Vi er ikke fine sammen

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg er ufattelig overfladisk, og er egentlig flau over å skrive dette. Men tidligere datet jeg en gutt som virkelig var snill, god og en sånn type jeg vil være med. Men jeg er litt stor jente. Ikke kraftig, men jeg er 165 og har former. Han er litt over 170 høy, og virker som han kan ha vært litt seint utviklet for han har ganske "barnslig" utseende. Han er relativt tynn med litt muskler. Når det var bare oss klarte jeg stort sett å overse det og hadde det fint med han. Men blant venner og bekjente var jeg så redd for at folk skulle dømme, at de skulle tenke at jeg så stor ut og at vi ikke passet sammen.. Så til slutt gikk det ikke mer fordi det tæret sånn på selvtilliten min, og jeg ble bare mer og mer opptatt av trening og hva jeg spiste osv.

Noen som har opplevd det samme? Jeg savner han og skulle ønske jeg kunne være med han, men jeg tror ikke jeg klarer det.. Og jeg føler meg så ufattelig slem som bryr meg så mye om noe så ubetydelig.

Anonymous poster hash: a1f61...26b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd det samme, men forstår deg godt. Går aldri etter tynne gutter, selv om jeg ikke er spesielt stor selv, men har noe med at det ikke er så gøy når guttene er så tynne at man selv virker større enn man er.

Men jeg liker litt chubby gutter også da

Anonymous poster hash: d7e4e...367

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd det samme, men forstår deg godt. Går aldri etter tynne gutter, selv om jeg ikke er spesielt stor selv, men har noe med at det ikke er så gøy når guttene er så tynne at man selv virker større enn man er.

Men jeg liker litt chubby gutter også da

Anonymous poster hash: d7e4e...367

Jaa samme her, liker også litt chubby gutter.. også liker jeg følelsen når de er lengre enn meg, å føle meg liten og beskyttet. Men hvor viktig er det egentlig? Jeg skulle ønske jeg klarte å ikke bry meg om det..

TS

Anonymous poster hash: a1f61...26b

[Ferny]

Jaa samme her, liker også litt chubby gutter.. også liker jeg følelsen når de er lengre enn meg, å føle meg liten og beskyttet. Men hvor viktig er det egentlig? Jeg skulle ønske jeg klarte å ikke bry meg om det..

TS

Anonymous poster hash: a1f61...26b

Skjønner hva du mener. Det blir ikke helt det samme, men jeg er ganske høy - og føler meg svær ved siden av en fyr som er lav og spinkel. Selv om jeg er tynn selv. Det går greit at han ikke er høyere enn meg dersom han er ganske kraftig bygget, for da føler jeg med liksom feminin ved siden av han likevel.

Når det er sagt. Om du virkelig hadde hatt de rette følelsene, og vært skikkelig forelsket, så tror jeg ikke du hadde følt så mye på dette. Men dersom du ikke tiltrekkes nok av spinkle gutter, så er jo det en naturlig del av hele "følelsespakken" for personen, og da blir det nok vanskelig å falle ordentlig. Fysisk tiltrekning er jo viktig, uansett hva folk sier. Man kan godt tiltrekkes av det som ikke er objektivt attraktivt - men det må være attraktivt for deg! Er ikke noe galt med tynne gutter, men for deg er det ikke riktig. Sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det, men forstår godt hva du mener! Når jeg ser gutter med tynnere lår tenker jeg at jeg aldri hadde klart å være sammen med dem... Har store lår og mye former i tillegg til veldig dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: bfbe0...8dc

[Gjest Stjerner og planeter]

Han eg dater no er tynn. Vanlegvis går eg for store mannfolk, men han her har noko med seg som eg er betatt av.

Eg er frodig (og KG-feit) han er tynn, men med ein god del muskler. Når alt kjem til alt er det personlegheita som betyr noko.

