Stesønn uten andre interesser enn pc spill.

[Intiusjon]

Jeg er stemor til en gutt på snart 13 år.

Har han mye alene da far ofte må reise med jobben.

Gutten er så snill som det går ann å bli,omsorgsfull og lett å ha med å gjøre.

Han har vokst opp med mor som er alvorlig psykisk syk,og det endte med at far fikk full omsorg. Mor har annenhver helg og ferie samvær med gutten. Gutten ble lært hjelpesløs av mor,han klarer ikke å finne på noe som helst selv og må også settes i gang og veiledes når det gjelder absolutt alt. Han lekte litt med kamerater da han var mindre, dvs lek som ikke innebar pc, og han var svært sosial. Nå er det kommet dit at han har ingen andre interesser enn pc spill. Vi har regler på hvor mye han kan sitte ved PCen og utenom den tiden ligger han på sofaen å stirrer i taket. Han er og alerede blitt litt overvektig og beveger seg minimalt.

Jeg og far har selfølgelig snakket om dette,snakket med gutten og prøvd alt når det gjelder mat,aktiviteter osv.

Han vasker seg ikke uten at vi sier han må,spiser ikke normal sunn mat uten kamp. Gjør rett og slett ingenting uten å bli bedt om det,og slik har det alltid vært.

Jeg og far tok det opp med han nylig, at han ikke lenger kan ligge på sofaen, at han må finne på noe annet enn pc spill. Presiserte selfølgelig at det er fordi vi er så glade i han og ikke ønsker at han skal ha pc spill som eneste minne fra store deler av barndommen og at å bevege seg så lite er ikke bra for noen.

Jeg er nå alene med gutten,fant han på sofaen igjen,sa at vi jo snakket om dette nylig og at han må finne på noe. Det endte med smelling av dører og surmuling, noe som så godt som aldri har skjedd med han.

Merker jeg er dønn sliten,tom for ideer og ser med gru på de neste årene om jeg blir mye alene med han da og. Innrømmer lett at jeg ikke er flink med barn,frivillig barnløs selv og ikke glad i barn generelt. Men denne gutten har hjertet mitt,han er det barnet jeg har kommet nærmest og er mest glad i av de barna som er i mitt liv. Men er som sagt sliten og frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har noen ideer om en annen taktikk?

Eller bør vi bare "gi opp" å la han spille så mye han vil?

Han har forøvrig adhd diagnose og går på medisiner.

Vil bare guttens aller beste og er så inderlig glad i han.

Men ser at jeg ikke er flink med dette og muligens burde jeg kanskje ikke hatt ansvaret for han i det hele tatt....?

[Euphemia]

Huff.

Smelling med dører kan jo være så enkelt som pubertet, da.

Men han virker...apatisk, ut fra hva du skriver. Dersom du er bekymret, hvorfor ikke ta ham med en tur til fastlege for en prat/sjekk? kanskje det er så enkelt som at medisinene han tar for adhd må justeres?

[Gjest Meeh]

Få han med på organiserte aktiviteter av et eller annet slag. Ballsport, kampsport, fiske, paintball, skytterlag, klatring what not. Med mindre dere bor veldig lite sentralt så finner man noe alle ungdommer kan interessere seg for. Da får han lettere venner, kommer i fysisk aktivitet og har andre ting å fylle dagene med enn spill.

[Gjest]

Kanskje en ide å snakke med noen profesjonelle? Som har erfaring og kunnskaper om hvordan legge til rette eller lage opplegg for å få ting til å fungere littt lettere.

Kan gutten være trist? Skulle medisinene vært regulert?

[AnonymBruker]

Dessverre høres han ut som en relativ normal tenåringsgutt..

Anonymous poster hash: 1bae6...060

[Gjest Coolaid]

Han trenger en aktivitet som gir ham mestringsfølelse. Få ham til å prøve ut noe og sørg for at han går der en del ganger. Det bør være aktiviteter som boksing, kampsport, bryting ol som er individualpreget, men også i en klubb, med flere andre i. Etter hvert vil han bli stolt av seg selv og du får en ny gutt.

[minister-mio]

Husk at pc-spill ikke er en dårlig hobby, bare et problem når det er den eneste. Jeg ville engasjert meg i pc-spillet, spurt om å få prøve og om han kunne lære deg. Prøv å få han med i svømmehallen eller på å gå en tur så han får mosjonert kroppen sin også.

[estrella]

Men ser at jeg ikke er flink med dette og muligens burde jeg kanskje ikke hatt ansvaret for han i det hele tatt....?

Har ikke så mange tilbakemeldinger på resten, men ut i fra ditt innlegg ser jeg ingen grunn til det jeg har sitert over, at du ikke burde hatt ansvaret for han i det hele tatt. Du høres ut som en god omsorgsperson for han, og ja, tenåringsårene kan være grusom, men det betyr ikke at du ikke er flink nok med han.

(Smelling av dører vil nok øke, samme med surmuling, men det er ikke fordi dere feiler som omsorgspersoner, men fordi han er i en alder med masse hormoner, testing av grenser og generelt bare tenåring.)

[Intiusjon]

Takk for alle svar :-)

Jeg har nå sjekket ut skyteklubber i omegn da gutten er veldig inntresert og også flink til å skyte med luftpistol. Han syns det hørtes gøy ut så nå skal jeg få innhentet mer info innen uken er omme :-)

Har veldig vondt av han,denne gutten har gått igjennom mye i løpet av sitt korte liv,og jeg har grått mang en tåre når jeg tenker på fremtiden hans. Hadde en utrolig tøff barndom selv og vet hva det kan føre til i voksen alder. Men det ble avsporing. Takk igjen for svar.

Og ja,må svare den som spurte om medisiner. Han er blitt fulgt nøye opp og fått justert dosen til slik han fungerer best på den. Men,det er bivirkninger med alle medisiner og depresjon er en bivirkning fra ritalin.