkledet og finne meg en annen?

TS

Anonymous poster hash: 68067...622