[Gjest brutal_mann]

Jeg vet jeg er ufattelig overfladisk, og er egentlig flau over å skrive dette. Men tidligere datet jeg en gutt som virkelig var snill, god og en sånn type jeg vil være med. Men jeg er litt stor jente. Ikke kraftig, men jeg er 165 og har former. Han er litt over 170 høy, og virker som han kan ha vært litt seint utviklet for han har ganske "barnslig" utseende. Han er relativt tynn med litt muskler. Når det var bare oss klarte jeg stort sett å overse det og hadde det fint med han. Men blant venner og bekjente var jeg så redd for at folk skulle dømme, at de skulle tenke at jeg så stor ut og at vi ikke passet sammen.. Så til slutt gikk det ikke mer fordi det tæret sånn på selvtilliten min, og jeg ble bare mer og mer opptatt av trening og hva jeg spiste osv.

Noen som har opplevd det samme? Jeg savner han og skulle ønske jeg kunne være med han, men jeg tror ikke jeg klarer det.. Og jeg føler meg så ufattelig slem som bryr meg så mye om noe så ubetydelig.

Anonymous poster hash: a1f61...26b

Jeg gleder meg til den dagen jeg er så fantastisk og populær at jeg kan vrake mennesker jeg liker fra livet mitt.

[Gjest PTR]

ufattelig slem

Anonymous poster hash: a1f61...26b

Jeg er så glad for at jeg ikke er sånn her.

Dere som tenker sånn her, hvilke verdier har dere egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg er ufattelig overfladisk, og er egentlig flau over å skrive dette. Men tidligere datet jeg en gutt som virkelig var snill, god og en sånn type jeg vil være med. Men jeg er litt stor jente. Ikke kraftig, men jeg er 165 og har former. Han er litt over 170 høy, og virker som han kan ha vært litt seint utviklet for han har ganske "barnslig" utseende. Han er relativt tynn med litt muskler. Når det var bare oss klarte jeg stort sett å overse det og hadde det fint med han. Men blant venner og bekjente var jeg så redd for at folk skulle dømme, at de skulle tenke at jeg så stor ut og at vi ikke passet sammen.. Så til slutt gikk det ikke mer fordi det tæret sånn på selvtilliten min, og jeg ble bare mer og mer opptatt av trening og hva jeg spiste osv.

Noen som har opplevd det samme? Jeg savner han og skulle ønske jeg kunne være med han, men jeg tror ikke jeg klarer det.. Og jeg føler meg så ufattelig slem som bryr meg så mye om noe så ubetydelig.

Anonymous poster hash: a1f61...26b

Be han om å begynne å spise mer og du kan jo begynne å spise mindre. En dag blir du kanskje ikke så opptatt av hva andre synes istedenfor hva du selv synes. Du er ikke den første, og du blir ikke den siste som tenker slikt. For enkelte er de langt uti tredveårene før de oppdager, "oh! shit" det jeg synes er fint tenker bedre enn vennene mine.

Anonymous poster hash: 998a3...6e4

[Ferny]

Jeg gleder meg til den dagen jeg er så fantastisk og populær at jeg kan vrake mennesker jeg liker fra livet mitt.

En ting er å like noen. Men er man ikke tiltrukket av partneren, så er det meningsløst å være kjærester. Venner - ja... kjærester - nei.

ALLE har ytre preferanser. Man må jo føle at partneren er attraktiv som kjæreste. Blir for dumt å "ta til takke" med noen bare fordi man liker personligheten. Hvordan skal det forholdet bli i lengden?

Er noe annet om man faller for personligheten i så stor grad (...!!) at man forelsker seg til tross for ytre preferanser. Det har tydeligvis ikke trådstarter gjort.

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til den dagen jeg er så fantastisk og populær at jeg kan vrake mennesker jeg liker fra livet mitt.

Slik jeg leser innlegget hennes har hun litt lav selvtillit og tenker mye på hva andre tenker og mener. Det er ett tegn på at hun føler seg usikker. Ikke at hun føler seg fantastisk og populær.

Anonymous poster hash: fd610...dd1

[AnonymBruker]

Slik jeg leser innlegget hennes har hun litt lav selvtillit og tenker mye på hva andre tenker og mener. Det er ett tegn på at hun føler seg usikker. Ikke at hun føler seg fantastisk og populær.

Anonymous poster hash: fd610...dd1

Takk, det var akkurat det jeg skulle til å skrive Jeg er 17 år, og veldig usikker på meg selv. Ja, jeg KAN jo være med fyren - men jeg klarer aldri slå meg til ro og være 100% lykkelig med han når jeg så ofte får den ekle følelsen.

TS

Anonymous poster hash: a1f61...26b

[Gjest Dønn_ærlig]

Hva med å lage deg en mann i leire eller trolldeig? Men å være 17 år og ha slike tanker om menn så ender du opp alene..

[Gjest brutal_mann]

Slik jeg leser innlegget hennes har hun litt lav selvtillit og tenker mye på hva andre tenker og mener. Det er ett tegn på at hun føler seg usikker. Ikke at hun føler seg fantastisk og populær.

Anonymous poster hash: fd610...dd1

Som er grunnlaget for min sarkasme.

[AnonymBruker]

Som er grunnlaget for min sarkasme.

Utrolig dårlig bruk av sarkasme.

Hva med å heller hjelpe folk til å få bedre selvtillit, så de slutter å bry seg om hva venner mener og tenker?

Anonymous poster hash: fd610...dd1

[AnonymBruker]

Når jeg ser gutter med tynnere lår tenker jeg at jeg aldri hadde klart å være sammen med dem... Har store lår og mye former i tillegg til veldig dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: bfbe0...8dc

Bare for å orientere om realitetene, så er det normalt at jenter har større lår enn gutter! De kvinnelige formene våre - som vi skal ha - gjør at vi har en større fettprosent enn gutter/menn. Så jenter skal normalt være bredere over baken og over lårene enn menn. Om det skulle være noen tvil! Jeg tror noen av dere som skriver er såpass unge at dere ikke har fått helt inn at kjønnene er forskjellig skapt på den måten.

Jeg er selv en slank kvinne med former. Synes lårene mine er passe store. Og det gjør meg absolutt ingenting at de er større og rundere enn mannen jeg er sammen med. Tvert i mot er det fint med den kontrasten mellom oss!

Anonymous poster hash: 7e742...842

[AnonymBruker]

Hva med å lage deg en mann i leire eller trolldeig? Men å være 17 år og ha slike tanker om menn så ender du opp alene..

Slettes ikke sant. Jeg har alltid tenkt sånn, men fremdeles hatt gutter jeg passer perfekt med utseendemessig og personlighetsmessig. Nå jeg er sammen med en som ikke får meg til å virke feminin og liten når jeg står ved siden av han, og det elsker jeg!

Anonymous poster hash: d7e4e...367

[Xcase33]

Takk, det var akkurat det jeg skulle til å skrive Jeg er 17 år, og veldig usikker på meg selv. Ja, jeg KAN jo være med fyren - men jeg klarer aldri slå meg til ro og være 100% lykkelig med han når jeg så ofte får den ekle følelsen.

TS

Anonymous poster hash: a1f61...26b

Hvis fyren er jevngammel så er de fleste i den alderen små og tynne. Jeg hadde ikke engang kommet i puberteten da jeg var 17år. Noen er veldig sent utviklet....jeg fikk heller ikke dame fordi jeg var så sent utviklet, og grunnen var nok mye som du sier. spesielt mtp alderen.

Jenter er veldig tidlig utviklet og modne i 17\18års alderen ..er man en gutt på 17år som ikke har kommet i puberteten enda så skal man ha litt av en personlighet for å veie opp tror jeg :D

[AnonymBruker]

Ja, en ung mann kan jo bli kraftigere når han blir eldre. Det er ikke noe man alltid kan forutse, for noen er slanke typer livet ut. Men Leonardo di Caprio er eksempel på en som har forandret seg fra å være en tynn flis til å bli bred som en låvedør.

Anonymous poster hash: 7e742...842

[AnonymBruker]

Takk, det var akkurat det jeg skulle til å skrive Jeg er 17 år, og veldig usikker på meg selv. Ja, jeg KAN jo være med fyren - men jeg klarer aldri slå meg til ro og være 100% lykkelig med han når jeg så ofte får den ekle følelsen.

TS

Anonymous poster hash: a1f61...26b

Ærlig sak det, men håper for din egen del at du vokser slikt av deg. Det går egentlig ikke på kjæreste, men hele tanken om at andre dømmer deg. Det å være trygg på seg selv er veien til lykke.

Anonymous poster hash: 1394c...e0b